Viten + Snakkis

Vibeke Telle-Hansen og Mari Myhrstad Programlederne Stig og Hallvard har tatt blodprøver som viser for høyt kolesterolnivå. I denne episoden forteller forskere på samfunnsernæring, Vibeke Telle-Hansen og Mari Myhrstad, oss mer om hva kolesterol er for noe og hva høyt kolesterol kan føre til. Du får vite mer om hvordan ulike matvarer påvirker kolesterolnivået og konkrete råd for hvordan redusere kolesterolet. Vibeke og Mari har også analysert kostholdet til programlederne, og de får utlevert kostholdsråd som begge skal følge i fire uker. Kolesterolprøve Om fire uker skal de måle kolesterolet på nytt og se om kostholdsrådene har hjulpet. Vil de klare å følge kostholdsrådene? Og vil kolesterolnivået senke seg på kun fire uker? Her er kostholdsrådene Stig og Hallvard skal følge i fire uker (pdf). Les mer: Helsedirektoratets kostholdsråd En alkoholenhet Hvor mye du drikker regnes i alkoholenheter. For deg med høyt kolesterol eller høye triglyserider: Kostholdsråd ved høye blodlipider. Helsenorge.no

Aadne Aasland I denne episoden blir du bedre kjent med Ukraina. Stig og Jeff har fått besøk av Nataliya Yeremeyeva fra Ukraina som tar en master på OsloMet og NIBR-forsker Aadne Aasland som kjenner landet godt og har flere forskningsprosjekt på gang i landet. I tillegg til å bli kjent med landet får du høre om det kommende presidentvalget og om lokaldemokratiet. Til slutt kommer de også inn på de høyreradikales innflytelse i politikken. Les mer om Ukraina: Artikkel om lokaldemokrati i Ukraina: https://tidsskriftet-nof.no/index.php/noros/article/view/1325 Serhii Plokhii er historiker ved Harvard og har skrevet flere bøker om nyere ukrainsk historie: https://history.fas.harvard.edu/people/serhii-plokhii https://www.adlibris.com/no/sok?q=serhii+plokhy&pn=2&ps=12 Anne Applebaum er journalist og historiker og har skrevet flere bøker om Ukraina: https://www.amazon.com/Anne-Applebaum/e/B001IQULQSevt. https://www.goodreads.com/author/list/64761.Anne_Applebaum OsloMet prosjekt i Ukraina Prosjekt 1: https://kommun

The student-led startup, Cozin, is all about saving lives. 3 billion people in the world are exposed to lethal gases from solid fuel. This is gases that might be hard to detect, but technology can help. Cozin is a new kind of sensor which can be installed in homes and can detect dangerous levels of carbon dioxide in the air. The sensors can be set up in networks and warn through wearables, toys or other ways. In this episode we talk with Assistant Professor George Anthony Giannoumis and master student Musoro King Asa Tamugri about the Cozin project, how it all got started, how it is build on universal design principles, how it is being developed and the future of Cozin. Read more here: Mozambique Norway Accessibility Project Mozambique Norway Accessibility Project on Facebook Anthony on Facebook facebook Anthony on Twitter OsloMet International Summer School

«Digitalisering» er utvilsomt en snakkis, men hvordan ser digitalisering i norsk arbeidsliv egentlig ut? Hvordan endrer apper og roboter folks arbeidshverdag, og hva bør du og jeg gjøre for å håndtere et arbeidsliv som endres, vris og vrenges av ny teknologi? AFI-forskerne Arild H. Steen og Anders Underthun har nylig utgitt rapporten Digital omstilling i arbeidslivet - en rapport fra fire bransjer, der de har studert hvordan ny teknologi preger arbeidshverdagen og arbeidsorganiseringen innen kommunal hjemmesykepleie, forsikring, busstransport og skatteforvaltning. I denne episoden av Viten og snakkis diskuterer de to dette nye arbeidslivet med professor Laurence Habib, som er instituttleder ved Institutt for Informasjonsteknologi her på OsloMet. Hun skrev nylig en kronikk i Dagens Næringsliv der hun skisserer hva du som arbeidstaker kan gjøre for å overleve robotene på arbeidsplassen. Referanser: Kronikken til Laurence finner du her: https://www.dn.no/teknologi/laurence-marie-anna-habib/teknologi/robo

Jula for 100 år siden var alt annet enn god for mange familier i Norge. Den grufulle influensapandemien Spanskesyken hadde allerede krevd mange liv gjennom høsten, og ved juletider skylte en ny bølge med dødsfall over landet. Svenn-Erik Mamelund I 20 år har samfunnsgeograf og AFI-forsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet studert Spanskesyken. Viten og snakkis snakket med ham i romjula i fjor, da han sto på startstreken til 100-årsmarkeringen for influensaen. Så hva tenker han nå, ett år og utallige foredrag og intervjuer seinere? Hvordan har det store 100-års-året gått? Vi kan røpe så mye som at det har vært et hektisk, lærerikt og ikke minst gripende år for Dr. Mamelund. Og hvis du lurer på hvordan det går til at en forsker faller så pladask for ett tema at han gir det over 20 år (og sannsynligvis 20 til) av sitt liv, får vi svar på det også. Vil du vite mer? Her er en fersk populærvitenskapelig artikkel fra forskeren på nettstedet norgeshistorie.no: https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mel

I dagens episode snakkar vi om podkast med radio- og podkast-ekspert Tine Eide. Tine underviser i radio på journalistikkudanninga til OsloMet og har tidligare vunne prisen «Årets radiotalent» under Prix Radio. I tillegg til å undervise på OsloMet lagar Tine nisjepodkast for barn og radioinnslag på NRK P2. Meir om Tine sine prosjekt: www.fortellmegom.com www.tilkolon.com Reiseserien på NRK radio: https://radio.nrk.no/sok?q=tine%20eide

Mimi Tronrud Svele, Oda Skrøvseth Tranulis, Selma Golic og David Møller tar en bachelorgrad i sosialt arbeid og har i høst fått være med på et forskningsprosjekt om forbrukslån. I Norge har 16 % av befolkningen problemer med å klare en uforutsett utgift på 10 000 kroner (Levekårsundersøkelsen 2018). Enkle løsninger som dyre forbrukslån, sms-lån og lite gjennomtenkt pengebruk fører til at forbruksgjelden i Norge øker, men er dette et problem? Og hvorfor er det så vanskelig å snakke om personligøkonomi?

Det er kjent at innvandrere og barn av innvandrere ikke kommer like lett inn i arbeidsmarkedet som majoritetsbefolkningen. Men viste du at i enkelte yrker er det mindre diskriminering enn andre? Håvard Helland I denne episoden snakker vi med professor Håvard Helland om yrkene som beskytter mot diskriminering. Kronikk: Profesjonsutdanninger som integreringsmekanismer

Jannicke Heyerdahl-Larsen og Bjørn Gunaketu Kjønnstad underviser i empatisk og oppmerksom kommunikasjon på OsloMet. Intensjonen er å bidra til at kommunikasjonen skaper god kontakt mellom mennesker heller enn å bli et stengsel. Det er viktig både i arbeids- og privatlivet. Alt kan sies når det sies på en god måte. Men hvordan få dette til? Det handler om å være trygg på seg selv, være til stede og lytte til den andre. Det fine er at alt dette kan læres. Empatisk og oppmerksom kommunikasjon, 10 studiepoeng, 1 semester, samlingsbasert, deltid. Introduksjon til Empatisk kommunikasjon. https://www.youtube.com/watch?v=aC7Y60Oo0c4

Øyvind Lockertsen Øyvind Lockertsen holder på med en doktorgrad i helsevitenskap der han forsker på aggresjon og vold i akuttpsykiatriske avdelinger. I dag vurderer ofte helsepersonell risikoen for vold med et utenfra-perspektiv.  Øyvinds forskning viser imidlertid at man ved å inkludere pasientene og spørre direkte om de selv tror de utgjør en trussel kan gjøre en bedre risikovurdering. I dagens episode lærer vi mer om akuttpsykiatrien og pasienters egenvurdering.

Det er veldig vanlig å grue seg til å føde, men for noen går det over i fødselsangst. Hvor mange sliter med dette? Og hva bør du gjøre hvis du er veldig redd for å føde? Lena Henriksen -Når du er kjemperedd produserer du masse stresshormoner, og de samarbeider ikke så bra med fødselshormonene, sier førsteamanuensis og jordmor Lena Henriksen ved OsloMet. Hun har i denne ukens podkast mange gode råd for å unngå å få fødselsangst. Et av rådene er å be fagpersoner om hjelp, ikke Google.    Henriksen er en av flere forskere bak en fersk studie blant over 2.000 gravide kvinner på fem ulike sykehus i Norge. Ønsket de seg keisersnitt eller vanlig fødsel, og hva endte de opp med til slutt? Hvor mange av dem hadde fødselsangst? Les mer om fødselsangst og keisersnitt her: M. Lukasse, S. Vangen, P. Øian, M. Kumle, E.L. Ryding, B. Schei Childhood abuse and fear of childbirth—a population-based study Birth. 2010 Dec;37:267-274 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21083717 EML Løvåsmoen, MN. Bjørgo, M. Lukasse,

We have invited Professor Erika Gubrium, President Curt Rice and guest researcher Howard Karger to talk about the US midterm elections. The glass ceiling didn´t break in 2016, but this year we see more women voted into the House. How important is this? And what about all the people who have been shamed? It takes time to mobilize people who have been shamed, Erika points out looking ahead to the 2020-election and how the Democrats can win. Looking ahead our guests think Trump has a pretty good chance in 2020. What do you think?

Tone Dahl Michelsen og Karen Synne Groven frå OsloMet har saman med Einar Aadland skrive bok om korleis håndtere etiske problemstillingar i kvardagen til fysioterapeutar og ergoterapeutar. Etikk handlar ikkje kun om liv og død, men om ein rekke store og små valg ein må ta i kvardagen. I denne episoden snakkar vi om korleis etikk kan brukes som eit verktøy og Einar introduserar oss for ein enkel modell som vi alle kan nytte.   Meir om boka "Profesjonsetikk i ergoterapi og fysioterapi" hos Samlaget: https://samlaget.no/products/profesjonsetikk-i-ergoterapi-og-fysioterapi    

Årets fredspris gikk til den kongolesiske gynekologen Denis Mukwege og IS-overlevende Nadia Murad for deres kamp mot krigsforbrytelser. Kunngjøringen har gitt oss innblikk i grusomme historier om overgrep i områder med konflikter. Hvordan skal vi snakke med barna våre om dette? Hva får barna med seg og hvordan kan de forstå seksuelle overgrep? I denne episoden snakker vi med Ragnhild Dybdahl som har forsket på kvinnelige krigsofre i Bosnia og Kari Sjøhelle Jevne som vet mye om hvordan man snakker med barn om vanskelige temaer. Les mer: Professor Soilikki Vettenranta, Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU, har skrevet boka: Krig og katastrofer i media – De unges møte med brutale nyheter. Hun gir tips og råd om samtaler her: https://forskning.no/partner-barn-og-ungdom-media/snakk-med-barna-om-krig-og-katastrofer/362842 Redd Barna; Se, hør og tro barna: https://www.reddbarna.no/jegerher/kampanjenyheter/se-hoer-og-tro-barna Råd for å snakke med barn om skremmende nyheter:

Studentprest Halvor Berg Hovind Onsdag 10. oktober er verdensdagen for mental helse. I denne episoden snakker vi med Studentprest Halvor Berg Hovind om mental helse. Hvordan skal vi snakke sammen når livet ikke er optimalt og hvordan har studentene det? Oppfordringen er tydelig: Vær rause med hverandre! http://www.verdensdagen.no/

Det er den tiden på året, igjen. Høstferie! Og vi spør oss igjen: trenger vi høstferie? hvorfor skal vi ha ferie nå? hva skal vi gjøre med ungene? Siden podkastgjengen har tatt høstferie sender vi i dag en reprise. 6. oktober 2017 snakket vi med stipendiat Sissil Lea Heggernes om denne ferien som kommer plutselig på oss.

Åsmund Hermansen Sliter du med statistikk? Lurer du på hvorfor meningsmålingene bommet da Trump vant presidentvalget? I denne episoden av Viten og snakkis forklarer førsteamanuensis Åsmund Hermansen hva du må vite for å forstå statistikk.

Eirik Christopher Gundersen Eirik Christopher Gundersen er filosof og har nettopp tatt en doktorgrad der han undersøker de moralske pliktene til fosterforeldre og ansatte i barnevernsinstitusjoner. Hva ligger i begrepet "barnets beste", og har fosterforeldre plikt til å handle til barnets beste? Gjelder forpliktelsene til foreldre også de som ivaretar barn på oppdrag fra staten? Er det greit med 3 måneders oppsigelsestid for fosterforeldre hvis vi legger barns beste til grunn? I denne episoden forklarer Eirik en filosofs innfallsvinkel til disse store spørsmålene. For videre lesning: Avhandlingen: https://skriftserien.hioa.no/index.php/skriftserien/article/view/603/116 Et lite utvalg av relevant bakgrunnslitteratur: https://press.princeton.edu/titles/10385.html http://www.oxfordscholarship.com/view/10.1093/acprof:oso/9780199590704.001.0001/acprof-9780199590704 https://onlinelibrary.wiley.com/toc/14685930/2018/35/S1 http://www.hup.harvard.edu/catalog.php?isbn=9780674004238&content=reviews

Norsk strikkehistorie Vi bruker alle strikkede klær, alt fra ullundertøy og strikkegensere, til t-skjorter og collegegensere, men vet vi noe særlig om strikkehistorien? Forbruksforsker Ingun Grimstad Klepp ved SIFO på OsloMet har skrevet en bok sammen med Tone Skårdal Tobiasson om norsk strikkehistorie. Når begynte man å strikke? Hvordan ble strikkingen “norsk”? Og hvorfor er det så få menn som strikker? Dette er bare noe av det Grimstad Klepp gir deg svar på i denne podkasten. Les mer: Boklansering: Norsk strikkehistorie Facebook: Norsk strikkehistorie Kronikk: Strikking – vår bortgjemte nasjonale stolthet

Alt kan analyseres – også ingrediensene som inngår i det å være kul. Dr. Ingrid M. Tolstad, som i dag forsker på innovasjon og kreativitet ved Arbeidsforskningsinstituttet, befant seg en gang tidlig på 2000-tallet i Williamsburg, iført nesnalobber. Hun var egentlig på jakt etter folk som drev med lo-fi-musikk, men på sin vei snublet hun over KULHET i stedet. – Og godt var det, for hadde jeg dratt til New York og aktivt oppsøkt «kulhet» hadde jeg neppe funnet det, forklarer forskeren. Første bud for ekte hipstere er nemlig å nekte for å være hipster – og hipstere er egentlig ikke kule. Forvirra? Bli med videre inn i kulhetens labyrint i denne ukas Viten+Snakkis-podcast. Masteroppgaven til Ingrid finner du her: https://www.duo.uio.no/handle/10852/16577 Mer om forskergruppa Innovasjon og virksomhetsutvikling finner du her: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/innovasjon-virksomhetsutvikling