Littpod

Med Ebba Witt-Brattström og Anemari Neple. Edith Södergran (1892–1923) er en nærmest mytisk skikkelse: Hun skrev poesi på en måte ingen andre hadde skrevet før henne. Diktene hennes er blitt beskrevet som livsbejaende og fulle av dødslengsel, ekstatiske og lavmælte, ironiske og patetiske. Södergran ble den første modernisten i svenskspråklig diktning, og til tross for hennes korte liv og få utgivelser har hun satt dype spor i nordisk litteratur. Vi har invitert den svenske forfatteren og litteraturviteren Ebba Witt-Brattström og vår husakademiker Anemari Neple til å diskutere Södergrans liv, verk og ettermæle. Samtalen ledes av Fredrik Hagen. Lyrikksalong er støttet av Fritt Ord, Hordaland fylkeskommune og Litteraturhuset.

Hva er det med Knausgårds bøker som har så enorm appell? Karl Ove Knausgårds megalomane bokprosjekt, der han over 3600 sider skriver sitt liv ned til de minste detaljer og tvangstanker, har gitt gjenklang hos lesere over hele verden. Mottakelsen av hans bøker og forfatterskap er av et kaliber som overgår alt annet i norsk samtidslitteratur. Hva er det med bøkene som har så enorm appell? Leses han annerledes i utlandet enn i Norge? Vi har invitert Ebba Witt-Brattström, Annette Orre og Henrik Keyser-Pedersen til en samtale om Min kamp som litterær eksportvare. Møteleder: Frode Saugestad.

Psykologene Peder Kjøs og Frode Thuen i samtale med forfatter Therese Lund Stathatos om mor- og datterforhold. Opplev to av Norges mest anerkjente psykologer, Peder Kjøs og Frode Thuen, i en engasjerende samtale med forfatter Therese Lund Stathatos. I den kritikerroste romanen Min ulydige mor møter vi en kvinne som etter en formende opplevelse som barn bryter med normene som mor og jakter et ukonvensjonelt liv. I denne spennende og nyttige samtalen lærer vi hvordan vi ser på kvinner som velger utradisjonelt. Vi stiller spørsmålet om hva som gir oss mest frihet – et «normalt» eller et «unormalt» liv? Alle har en drøm om å gjøre noe enestående i livet. Hvilken pris har det å følge drømmen? Og hva sier litteraturen og psykologien om kvinner som velger annerledes? Dette er pensum for livets skole.

Mari Grydeland og Jan Zahl i samtale med Silje Stavrum Norevik. I småbarnsfasen bruker man så mye energi på den nye kroppen at det blir veldig lite energi igjen til de to andre kroppene. Når skal man for eksempel ha seg og hvor skal ungen være mens man har seg?, spør journalist og forfatter Jan Zahl. Sammen med Mari Grydeland har han skrevet romanen Vi kan godt få barn. Den handler om Erle og Frank som lenge har levd et bekymringsløst og barnefritt liv. Men så får Frank lyst på barn. De oppdager raskt at å få barn slett ikke er noen vitamininnsprøyting for hverken karriere, parforhold eller sexliv.

Mesterkurs med Cecilie Løveid. Litteraturhuset har invitert våre mest anerkjente forfattere til å snakke om sin metode for skjønnlitterær skriving. Arrangementsrekken er for deg som selv skriver, som ønsker å skrive, eller bare er interessert i den kreative prosessen. Cecilie Løveid regnes som en av de mest betydningsfulle lyrikerne i norsk litteratur, og er en av våre mest prisvinnende og fornyende samtidsdramatikere. Nå kommer hun til Litteraturhuset for å fortelle om sin litterære metode. Etter foredraget åpnes det for spørsmål og samtale med publikum.

Med Sølvi Wærhaug, May Grethe Lerum, Tonje Tornes og Inger Merete Hobbelstad. Langt tilbake i tiden, for mange hundre år siden, vandret Tengel den Onde ut i ødemarken for å selge sin sjel til Satan. Han ble stamfar til Isfolket… Slik starter bokserien til Margit Sandemo, Sagaen om Isfolket, som skulle bli solgt i millioner av eksemplarer, og bli mange unge leseres litterære oppvåkning (for ikke å snakke om seksuelle). Da Margit Sandemo høsten 2018 forlot denne verden, ble hun hedret med flotte minneord, men hennes bøker fikk aldri anerkjennelse fra litteratene. Vi tar en nærmere titt på Sandemos legendariske hovedverk.

Med Einar Duenger Bøhn, Heine A Holmen og Espen Gamlund. Alle har vel fra tid til annen lurt på hva som er meningen med livet. Dette spørsmålet har opptatt filosofer i århundrer, og de har formulert veldig ulike svar. Er meningen knyttet til forestillingen om en Gud? Er det å forplante seg? Eller å realisere seg selv? Er meningen med livet forbundet med døden? Finnes det i det hele tatt noen mening, eller må vi skape den selv? Professor i filosofi ved UiA, Einar Duenger Bøhn, arbeider for tiden med en bok om meningen med livet. Han er også opptatt av transhumanisme og kunstig intelligens. Han møter førsteamanuensis i filosofi ved UiT, Heine A Holmen, som blant annet forsker på livsfilosofi, til en samtale om meningen med livet. Kanskje får vi endelig svaret på dette livsviktige spørsmålet? Samtalen ledes av Espen Gamlund.

Norsk samtidslitteratur blir ofte karakterisert som introspektiv, angstridd og dyster. Litteraturhistorien er preget av alvorstunge typer: Ibsen, Hamsun og Undset. Er vi nordmenn rett og slett humørløse? Eller er det van bare vanskelige å ta humor på alvor? Vi gjentar fjorårets store suksess og inviterer til en samtale om humor i norsk samtidslitteratur. Hva kreves det av litteratur for at den skal være morsom? Med Sigrid Bonde Tusvik, Knut Nærum, Kyrre Andreassen og Nina Lykke.

Med Sebastian von Hofacker og Emelinn Bråtane. Sebastian von Hofacker er anestesilege og palliativmedisiner med mange års erfaring med de aller sykeste. Han møter sykepleier og nå lege i Finnmark, Emelinn Bråtane, som har erfart dødens tilstedeværelse i eget liv personlig og profesjonelt. De vil dele erfaringer og refleksjoner om døden i en medisinsk verden: Kan man generalisere døden, eller er den ulik for alle? Hva er den gode døden, og for hvem? Hva skal legene bidra med, når er det legens jobb å si «stopp»? Hva er allmennlegens oppgave, hvordan bør kreftleger og palliativmedisinere tenke, og når er hjemmedød en god løsning?

Åpent kurs for etterlatte og deres hjelpere med Atle Dyregrov og Kari Dyregrov, professorer og nestorer innen sorgarbeid. Kurset innledes av en etterlatt som forteller fra sin personlige tapshistorie. Kurset er for alle som har mistet en som står dem nær, enten det er barn, ungdom eller voksne, og deres sosiale nettverk og hjelpere. Her gis det konkrete og praktiske råd om hvordan man kan leve best mulig med smertefulle tap, og hvordan være til støtte og hjelp som venn, fagperson og lignende.

Med Ingvild Torsen, Steinar Bøyum og Espen Gamlund. Se for deg Tidemand og Gude sitt Brudeferden i Hardanger. Er dette bildet vakkert fordi det er behagelig å se på, eller er det behagelig å se på fordi det er vakkert? Dette spørsmålet står sentralt innenfor estetikk, som er en filosofisk refleksjon over smak og skjønnhet. Finnes det en objektiv standard for skjønnhet, eller er det kun et spørsmål om smak og behag? Og kan smak i så fall diskuteres? Førsteamanuensis i filosofi ved UiO, Ingvild Torsen, arbeider med estetikk, og denne kvelden møter hun UiB-professor Steinar Bøyum til en samtale om skjønnhet – kanskje med et håp om å finne svar på disse spørsmålene. Samtalen ledes av filosof Espen Gamlund.

Hvilke poetiske utgivelser har gjort seg mest bemerket i året som har gått? Og hvilke er de beste? Hvilke trender og tendenser kan man lese av forlagenes utgivelseslister, ja, hvordan står det egentlig til med norsk poesi for tiden? Vi oppsummerer poesiåret 2018. I panelet: Henning Bergsvåg, Eirik Vassenden og Oda Vige Helle. Fredrik Hagen leder samtalen.

Med Kristina Leganger Iversen og Mathias R. Samuelsen. USA er et splittet land: Nyhetene er falske, sannhet er løgn og løgn er sannhet. Hvordan kan man da skrive poesi? Skal man sky det politiske, eller ta det inn over seg? Og hvilken rolle kan sentrallyriske temaer som lengsel og sorg spille i et slikt klima? For første gang på nesten et halvt århundre utgis det i år en antologi med ny amerikansk poesi på norsk. En av bokens redaktører, Mathias R. Samuelsen, kommer sammen med litteraturviter, poet og gjendikter Kristina Leganger Iversen for å snakke om amerikansk poesi og hvorfor vi burde lese den. Fredrik Hagen leder samtalen. Lyrikksalong er støttet av Fritt Ord, Bergen kommune og Litteraturhuset.

Om den nyeste boken og sitt litterære prosjekt. Fortellingen om Arvid Jansen er forfatteren Per Pettersons livsverk. Allerede i debutboken møtte vi Arvid som en følsom, ung gutt. Da Petterson vant Nordisk råds litteraturpris var det for Jeg forbanner tidens elv, en bok om Arvids vei inn i voksenlivet og den senere skilsmissen. Når han nå kommer med en ny Arvid Jansen-roman, Menn i min situasjon, er det knyttet stor spenning til utgivelsen. Vi har invitert forfatteren til en samtale om den nyeste boken og hans litterære prosjekt. Intervjuer: Tormod Haugland.

Sigvart Dagsland ser på Griegs hårlokk. Sigurd Sverdrup Sandmo fra KODE inviterer til samtaler om utvalgte gjenstander fra museets store samlinger. I dag har vi hentet en liten skatt fra Troldhaugen: den sølvgrå hårlokken en bergensk frisør tok vare etter å ha klippet en syk og avkreftet Edvard Grieg for siste gang i 1907. Hva tenkte denne mannen da han så Grieg tusle ut døren mens han selv strakte seg etter kost og feiebrett? Hva slags små øyeblikk oppleves historiske i dag? Til den siste samtalen i denne serien har vi med oss artisten Sigvart Dagsland, som var i en alvorlig bilulykke sist vinter. Kan Griegs hårlokk si noe om skjørheten i våre egne liv, eller om hvordan vi husker andres? Serien er kuratert av Sigurd Sverdrup Sandmo og Line Daatland.

Mesterkurs med Tomas Espedal. Litteraturhuset har invitert våre mest anerkjente forfattere til å snakke om sin metode for skjønnlitterær skriving. Arrangementsrekken er for deg som selv skriver, som ønsker å skrive eller bare er interessert i den kreative prosessen. Tomas Espedal er mest kjent for sine genreutfordrende og selvbiografiske romaner, som han har vunnet en rekke priser for. Denne høsten er han aktuell med romanen Elsken. Nå kommer han til Litteraturhuset for å fortelle om sin litterære metode.

Oversetter Pål H. Aasen foredrar om Rebecca Solnits stil. Den amerikanske forfatteren Rebecca Solnit (f. 1961) er kjent for sin originale og kritiske essayistikk om samfunnsaktuelle tema. I bøker som Menn forklarer meg ting og Alle spørsmåls mor har hun diskutert tema som trakassering og undertrykkelse, og hun er blant annet kjent for å ha funnet opp begrepet mansplaining. Denne høsten er Solnit aktuell på norsk med boken Å gå seg vill. En felthåndbok. Med sin litterære oppfinnsomhet og særegne stil viser hun hvor tøyelig det engelske språket kan være. Å oversette Solnits engelsk blir derfor spesielt krevende. Er engelsk et vanskeligere språk enn du tror? Oversetter Pål H. Aasen foredrar om Rebecca Solnits stil, og møter deretter oversetter og kritiker Espen Grønlie til samtale. Oversatt blir arrangert med støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) og Norsk Oversetterforening (NO).

Panelsamtale med Knut Vikør (UiB), Anne Bang (UiB) og Magnus Halsnes (UiB). Kva er det med Saudi-Arabia? Drapet på den regimekritiske journalisten Jamal Khashoggi har reist internasjonal fordømming mot Saudi Arabia. I kjølvatnet av drapet har kritikken mot landet auka. Er det noko som kan utfordra kongefamiliens makt? Kontrastane er tilsynelatande mange i dette landet: På den eine sida er det ein velståande oljeøkonomi, ein strategisk alliert med USA og medlem i både G-20 og FNs menneskerettsråd. Samtidig er landet eit eineveldig monarki med ein svært konservativ form for islam. Statstyret er stadig skulda for alvorlege menneskerettsbrot. Landet har ekstraordinært høge militærutgifter og det er ein av verdas største våpenimportørar, med hendene inn i fleire regionale konflikter - ikkje minst Jemen. Ei spenning mellom det tradisjonelle og det moderne pregar landet. Korleis kan landets historiske utvikling hjelpe oss til å forstå dette komplekse landet i dag? Kva rolle spelar Saudi-Arabia i regionen? Og kv

Med kvartettgjest Susanne Hedemann Hjorth. Kritisk kvartett er Litteraturhusets faste forum for litteraturkritikk. Panelet består av Elisabeth Frøysland Pedersen, Eirik Vassenden og Frode Helmich Pedersen. Hver gang får de besøk av en ny gjest, og tar opp fire bøker til kritisk og begeistret diskusjon. Den kritiske kvartetten gir en annerledes litteraturkritikk der den livlige kafésamtalen løftes opp på podiet og gjøres tilgjengelig for et større publikum. Denne gangen diskuterer kvartetten følgende bøker: Didier Eribon: Hjem til Reims Per Petterson: Menn i min situasjon Steffen Kverneland: En frivillig død Sumaya Jirde Ali: Melanin hvitere enn blekemiddel

Med Susanne Skogstad, Oda Malmin og Lars Svisdal. Tomrommet rommer et fravær. Noe eller noen som mangler. Som ikke tar plass og gjør seg gjeldende. Etterlatte kan oppleve et tomrom etter den som ikke lever lenger. Andre kjenner at deres eget liv tappes for mening og fylles av et tomrom når de møter motgang. Vi har invitert tre debutanter til en samtale om hvordan tomrom spiller en rolle i bøkene deres. Med: Susanne Skogstad (Svartstilla), Oda Malmin (Steinauge) og Lars Svisdal (Seg til inkjes). Intervjuer: Muna Jibril.