Store Spørsmål Til Frokost

For dem som våger å være sinte, kommer latteren lettere. De som undertrykker følelser, kan få forstoppelse, både i sin egen psyke og i relasjon til andre.Hør mer på PatreonTakk for at du hører å SinnSyn. Det siste, mest fritt fabulerende segmentet i denne episoden, var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring menneskets forvaltning av følelser. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #38 på Patreon. Her finner du episoden som heter «selvhevdelse og følelsesmessig forstoppelse».I denne episoden snakker jeg om følelser, selvhevdelse, lukkede familier, fasader og følelsesmessig forstoppelse. Følelsene våre er en vesentlig del av vårt eksistensielle og mellommenneskelige navigasjonssystem. Når vi av ulike årsaker ikke tar hensyn til følelsene våre, ikke tåler dem, misforstår dem eller anser dem som skremmende og uakseptable, blir vi mer eller mindre hemmet i vår livsførsel. Noen vokser opp i familier som har en streng justis på hva vi kan uttrykke av følelsesmessig ubehag, og alt d

For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips

De som kaller seg kynikere er ofte stolte av sin evne til å tenke kritisk og være skeptiske til andres motiver, og de anser denne evnen som tegn på en uovertruffen intelligens. Fortellingene våre styrker denne myten ved å glorifisere kalde, kalkulerende og kyniske hovedpersoner som detektiv Sherlock Holmes. Den kjente etterforskeren har en egen evne til å lese mennesker og se bak folks fasade, og der oppdager han det verste i oss, og slik avslører han skurken.Takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring kynismens psykologi Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #37 på Patreon. I den episoden dykker jeg videre ned i de psykologiske mekanismene som ligger bak det hånlige fliret og den intellektuelle kulden som kynikeren bruker som sitt skjold mot verden. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-sid

Dersom man svinger mye i følelseslivet, er det vanskelig å oppleve sammenheng i seg selv. Det kan vider anstifte en følelse av å ha et litt uavklart forhold til seg selv, noe som igjen kan medføre en slags følelse av å være utrygg i egen psyke. Sterke følelser farger våre perspektiver, og når vi overveldes av følelser, tilslører det også vår evne til å se nyanser i oss selv og andre. Noen svinger såpass mye i følelseslivet at de lever på en ber- og dalbane som gir livet et heseblesende preg. I dagens episode skal jeg reflektere over det som kalles emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg skal også si litt om det man kaller for borderline, og ikke minst de psykiske mekanismene som sørger for at vi mennesker av og til forholder oss ganske svar/hvitt eller unyansert til oss selv og livet for øvrig. En annen diagnose som svinger mellom emosjonelle poler, fra dyp depresjon til høystemt eufori, er bipolar lidelse. Hva er egentlig forskjellen på borderline og bipolar, og er denne typen følelsesmessige sving

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Når vi hele tiden lever for å tilkjempe oss noe vi føler vi mangler, lever vi som regel på en anstrengt måte. Når vi forsøker å gjøre noe godt for andre uten å forvente noe tilbake, har vi det som regel mye bedre med oss selv. Kan vi bruke denne innsikten til noe?Dette blir en av de korte «mellom-episodene» på SinnSyn, som helst skal inneholde et ganske konkret tips til hvordan man kan forbedre sin egen livskvalitet. Mange av disse tipsene har jeg også skrevet om i «Selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet». Dette er de to første bøkene jeg skrev hvor målet var å oppsummere mange av de viktigste ideene innenfor psykologifaget, og samtidig presentere noen enkle øvelser man kan gjøre for å implementere teoriene i eget liv. Jeg mener at psykologiske teorier om hvordan man lever best mulig har lite for seg med mindre de kan omsettes i praksis. Dagens tema er «stilltiende raushet»:Når vi er genuin

På WebPsykologen.nohar jeg en egen kategori som heter Familie og samliv. Der har jeg samlet alle artiklene jeg har skrevet om strukturer og tegn på dysfunksjonelle familier. Jeg har sett på lukkede familiesystemer, familier som ikke kommuniserer følelser, hvordan noen familiemedlemmer får rollen som syndebukk, hvordan skyldforedlingkan være et maktmiddel for å kontrollere andre og hvordan barn av og til fungerer som meglere eller samtalepartnere for sine foreldre på en uheldig måte.I denne episoden, som blir del 13 i serien om familiepsykologi, skal jeg følge opp dette tema og se litt mer på ytre tegn på familieproblemer. Hvordan kan man oppdage eller kjenne igjen tegn på familier som sliter? I en tidligere artikkel, som jeg kalte Ytre tegn på familieproblemer del I, så jeg på hvordan noe familier bagatelliserer sine problemer, hvordan overinvolverte foreldre undergraver barns utvikling av selvstendighet og hvordan følelsesmessig distanserte foreldre påvirker barns utvikling

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap

Vennskap er noe av det viktigste vi har. Det kan fungere som bærebjelker som holder oss oppe når livet virker håpløst eller katastrofalt. Venner er våre livliner inn til livet, og det sørger for at ensomhet, meningsløshet og apati ikke får fotfeste i vårt åndelige maskineri. Imidlertid kan vennskap være vanskelig, og noen vennskap er mer belastende enn velgjørende. Noen vennskap er givende, mens andre er overfladiske. Noen vennskap er fortrolige, mens andre er praktiske. Det er mange måter å ha venner på, men vennskap krever en viss investering. Uten å investere i vennskap, blir avkastningen som regel ganske lunken. Hvordan vi skal forstå vennskap, og kanskje først og fremst de vennskapene som ikke fungerer helt optimalt, er tema i denne episoden av SinnSyn. Jeg begynner med komiker Dan Perlman som sier noe om vennskap mellom menn som jeg kjenner meg igjen i. Jeg har selv en del venner jeg har hatt gjennom hele livet, helt fra barneskolen. Vi har holdt sammen i alle år, men treffer hverandre kun et par ganger

Som sagt i flere tidligere podcastepisoder, anser jeg mulighetene for å leve et lykkelig og meningsfullt liv som menneskets viktigste prosjekt. Finner vi veien til mening, glede og overskudd, har vi tilsvarende mer å gi til andre.Å leve et meningsfullt liv handler i første omgang om å hacke oss selv, slik at vi gjenvinner egen vilje og ikke lar oss manipulere av tidsånd og store teknologigiganter. Det kan også hende at mange av oss er utstyrt med kritiske stemmer i hodet som pisker oss rundt i livet og forhindrer muligheten til rekreasjon, velbehag og glede. I så fall må du justere disse indre stemmene, da de sannsynligvis er et ekko fra ting andre har sagt til deg tidligere i livet. Denne tematikken har jeg snakket mer om i en episode 34 på patreon.com/sinn. Episoden heter «Lykkelig og frisk eller ulykkelig og syk». I denne epiosden får du et lite utdrag fra episoden som liggr i sin helhet på Patreon.I episoden «Lykkelig og frisk eller ulykkelig og syk» reflekterer jeg løst og fast over veier og blindveier t

Vaner er en investering i en fremtidig versjon av deg selv. Hver dag innkasserer du eller betaler priser for dine gode og dårlige vaner.James Clear har skrevet en bok som heter «Atomic Habits». Det er en fascinerende reise i utviklingen av både gode og dårlige vaner. Clear påstår at atomene, eller de minste bestanddelene, i et godt liv er vaner. Gode vaner sørger for at tiden jobber for oss. Våre gode vaner forrenter seg og blir til et godt liv, mens uvaner gjør det motsatte. Har vi mange uvaner, er tiden vår verste fiende. For hver dag som går, graves gropa vi sitter i litt dypere. Å endre en liten vane vil ikke gjøre så mye for livet ditt i dag eller i morgen, men om tre måneder kan små justeringer få store konsekvenser. Det er vanskelig for oss mennesker implementere denne enkle og åpenbare innsikten i livet vårt. Vi forventer at mye av det vi gjør vil ha en umiddelbar effekt, mens alt de vi gjør om til gode vaner, har ingen umiddelbar effekt, men det er som å legge inn aksjer i et godt liv som langsomt st

Kunst- og uttrykksterapi eller bildeterapi handler om å oppdage følelser, kommunisere følelser og finne et uttrykk for psykisk ubehag på en kreativ måte. Terapiformen er spesielt godt egnet for de som har angst og depresjon som følge av undertrykte følelser. Evnen til å kanalisere kraftige følelser på en konstruktiv måte, er et viktig kjennetegn på psykisk sunnhet.Kreativitet kan være forløsende på mange måter. Flere av våre beste forfattere og malere brukte et labilt sinn som den viktigste drivkraft i sine verk. Et indre uhåndterbart kaos kan ofte bli mer begripelig og forvaltningsmessig enklere å ha med å gjøre hvis det får en slags fysisk fremtoning. Med andre ord kan bildeterapi gi kompliserte og forvirrende følelser en mer forståelig form.Siste del av denne episoden var kun en kort vignett fra en lengre forelesning om Sigmund Freud, kastraksjonsangst og psykiske konflikter. Hvis du ønsker å høre hele foredraget, som kun ble presentert med et lite utdrag her mot slutten av episoden, så finner du altså det

Jeg ble kontaktet av Alexander Kristensen fra podcasten «Generelt sett» Litt av målet med podcasten til Alexander (ved siden av hyggelige samtaler) er å gi lytteren bredde i kunnskapsbasen sin, derfor forsøker han i første omgang å snakke generelt, forståelig og overordnet og om rekke ulike temaer.Alexander viste seg å være en veldig hyggelig fyr med en spennende podcast, og vi avtalte et møte. Hans ønske var å snakke generelt om angst og depresjon, noe vi også gjorde i nærmere halvannen time. I forkant la han frem følgende spørsmål han ønsket belyst:- Visste du alltid at du ville bli psykolog? Om du kan fortelle litt om din vei dit du er i dag?- Hvorfor pleier man å snakke om angst og depresjon i samme sammenheng egentlig? - Angst og depresjon er sånne begrep som sikkert for noen blir kastet litt rundt... mens for andre er det blodig alvor. Kanskje vi kan snakke litt om:   -hvor vanlig det er,   -hva som ligger i begrepene og   -litt om "spekteret" om man kan

Hva konstituerer et godt liv? Hvordan blir man lykkelig? Disse spørsmålene er så komplisert, og samtidig så viktig, at de vil hjemsøke denne podcasten så lenge den lever. Jeg forestiller meg, med ganske godt belegg i litteraturen på området, at «det gode liv» også handler om en god balanse mellom velbehag og mening. La oss si du blir tvunget til å se på din favorittserie på Netflix resten av livet. I utgangspunktet er dette noe du gjør med glede, men dersom det blir det eneste du gjør, vil det oppleves uutholdelig kjedelig. Trolig vil du se på serien i noen dager og langsomt oppleve at livet er meningsløst. Egentlig er det så meningsløst å se denne serien dag ut og dag inn, at du kunne like gjerne brukt livet på en middelmådig jobb.I denne episoden (avspilleren øverst) kan du høre et utdrag fra en episode på patreon.com/sinnsyn. Episoden inneholder en ganske konkret øvelse for å oppøve evnen til å leve mer meningsfylt og tilfredsstilende. Jeg har kalt episoden «Øvelse 15 - Den lykkelige balansen».I den e

I møte med andre bringer vi mye til torgs. En del vet vi om, men mye har sneket seg med på lasset. Evnen til å sortere bidrag fra alle parter, legger grunnlaget for en god relasjon.Helvete er andre mennesker skrev Sartre, og denne setningen har blitt et slags slagord for de introverte eller de som har opplevd konflikter i familien. Egentlig er dette sitatet som regel misforstått, men det er unektelig en ganske fin catchfrase.Relasjoner er komplisert, og noen mennesker driver oss til vanvidd. Noen mennesker egger konstant til konflikt, mens andre mennesker er umulig å forstå. Noen mennesker er så hyggelige at det grenser mot irriterende, og noen mennesker er utrolig fascinerende og interessante. Hvordan vi opplever andre, handler like mye om oss som om dem. Relasjonen er det som oppstår i samspillet, og vi kan ikke unngå å legge til vårt eget bidrag. Det er spesielt i de nære relasjonene at det kan oppstå en del friksjon. I dagens episode skal jeg snakke om relasjoner og hvordan vi kan håndtere ulike samspill

I dagens episode skal vi tilbake til Universitetet i Agder og samtalen med filosof Håvard Løkke. Dette blir siste del i denne miniserien om identitet. Hvis du er enda mer interessert i denne tematikken, har jeg tidligere laget to episoder, henholdsvis episode #42 og #43, om identitet hvor jeg snakker om fenomenet fra litt andre vinklinger enn dem du finner i denne serien. I dag får du høre slutten av samtalen med Håvard Løkke og Andre Sundbø Olsen. Vi har nå snakket sammen i over 3 timer, og vi begynner nok å bli litt slitne i hodet. Defor springer samtalen mer, og den er ikke like spisset inn ot identitet som de foregående avsnittene. Jeg tar den likevel med her for å sette punktum for en hyggelig og interessant samtale under mangfoldsuka på Universitetet i Agder. Det er midt i januar 2021, og vi snakker sammen mens Biden blir tatt i ed som ny president i USA.Som nevnt er identitet også knyttet til kjønn, politiske ståsteder, religiøse overbevisninger og mange andre ytre eller kulturelle faktorer. Disse

Følelsen av sammenheng og identitet kan forstyrres av et svært svingende følelsesliv. Hvem er jeg når følelsene og tankene jeg har i dag, er diametralt motsatt av dem jeg hadde i går?Vi fortsetter samtalen på Universitetet i Agder, og tema er identitet. Jeg snakker med filosof Håvard Løkke og filosofistudent Andre Sundbø Olsen. Denne gangen innleder vi med en diskusjon rundt alvorlige psykiske plager og identitet. Vi snakker spesielt om ustabil personlighetsforstyrrelse av borderline type. Spørsmålet er om en person som føler så sterkt, og svinger mye i sine følelser, opplever en mindre grad av kontinuitet i seg selv, og at dette avstedkommer en følelse av en usammenhengende og svak identitet. Sterke følelser farger våre perspektiver, og når følelsene svinger kraftig, svinger våre oppfattelser og meninger tilsvarende, og en slik tilstand skaper en følelse av psykisk uforutsigbarhet som er vanskelig å sjonglere, spesielt i relasjoner.Jeg vil begynne dagens episode med en kort introduksjon til denne såkalte per

Våre opplevelser av oss selv og verden filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er installert og modifisert i takt med våre tidligere erfaringer. Har man opplevd mye kritikk, mobbing og svik, møter man ofte nye mennesker med mistenksomhet og mistillit. En slik innstilling kan holde andre mennesker på avstand og hindre fortrolige relasjoner. Den sviktede personen får sånn sett bekreftet sitt perspektiv som forteller at andre mennesker ikke bryr seg og vil komme til å trekke seg unna. Dermed blir personens mistenksomme tolkningsmønster en slags selvoppfyllende profeti som former hans sosiale virkelighet og gjør ham ensom. På ett eller annet nivå er summen av alle våre tilbøyeligheter, våre typiske reaksjoner, tenkemåter og atferdsmønstre, nettopp det som kjennetegner oss, og dermed en variant av det vi kjenner igjen som en del av vår identitet - Altså en type karaktertrekk som viser seg å være ganske vedvarende.Vi har alle et psykisk operativsystem som dikterer vår selvoppfattelse og livsperspektiv

Hvordan starte en umulig samtale? Cornelius går på videregående, spiller fotball og fester med venner. Han er snart atten, livet har egentlig gått fint til nå. Men en dag blir han kvalm, og det går ikke over. Han aner ikke hva det kommer av, men skjønner at han ikke er syk. Etter litt går det opp for ham: Han er redd. Men hva skal han gjøre når han er «for frisk» til å få hjelp, og for syk til å finne ut av alt på egen hånd? Jeg har lest boken «Litt redd, bare» av Alexander Kielland Krag (tippoldebarnet til Alexander Kielland, som altså er en av de fire store i norsk litteraturhistorie). Jeg møtte Alexander på biblioteket i Kristiansand. Vi skulle snakke om angst med hans nye bok som bakteppe. Alexander viste seg å være en særdeles klok og hyggelig ung mann, og han er åpenbart en dyktig forfatter. Boken han har skrevet, som er hans andre bok, er en personlig og nær historie om å oppleve angst for første gang. Det er en bok om å være redd, om frykten for å miste seg selv, og om hvor vanskelig det er å åpne seg

En traumatisk hendelse påvirker oss dersom den får stor plass i vårt psykiske liv. Dersom vi klarer å dempe hendelsens avtrykk, kan vi leve videre uten symptomer.På forskning.no kan vi lese en artikkel som forteller at minnene om en traumatisk hendelse, som blir et referansepunkt i livet ditt, kan forlenge lidelsene. Det viser forskning på personer som var på jobb i regjeringskvartalet 22. juli 2011.Blant dem som var på jobb da bomben eksploderte utenfor regjeringskvartalet, opplever noen hendelsen som et referansepunkt og et vendepunkt i livet. For andre har ikke hendelsen fått en så sentral del i livshistorien.Forskere kaller dette fenomenet sentralitet. Nå viser forskning at det er en klar sammenheng mellom sentralitet og høyere nivå av posttraumatisk stress (PTSD).Mange som gjennomgår noe dramatisk, føler at hendelsen blir et slags vendepunkt. De opplever at de ser annerledes på verden etter det som skjedde. Fra tidligere forskning vet vi at sterke emosjonelle opplevelser oftere blir sentrale i

Vi ser oss selv og verden fra et bestemt perspektiv. Vi må ha et sted å stå for å betrakte noe, men det er ikke sikkert at vi har den beste utsikten. Veien ut av et snevert perspektiv, går via en analyse av dette perspektivet. Når vi undersøker våre egne oppfattelser, kan vi oppdage mangler, misforståelser og forvrengninger som også påvirker vår selvoppfattelse og til syvende og sist vår identitet. Dersom vi oppdager store misforståelser i vår egen oppfattelse av oss selv, risikerer man det som kalles en identitetskrise.Identitetskrise er et uttrykk skapt av den tyske psykologen Erik H. Erikson på 1920-tallet. Erikson forsøkte å videreføre Freuds teorier om barndommen til ungdomsstadiet, og skapte ordet for å beskrive unges problemer med å føle tilhørighet. Denne betydningen spredte seg i etterkrigstiden fra psykologien til samfunns- og humanvitenskapene og har blitt tatt opp i dagligspråket siste 30-års tid. Identitetskrise betyr i praksis at en person ikke finner seg helt til rette