Littpod

Bernhard L. Mohr og Geir Hønneland møter Martin Paulsen til samtale. Mediedekningen av Russland handler i stor grad om storpolitikk og forholdet mellom Putin og vestlige statsledere. Samtidig gjør den geografiske avstanden og språkbarrierene at det kan være vanskelig for oss her i Norge å forstå hvordan innbyggerne i Russland opplever landets utvikling gjennom de siste par tiårene. Hvilke tanker har russerne om framtiden? Bernhard L. Mohr har jobbet i Moskva og skriver en bok om hva hans tidligere kollegaer tenker om landets utvikling. Geir Hønneland er direktør ved Fridtjof Nansens Institutt og har forsket på Russland i tre tiår. Hans siste prosjekt handler om forholdet mellom indiviet og staten i dagens Russland. De blir intervjuet av Martin Paulsen (UiB).

Med Sondre Bjaberg og Silje Stavrum Norevik. Den deltakende pappaen har blitt vanligere i barnefamiliene: En pappa som kjenner ungenes hverdagsliv, som vet hva de liker å ha på matpakken og som kan snakke med dem om følelser. Den fraværende pappaen som kom sent hjem fra jobben og som sov middagshvil på sofaen med avisen, er derimot en saga blott. Eller? Det er fortsatt få fedre som tar ut mer pappaperm enn sine tilmålte uker og kvinner tar den største andelen av husarbeidet. Hva slags forventninger har vi til den moderne pappa, og hva skal til for å fylle den nye farsrollen best mulig? I høst var barnehagelærer og barnebokforfatter Sondre Bjaberg mentor for flere fedre i programserien Verdens beste pappa på NRK. Han kommer til Foreldrerådet for å samtale med kritiker, journalist og småbarnsmor Silje Stavrum Norevik.

Jan Kristoffer Dale og Kyrre Andreassen møter Jonas Bals til samtale. Stadig mer av arbeidslivet foregår stillesittende, gjerne foran en skjerm. Hva gjør dette med vårt forhold til det fysiske arbeidet? Og hva gjør det med vårt syn på håndverkeren? I høst debuterte Jan Kristoffer Dale med novellesamlingen Arbeidsnever, som fikk svært mye positiv oppmerksomhet. I høst kom også Kyrre Andreassen med romanen Forøvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges, som ble nominert til Brageprisen. Hver på sin måte stiller de presise diagnoser av et samfunn hvor det manuelle arbeidet og håndverket blir usynliggjort og mister sin status. De møter malersvenn, litteraturkritiker og Ap-politiker Jonas Bals til samtale.

Med regissør og serieskaper Erik Richter Strand og skuespiller Ellen Birgitte Winther. I januar hadde den norske dramathrilleren Valkyrien premiere på NRK. Sven Nordin spiller den desperate legen som starter en illegal undergrunnsklinikk på nedlagte Valkyrien stasjon i Oslo. Forventningene til serien var store, og over 900 000 nordmenn fikk med seg premieren. Men hvordan ble den til? Regissør og serieskaper Erik Richter Strand og skuespiller Ellen Birgitte Winther forteller om skrivingen, innspillingen og klippingen av NRKs storsatsing. Samtaleleder er Henrik Hylland Uhlving.

Med Yngve Nedrebø og Jan H. Landro. Arkivloven slår fast ansvaret for å sikre en total samfunnsdokumentasjon. Virkeligheten er dessverre en helt annen! Sentrale kilder er borte, arkivene har hull og enkeltdokumenter er forsvunnet. Skyldes dette uhell og slurv, eller er det bevisst fjerning av kompromitterende informasjon? Uansett, dette svekker arkivenes troverdighet og gjør dem mindre egnet som grunnlag for beskrivelse av vårt samfunn. Hør statsarkivar Yngve Nedrebø fortelle om sine avslørende funn i samtale med Jan H. Landro.

I samtale med Berit Bareksten og Gunnar Staalesen. Amalie Skram-selskapet, i samarbeid med Litteraturhuset, inviterer til forfattersamtale i etterkant av selskapets årsmøte. I 2007 mottok Linn Ullmann (f. 1966) Amalie Skram-prisen. Vi gleder oss til å møte henne igjen etter 10 år, i samtale med Berit Bareksten og Gunnar Staalesen om sitt forfatterskap. Ullmann debuterte med romanen Før du sovner i 1998, og har til sammen skrevet seks kritikerroste romaner. For sin siste roman, De urolige (2015), ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2016, hun mottok P2-lytternes romanpris 2016 og ble nominert til Kritikerprisen 2015.

Med Nina Brochmann, Ellen Støkken Dahl og Marie Amdam. Hva er forskjellen på vulva og vagina? Er de store kjønnsleppene alltid større enn de mindre? Og hvis tappen på klitoris bare er toppen av isfjellet, hvordan ser resten ut? I anledning Kvinnefestivalen 2017 har vi invitert medisinstudenter og forfatterne bak boka Gleden med skjeden, Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl, til å bedrive litt folkeopplysning om det vidunderlige, underlige underlivet. NRKs bokanmelder sa: Too much information!. Vi sier: Gi oss mer!. Marie Amdam intervjuer Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl på scenen.

Hva er det som får helt vanlige norske gutter til å ta steget over i en islamistisk terrororganisasjon? Hva er det som får helt vanlige norske gutter til å ta steget over i en islamistisk terrororganisasjon? Det er spørsmålet Demian Vitanza stiller i sin roman av året, Dette livet eller det neste, som bygger på samtaler han har hatt med en ung norskpakistaner som per i dag soner åtte år for deltakelse i en terrororganisasjon. Adel Khan Farooq har tidligere laget dokumentarfilm om radikal islamisme, og i debutromanen Mine brødre utforsker han nettopp radikaliseringsprosessen litterært. De to møtes til en samtale om oppvekst, tro og tilhørighet.

Med Anemari Neple, Tone Hødnebø og Fredrik Hagen. Det er noe romantisk ved historien til Emily Dickinson: den ukjente poeten som lever et anonymt liv for først å bli anerkjent som et geni etter sin død. Mange leter i Dickinsons dikt etter spor fra hennes eget liv, som om det var livet hennes som var det egentlige diktet. Men man trenger ikke biografiske tilskudd for å lese Dickinson. Hennes lyrikk er fremdeles vakker og tilgjengelig, over hundre år etter det ble skrevet. Litteraturviter Anemari Neple foreleser om Dickinsons liv og virke, og om resepsjonen av hennes verk etter hennes død. Forfatterskapet blir videre diskutert i samtale med Dickinsons norske gjendikter Tone Hødnebø. Moderator er Fredrik Hagen. Lyrikksalong er støttet av Fritt Ord og Litteraturhuset i Bergen.

Hvordan ville vi selv taklet det om samfunnet slik vi kjenner det brøt sammen? Nesten daglig blir vi servert skremmende, gripende og til dels uforståelige bilder fra andre deler av verden, hvor krig, terror og ødeleggelser er blitt hverdagslig for mennesker som inntil nylig levde i fred og velstand. Hvordan ville vi selv taklet det om samfunnet slik vi kjenner det brøt sammen? I vårens roman Et uoverskuelig mørke utforsker forfatter Håvard Syvertsen et Oslo etter apokalypsen, hvor ingenting lenger fungerer, en ikke identifisert fiende truer, og alle utveier er stengt. I Flu Hartbergs tegneserieroman Moderator møter vi Jarle, en høyrevridd nettdebattant som er hellig overbevist om at landet vårt går til helvete. En dag får han rett. De to møter Ingvild Bræin til samtale.

Med Jørn Øyrehagen Sunde og Jan H. Landro. De siste årene har det skjedd en totalitær vending i Europa. Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved UiB, mener at den kan forstås som et resultat av den økende rettsliggjøringen av samfunnet. Den overnasjonale styringen av europeiske samfunn gjennom de europeiske menneskerettene og EU-retten, har utløst en demokratisk reaksjon. Dette kan bidra til å forklare både britenes Brexit og den totalitære utviklingen i Ungarn, Polen og Slovakia. Men er det virkelig snakk om en konflikt mellom juss og demokrati, mellom jurister og folkevalgte, eller er det en konflikt mellom ulike politiske eliter? Møteleder er Jan H. Landro.

Det skylte en rystende selvmordsbølge over Tyskland i kjølvannet av Hitlers fall. Titusenvis av sivile tyskere valgte døden framfor freden. Selvmordene tok form som en epidemi, og i flere småbyer tok hundrevis livet sitt i løpet av noen dager. Det ble gjort lite for å stoppe den kollektive galskapen, og fremdeles er det få som snakker om det som skjedde. Florian Huber har i boken Barn, lov meg at du skyter deg. Vanlige tyskeres undergang i 1945 skildret den tyske massementaliteten under krigen og avgrunnen disse menneskene sto overfor da de skjønte at nederlaget var et faktum. Han møter oversetter Espen Ingebrigtsen til samtale om et av Tysklands største tabuer. Samtalen vil foregå på engelsk.

Da to unge søstre en dag ikke kommer hjem til vanlig tid, blir det starten på den lille somaliske familien i Oslos erfaringer med radikalisering. En tekstmelding samme kveld forteller at de to jentene er på vei til Syria, og en fortvilet far starter jakten på sine døtre. Hva gjør at to jenter, oppvokst i trygge Norge, ønsker å vie seg til jihad, «hellig krig»? Åsne Seierstad vant i fjor høst Brageprisen for sin bok To søstre og kommer til Verden i Bergen for å snakke om boken og arbeidet sitt med den.

Hvordan skape seg et nytt liv i et nytt land når en har måttet forlate alt man kjenner? I 1987 kom Marco Elsafadi til Norge som flyktning, elleve år gammel. Etter en kronglete oppvekst fant han mening på basketballbanen og spilte i flere år på landslaget. Hva er hans tanker om å finne mening og lykkes i sitt eget liv for ungdom som står midt i en brytningstid – og mellom flere kulturer? Journalist Erik Fossen har skrevet biografien om Marco Elsafadi og intervjuer ham fra scenen. Programposten er myntet på ungdom fra 12 til 20 år (med adgang for voksne). Det vil bli satt av rikelig tid til spørsmål fra publikum.

Korleis kan ein nærme seg faktiske hendingar i teikneserieform? Kva kan teikneserien tilføre sakprosaens ulike sjangrar? Representerer teikneserien eit alternativ til, eller eit tilskot til, den tradisjonelle sakprosalitteraturen? To sentrale aktørar møtest til samtale om desse og andre spørsmål. Samtalen er leia av Øyvind Vågnes og vil vere på engelsk.

I løpet av de siste hundre årene har fiskekvoter blitt privatisert, overfiske er blitt et stort problem og arter er utrydningstruet. I tillegg legger produksjon av fiskefôr til oppdrett beslag på store fiskeri- og landbruksressurser, noe som kan være problematisk for verdens matproduksjon. Mye av det som skjer i havet, går den jevne borger hus forbi. Gjør det noe? En professor og en fisker møtes til samtale om hva vi gjør med livet i havet i jakten på de sunne proteinene. Samtalen ledes av Kjersti Sandvik og vil være på engelsk.

Kva kan ein journalist oppnå ved å lage forteljingar og reportasjar i teikneserieform? I dette foredraget vil ein av verdas framste teikneseriejournalistar vise fram og fortelje om arbeidet sitt. Amerikanske Sarah Glidden kom hausten 2016 ut med Rolling Blackouts: Dispatches from Turkey, Syria, and Iraq, eit verk som hausta strålande kritikkar verda over. I tillegg til å rapportere frå konfliktområde reiser Glidden spørsmål om den globale journalistikkens sentrale oppgåver og utfordrar lesaren til å tenkje gjennom verdsbiletet frå massemediene. «Highly recommended», seier The Guardian. Foredraget er på engelsk.

For hundre år siden var nesten alt vi spiste fra havet, villfisk. I dag krysser vi et punkt der over halvparten av sjømaten kommer fra oppdrett. I sin New York Times-bestselger Four Fish. The future of the last wild food forteller forfatter Paul Greenberg hva som skjer når vi lager husdyr av fisk. Én konsekvens er at vi i dag står igjen med hovedsakelig fire arter i fiskediskene verden over. Greenberg forteller om hvordan han oppdaget innskrenkingen av mangfoldet i havet, og om vår tids fire dominerende fiskearter – laksen, torsken, tunfisken og havabboren. Foredraget er på engelsk.

Har du hørt om Karolinene eller Tripolitania? Eller hva med Allenstein? Verdenshistorien er full av land som ikke finnes lenger. I dette foredraget tar forfatter Bjørn Berge oss med på en eventyrlig oppdagelsesferd til alle verdenshjørner – gjennom jungel og ørken, og fra byens pulserende liv til de øde stepper – til landene som forsvant. Hvilke spor finnes etter dem i dag?

I boken The Upstairs Wife (2015) vever Rafia Zakaria sin egen familiehistorie inn i Pakistans brutale historie. Zakarias familie emigrerte fra India i 1960-årene. For den muslimske familien representerte Pakistan det lovede land, men under militærstyrets islamisering i 1980-årene ble landets lover endret, noe Zakarias tante smertelig fikk erfare. Zakaria skriver inn kvinnene i den pakistanske historien, og vektlegger deres betydning for samfunnsutvikling, politikk og kulturarv. Zakaria møter leder av Verden i Bergen, Teresa Grøtan, til samtale. Samtalen vil foregå på engelsk. Newsweek: “The Upstairs Wife is one the most impressive works of nonfiction to emerge from the Indian subcontinent in recent times. (…) Rafia Zakaria is an exceptional writer”.