Nasjonalbiblioteket

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. Dommedagsprofetier og ideer om at sivilisasjoner står foran undergangen er ikke noe nytt i menneskehetens historie. Helt siden jordbruksrevolusjonen for nesten ti tusen år siden har menneskets forhold til ressursgrunnlaget endret naturen og formet samfunnet og idéhistorien. Hvordan kan de lange linjers økologihistorie kaste lys over dagens klimaspørsmål? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Under fanen «Levende brev» hentes utvalgte brev frem fra den norske kulturhistorien. Kari Slaatsveen loser oss gjennom kveldens nedskrevne ulykker, Toralv Maurstad, Ingrid Bolsø Berdal, Ine Marie Wilmann og Mattis Herman Nyquist står for opplesningene. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. På 1900-tallet flyttet verdens tyngdepunkt seg til Amerika, og tidvis i konkurranse med Sovjetunionen ble USA den ledende stormakt – en supermakt. Det internasjonale bistandssystemet under USAs ledelse skulle erstatte kolonialismen, og bringe den «underutviklede» del av verden inn i moderniteten. Mot slutten av århundret vokste Kina på nytt fram som en global aktør. Hvordan bør denne utviklingen forstås? I dette foredraget plasserer Tvedt USAs og Kinas roller i et langt historisk perspektiv, og trekker opp linjer i en rivalisering mellom to stormakter: Kollisjonen mellom Kinas økonomiske vekst og voksende internasjonale ambisjoner, og et USA som fortsatt har verdens sterkeste økonomi og militære overmakt, men som enkelte mener er en supermakt «på hell». Hvordan kan man kaste lys over denne avgjørende utviklingen for hele verdens fremtid? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshi

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. Et av de mest debatterte temaene i vår tid er vurderingen av det europeiske kolonisystemet. På den ene siden er kolonialistene blitt sett som sivilisasjonsbærere og som utviklere av tilbakeliggende folkeslag. På den andre siden har de fått rollen som enarmede banditter, utbyttere som bare tok og aldri ga. Er det mulig å komme til en mer nyansert forståelse? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. Hva skjedde da den industrielle æra erstattet jordbrukssivilisasjonenes dominans? Hvorfor var det Vest-Europa som tok makten og kunne spre kapitalisme til hele verden? Og ikke Kina eller det osmanske riket? I dette foredraget presenteres en ny forklaring på den moderne verdens framvekst. I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. Hvordan var maktforholdene i verden før Columbus’ epokegjørende ferd og «de store oppdagelsene» rundt 1500? Hva kjennetegnet det kinesiske Ming-dynastiet og de muslimske imperiene som vokste fram fra og med 600-tallet? Og hva skjedde med de storslåtte Maya- og Inka-sivilisasjonene? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. De første sivilisasjonene oppsto i Midtøsten og Asia for ca. 5000 år siden. Hvorfor vokste de fram langs elvebredder i dagens Irak, Pakistan og Egypt? Og hvorfor kollapset flere av disse sivilisasjonene, for så å forsvinne ut av historien? Hva kan de fortelle vår samtid? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Forskningsprosjektet "Literary Citizens of the World. Tracing the Transnational Crossroads of Books in Early Modern Norway" (LitCit) arrangerer den internasjonale bokhistoriske konferansen Literary Citizenship, som inngår i Nasjonalbibliotekets 500-årsjubileum for de første bøkene trykt for Norge. En rekke bokhistoriske forskere fra ulike land gjester Nasjonalbiblioteket. Dette foredraget holdes av Roger Chartier professor i tidligmoderne europeisk historie og kultur, École des Hautes Études en Sciences Sociales og Collège de France, Paris og Universitetet i Pennsylvania. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Humor er ein viktig og tidlaus del av kvardagen, som han også var i glansdagane til skillingstrykka. Det ser ein mange prov på i Nasjonalbibliotekets skillingstrykk. Kveldens arrangement undersøker kva humoren gjekk ut på den gongen, og om den var annleis enn i dag. Kva lo folk av, og kva var humor då som me ikkje kan le av i dag? Professor emeritus i nordisk og forfattar av «Den omsnudde verda. Ein studie i dei norske skjemteballadane», Olav Solberg, møter Kari Slaatsveen til samtale, saman med ein av landets mest allsidige komikarar, Espen Beranek Holm. Holm bidreg også med musikalske innslag. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den russiske misjonæren Trifon av Petsjenga (ca. 1495–1583) kristnet skoltesamene og grunnla verdens nordligste ortodokse munkesamfunn et par mil fra den nåværende norsk-russiske grensen. Trifon er omtalt i en rekke samiske sagn fra Sør-Varanger. Men hvem var den myteomspunne russiske munken som til dels virket i områder som i dag er norsk territorium? Og hvilken betydning har denne helgenskikkelsen som skoltesamer, russere, ortodokse finner og enkelte nordmenn regner som sin, i dag? Caroline Serck-Hanssen er kunsthistoriker og har arbeidet ved flere museer i Nord-Norge. Hun har skrevet boka «Helgen i grenseland – arven fra Trifon av Petsjenga», utgitt på Orkana forlag i 2017. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

For 500 år sidan, i 1519 – berre nokre få tiår etter at Gutenberg fann opp boktrykkarkunsten – tok erkebiskop Erik Valkendorf initiativ til det som blir rekna som dei to første norske trykte bøkene. I over hundre år har desse bokskattane lege bevarte djupt under bakken på Nasjonalbiblioteket, før dei har vore på Noregs-turné og no blir løfta fram på heidersplass i utstillinga «Lause typar og stramme bind. Norske, trykte bøker i 500 år». Men kva står eigentleg i desse bøkene? Kven las i dei, og korleis ser dei ut? Kva er historia deira? Bente Lavold og Espen Karlsen er forskingsbibliotekarar ved Nasjonalbiblioteket, og har studert dei to bøkene med lupe. No møter dei historikar Erling Sandmo og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til samtale. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva er bøkenes historie? Før boka møter leseren, går den fra forfatter til forlegger, til designer og trykkeri, til presse og bokhandel. I bøkenes egen verden formes bokas fysiske uttrykk, og tekster plasseres i ulike sosiale kretsløp. Hvordan har denne verdenen sett ut til ulike tider gjennom historien, og hva betyr den for måten vi leser på, og bøkenes rolle i samfunnet? Det var blant spørsmålene den amerikanske professoren Robert Darnton forsøkte å besvare da han i 1982 markerte starten på «den nye vendingen» i bokhistorisk forskning. Men hva var dette nye? Forfatter og litteraturprofessor Tore Rem har tidligere skrevet om Alexander Kielland, Henrik Ibsen og en rekke andre med et bokhistorisk blikk. Nå tar han oss gjennom noen av de ulike vendingene i bøkenes mangfoldige historie. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvor gikk egentlig Odyssevs´ reise? Den norske presten og historikeren Jonas Ramus hevder i sitt verk «Ulysses et Otinus Unus & idem» (1716) at Odin og Odyssevs var én og samme, og at Odysseen til dels finner sted i Norge. Hans påstand er at malstrømmen i Lofoten, Moskenesstraumen, er Odysseens egentlige Karybdis. Med dette som forelegg vil Daniel Mendelsohn snakke om Odyssevs’ historie fra renessansen og fremover, samt om kart som kilde til å forstå resepsjonen av klassisk litteratur i tidlig moderne tid. Mendelsohn har med bøker som «Forsvunnet» og «En odyssé» nådd et stort internasjonalt publikum. Han er professor i antikkens kultur ved Bard College i New York og regnes blant USAs fremste kritikere. Foredraget holdes på engelsk. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Eit kart kan vere så mangt, alt frå eit par strekar og nokre slette symbol til ein nydeleg versjon av verda. Historia til karta er også ei historie om korleis verda har blitt sett, skapt og forstått, ho syner oss kva som til kvar tid har utgjort rammene for verda. Felles for dei tre gjestane i kveld er ein stor kjærleik for kart. William Ginsberg er forretningsmannen som blei kartsamlar, men korleis, og kvifor? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Utferdstrong og heimlengt, eventyr og frustrasjonar, skiftande vêr og framande hamner. Nasjonalbibliotekets brevsamling gjev mange innblikk i livet på reisefot: anten det er poetiske skildringar av sydlandske himmelstrok, iskalde tog og glidande skip eller knappe rapportar frå ugjestmilde polpunkt og møte med fiendtlege innfødde. Frå både fjern og nær har nordmenn skrive heim. Gisken Armand, Mads Ousdal, Øystein Røger, Selome Emnetu og Lasse Kolsrud levandegjer brev om reiser og liv i eksil. Programleiar Vigdis Hjorth losar oss gjennom kvelden, akkompagnert av Pål Moddi Knutsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Utferdstrong og heimlengt, eventyr og frustrasjonar, skiftande vêr og framande hamner. Nasjonalbibliotekets brevsamling gjev mange innblikk i livet på reisefot: anten det er poetiske skildringar av sydlandske himmelstrok, iskalde tog og glidande skip eller knappe rapportar frå ugjestmilde polpunkt og møte med fiendtlege innfødde. Frå både fjern og nær har nordmenn skrive heim. Gisken Armand, Mads Ousdal, Øystein Røger, Selome Emnetu og Lasse Kolsrud levandegjer brev om reiser og liv i eksil. Programleiar Vigdis Hjorth losar oss gjennom kvelden, akkompagnert av Pål Moddi Knutsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Heilt sidan filmgrøssaren De dødes tjern i 1958 har nordmenn elska å bli skremde når dei går på kino. Kva er det med skrekkfilmen som lokkar så mykje? Kvifor er det så frydefullt å bli redd? Regissør Pål Sletaune er ein av dei som har fått nakkehåra våre til å reise seg med filmar som Naboer (2005) og Babycall (2011). Skodespelar Viktoria Winge gav skrekken eit ansikt før ho døydde ein blodig død i Fritt vilt (2006). No møter dei Christer Bakke Andresen, som har forska på historia til skrekkfilmen i Noreg, i ein samtale som blir leidd av filmmeldar Einar Aarvig. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan vi vasket klær og sengetøy, feide gulv og stelte fjøset, og om folk flest vasket seg med såpe eller lut, var blant de mange tingene Eilert Sundt kartla på sine reiser rundt i Norge på 1800-tallet. Folkelivsgranskeren skrev flere bøker om husflid, renslighet og dødelighet og var blant de første til å systematiskere kunnskapen om hvordan folk flest levde. Lege og direktør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg ser nærmere på hvordan Sundts kartlegging av helse og hygiene fikk betydning for folkehelsa før og nå. Foredraget er en del av Nasjonalbibliotekets markering av samfunnsforskeren Eilert Sundts 200-årsjubileum. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den tidlige spiren til Eilert Sundts forfatterskap og kartlegging av sosialt folkeliv, lå i hans interesse for det reisende folket. I sin første avhandling, Beretning om Fante- eller Landstrykerfolket i Norge (1850), gikk han inn for å løse «gåten» rundt deres historie og tradisjoner i en tid da vandringene ble oppfattet som et sosialt problem. Hvilke konsekvenser og følger fikk hans forskning for reisende folk i Norge, og legger den også føringer for holdninger i dag? Folklorist og forfatter Thor Gotaas har skrevet en rekke bøker om reisende i Norge, blant annet Taterne – livskampen og eventyret. I dette foredraget starter han i Sundts forskning, før han trekker de lange kulturhistoriske linjene for reisende folkeliv. Foredraget er en del av Nasjonalbibliotekets markering av samfunnsforskeren Eilert Sundts 200-årsjubileum. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kva fortel fortida oss om kven vi er i dag? Menneskja handlar og lever i fellesskap og samfunn som mellom anna byggjer sin identitet på korleis vi tolkar og skriv historia. Kva funksjon har historia hatt i samfunnet før oss, og kva funksjon har ho i dag? Historieprofessor og forskar II ved Nasjonalbiblioteket, Erling Sandmo, tok i boka Tid for historie (2015) for seg historia si eiga historie. No ser han nærare på kvifor det er så viktig å forstå fortida, og korleis historie verkar i eit samfunn. Arrangementet er ein del av serien «Historisk» See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.