Store Spørsmål Til Frokost

Jeg har selv utbasunert min motstand mot NPM i flere episoder her på SinnSyn, er du spesielt interessert, kan du få med deg dette i episoden som heter #124 – Pseudoarbeid og pakkeforløp kveler oss. I den episoden snakker jeg mye om at pseudoarbeid er meningsløse arbeidsoppgaver. I psykisk helse er vi pålagt så mange prosedyrer og dokumentasjonskrav at halvparten av det vi gjør ikke kommer pasienter til gode. Vi drukner i pseudoarbeid.På grunn av min harme i ulike kronikker, fikk jeg til slutt selveste Bent Høie i tale, uten at det førte med seg noen form for endring eller enighet. Det kan du høre mer om i episode #127 – Irritert og nervøs med Bent Høie. Der klager jeg på at Arbeidslivet er infisert av byråkrater og mellomledere, hvis eneste oppgave er å påse at andre ikke sluntrer unna. Det medfører så mye kontroll og målinger at man ikke får tid til å gjøre jobben sin.Selve spydspissen i New Public Management, slik den rammer oss rett i hjertet i psykisk helsevern, heter pakkeforløp, og det har jeg angr

Velkommen til andre del i miniserien om identitet. Jeg snakke videre med filosof Håvard Løkke på Universitetet i Agder. Det er Philosophia, linjeforeningen for filosofistudentene på UiA, campus Kristiansand, som arrangerte og planla denne samtalen om identitet. Andre Sundbø Olsen var ordstyrer, men han slapp nesten ikke til.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags

Å bruke sosiale medier er som å leve i behaviorismens bur - Du blir observert, analysert og manipulert, og du fungerer som ufrivillig salgsvare for teknologi-giganter.Sosiale medier er ikke noe som bare innvaderer vår verdighet, moral, følelser og privatliv, men det fratar oss i tillegg fornemmelsen av å være et unikt menneske. På de digital-sosiale plattformene er du ikke noe annet enn et kjøtt-vesen diktert av mentale algoritmer som bestemmer din atferd. Algoritmene kan hackes og du kan styres på linje med en hvilken som helt annen teknologisk duppedings. Hvis du vil ha sjelen din tilbake, må du nesten slette Facebook. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information

Dette er første episode i en serie om identitet. Ordet Identitet kommer fra det latinske idem, som betyr «det samme», og det refererer til aspekter ved en person (eller fenomen) som antas å være mer bestandig eller uforanderlig over tid.I dagligspråket har begrepet to adskilte betydninger. I snever betydning refererer det til muligheten for å sikre entydig identifikasjon av en person. Det handler om å legitimere seg i kraft av personnummer eller annet legitimasjon som identifikator for å sikre at det refereres til riktig individ. Det er ikke denne typen identitet jeg skal snakke om i denne serien, men snarere identitet i en mye videre forstand. Sammen med en usedvanlig hyggelig filosof skal vi forsøke å dykke ned i ulike forståelser av identitet som kulturelt og psykologisk uttrykk for det som en person oppfatter seg selv som, eller av andre oppfattes som (relativt) konstant. Ordet betegner da hva en person føler tilhørighet til og ikke minst hvordan de overordnet sett forstå seg selv og s

Ambisjon betyr plan eller mål for noe. Man kan for eksempel ha store eller høye ambisjoner for karrieren sin, eller ha ambisjoner om å bli forfatter. En person som har ambisjoner, er ambisiøs. Det hender vi møter mennesker som brenner for noe. Det er noe vitalt og engasjerende ved denne typen mennesker. De bærer på en sterk motivasjon, og denne motivasjonen synes viktig for å leve et liv med retning og mening. Kanskje tror vi at disse menneskene er født sånn, men de fleste studier og psykologiske teorier mener at dette er noe man kan utvikle, og ikke noe man enten har eller ikke har. Akkurat som kondis er noe man kan trene opp, er motivasjon en psykologisk egenskap som kan oppøves.En ambisjon er rett og slett det man gjør når man velger å følge en bestemt retning i livet. Man søker mot noe større, ønsker å vokse, og vil gjennom erfaring, trening og standhaftighet nærme seg sine mål og ambisjoner. Uten ambisjoner er livet som et havarert skip som flyter målløst rundt på et uendelig hav. Med ambisjone

I dagens episode skal jeg innlede med en tenker som påstår at det er grunn til en viss optimisme. Han heter Steven Pinker, og han mener at det går ganske godt på flere områder her på planeten.Steven Pinker har skrevet flere bøker om tingenes tilstand, og han påstår altså at verden har det bedre enn man kanskje skulle tro. I boken «Enlightenment Now» viser han oss hvordan vi er beheftet med en såkalt negativitets-bias eller tankefeil. Det vil si at vi i langt større grad legger merke til og henger oss opp i alt som er negativt og potensielt sett farlig. Det har en overlevelsesverdi å være oppmerksom på trusler, men det kan også gi oss et unødvendig pessimistisk livssyn. Innledningen til dagens episode baserer jeg på boka til Pinker.Han begynner å fortelle oss at nyhetene kjemper om vår oppmerksomhet, og da er det lurt å ha overskrifter som til en viss grad spiller på trusler og farer. Derfor er nyhetsbildet preget av en slags krisemaksimering. Det er ikke slik at det som kommer i norske nyheter ikke stemmer, m

Intimitet, kvalitetstid, aksept og god selvfølelse er et utvalg ingredienser som må til for et godt parforhold. I tillegg bør forholdet understøttes av et nevrokjemisk klima i hjernen hvor det er rikelig med dopamin og fenetylamin. Ikke den enkleste oppskriften i den psykologiske kokeboka.Paula Hall snakker om at intimitet er viktig i et parforhold. Hun differensierer mellom emosjonell, intellektuell og fysisk intimitet. Det handler om å være åpen med hverandre om følelser og behov, kjenne hverandres måter å resonnere, reflektere og tenke på (intellektuell intimitet) og det handler om berøring og sex, altså den fysiske intimiteten. De fleste parforhold er gode på noen områder, men kan forbedres på andre. Alle områdene er like viktige, og derfor er det avgjørende å kjenne til nyansene i den intime delen av våre nærmeste relasjoner. Litt senere i boka til Paula Hall tematiseres evnen til å akseptere forskjeller. Det er kanskje en selvfølgelighet, men forskningen til blant andre ekteparet Gottman (to ledend

Med ordenspatologi er man kontrollerende, bekymret, ufleksibel og rigid. Med kaospatologi er man utsvevende, impulsiv og grenseløs. En balanse mellom orden og kaos er viktig for en godt liv.Vi engasjerer oss i spill for å gi livet et skinn av mening, men spillene har flere funksjoner. Blant annet bidrar de med forutsigbarhet. Disse tankene slo meg sist gang jeg besøkte alternativmessen. Jeg ble sittende i et telt med en spåkone. Hennes styrke er at hun kan lese fremtiden i dine hender. Hun gjør det uforutsigbare forutsigbart, og det er mange villig til å betale mye for. Alt som er usikkert, skremmer oss. Plutselige hendelser kan sette oss helt ut av kurs, og det stiller store krav til omstilling og fleksibilitet. Vi liker alt som er forutsigbart, og de som selger forutsigbarhet, har utvilsomt en god forretningsidé.Ett av menneskets mest grunnleggende problem handler om hvordan vi skal leve i en verden hvor vi ikke kjenner alle fakta. Ofte er det slik at vi mangler den informasjonen vi ønsker oss mest. Eksempe

Man begår ikke selvmord to ganger, og derfor er døden det mest alvorlige valget som finnes. Jeg mener at en slik beslutning aldri er godt nok gjennomtenkt. Jeg har hørt folk si at døden er som en nødutgang i livet. Uten muligheten for selvmord, vil de leve med en slags kronisk livsklaustrofobi. Komiker og programleder Bill Maher mener at selvmordet er en slags protest mot Gud. Beskjeden til Gud er tydelig: Du kan ikke sparke meg, jeg slutter! Å gi opp livet er et valg mellom 600 og 700 mennesker tar i Norge hvert år. Det er et katastrofalt valg, og jeg mener at det alltid er mulig å finne en vei ut av mørket, men ofte trenger man en veiviser.I dagens samtale om selvmord snakker jeg med Anne Giljebrekke. Hun har skrevet boken «Å miste en sønn i selvmord». Denne boken skrev hun kort tid etter at sønnen tok sitt eget liv sommeren 2019. Parallellt med å skrive boken har Anne startet Selvmordspodden som er en podcast med et bestemt formål - forhindre at unge menn tar sitt eget liv. Jeg anbefaler alle å lytte

I dagens episode skal jeg snakke om vennskap og relasjoner. Dette er et stort felt, og her er det mye å si. Dagens episode skraper litt i overflaten, men tematikken vil dukke opp igjen i senere episoder, både her på den åpne podcasten, og på patreon.com/sinnsyn hvor du kan tegne et abonnement for å få flere episoder og masse ekstramaterialet fra denne podcasten. Før jeg åpner for fri refleksjon rundt «vennskapets psykologi», skal jeg kort innom Big Bang Theory hvor Sheldon visstnok har funnet algoritmen for vennskap. Det er fascinerende når noen med autistiske trekk begynner å regne på hvordan man utvikler gode relasjoner. Kanskje er han inne på noe viktig.Det siste segmentet i denne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring vennskapets psykologi. Hva kjennetegner et godt vennskap? Hvordan blir man en god venn? Vennskap er noe av det viktigste vi har. Det kan fungere som bærebjelker som holder oss oppe når livet virker håpløst eller katastrofalt. Venner er våre livliner inn til liv

I dagens episode peiler jeg meg inn på forholdet mellom negativitet og positivitet. Disse tankene springer ut fra en bok som heter «The Power of bad» av sosialpsykologen Roy Baumeister og New York Times skribenten John Tierney. En bok om negativitet høres kanskje ikke så spennende ut, men egentlig er den ganske morsom. Den tar for seg såkalte negativitets-bias, og hvordan vår gravitering mot det negative kan forstyrre vår livskvalitet og gi oss et unødvendig destruktiv syn på tilværelsen. Samtidig viser boken hvordan vi på ulike måter kan forstå vår egen hang til det negative, og på sett og vis «finte» denne tankefellen så den ikke blir en bremsekloss på livskvalitet, men snarere noe vi kan brukte til vår fordel. Hvorvidt jeg får frem alt dette i denne episoden, er jeg usikker på, men boken er herved anbefalt.Poenget er at en tendens til å legge merke til alt som er negativt (farlig eller truende) har en åpenbar overlevelsesverdi. Alt som er positivt, velsmurt og velfungerende krever ikke vår oppmerksomhet på

Paula Hall har skrevet boken «Relasjoner for dummies» hvor hun presenterer ulike tips og triks for å styrke parforhold og vennskap. De fleste av oss har mange typer av relasjoner. Noen mennesker gjør oss stressa, irriterte eller rolige. Vi kan ha venner, kjæreste, barn eller svigerforeldre, og det er bare noen få eksempler på livets mangfoldige relasjonelle bånd som binder oss til livet og fellesskapet. Dessverre er det slik at relasjoner kan være ganske komplisert, og de færreste av oss opplever at relasjoner alltid blomstrer eller går på skinner, snarere tvert imot. Av den grunn er det et enormt marked for bøker som skal hjelpe deg til bedre relasjoner, og som kjent har jeg vært en ivrig leser av selvhjelpsbøker, og «relasjoner for dummies» har også lært meg ett og annet. I dagens episode skal jeg åpne med hovedpoengene fra boken til Paula Hall, og deretter skal du få være med til et slags foredrag hvor jeg reflekterer videre over relasjonenes gaver og forbannelser. Vel møtt til en ny episode av SinnSy

Hvis du lurer på om du er en perfeksjonist eller ikke, er det en god sjanse for at du faktisk er det, i alle fall til en viss grad. Og hvis vi skal være helt ærlige, er det også en god sjanse for at en del av oss investerer en del av vår identiteten i å være perfeksjonist på grunn av de positive konnotasjonene av ordet "perfekt" - hvem vil ikke være perfekt?Det kan være viktig å lære seg hva perfeksjonisme er for et fenomen og hvorfor det blir sett på som en negativ ting. Mange hadde fått et langt bedre liv, men mindre stress, dersom de kvittet seg med deler av sin perfeksjonistiske mentalitet.Problemet med perfeksjonisme, er at perfeksjonister faktisk har en tendens til å oppnå mindre og stresse mer enn vanlige mennesker med en viss grad av suksess. Den perfeksjonistiske mentaliteten gjør det mer anstrengende å delta i ulike aktiviteter og vanskeligere å nå sine mål uten å slite seg helt ut.Perfeksjonister kan ligne mennesker vi ser på som effektive og suksessrike, men det er noen viktige forskjeller. Som in

De fleste mennesker har en underliggende følelse av mangel og selvforakt som gir næring til ulike former for psykiske plager, og spørsmål om hva som er meningen med alt strevet, er ikke enkelt å besvare.Før jeg går til dagen hovedsegment, hvor jeg altså snakker om negativt tankegods, skadelige ideologier og eksistensiell angst, skal du få høre Jordan Petersen i en liten vignett om eksistensialismens viktigste budskap. Det er smerte og vanskeligheter innbakt i våre eksistensielle grunnvilkår. Vi lever ikke evig, og vi må forsone oss med vår dødelighet. De fleste vil unngå å tenke på livets endelighet fordi det kan anstifte en ganske formidabel angst, men eksistensialismen anbefaler oss å tenke på alt det som virkelig er tungt og angstprovoserende. I denne tradisjonen heter det seg at svaret eller løsningen på dine verste frykter ligger nettopp i frykten. Du må altså oppsøke frykten for å finne en forløsning, men det er naturlig for oss mennesker å unngå denne typen konfrontasjoner, og dermed lever vi et liv på

Jeg møter mennesker som ofte går langt for å tilfredstille andres behov. De tilstreber å legge til rette for andre, varte dem opp, utvise omsorg og hjelp så langt det lar seg gjøre. Dette er gode gjerninger, og man fornemmer at det kommer fra omtenksomme personer. Disse mennesker er altså ekte og elskverdige mot andre, men noen av dem oppfører seg som psykopater mot seg selv. De behandler seg selv nedsettende og bedriver en form for mobbing av seg selv på daglig basis. De elskverdige menneskene er også de mest fryktinngytende mobberne man kan tenke seg, men de mobber bare seg selv. Å være så god utad, og så ond innad, er et ganske vanlig fenomen, og i mildere fasong kaller vi det selvkritisk.Støtt SinnSyn på PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til min Patreon-side. Her finner du over hundre poster med eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, masse videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen a

I dagens episode skal du få være med tilbake i biblioterapi. Du hører meg reflektere rundt menneskers empatiske evner. Hva vil de si å være mindful, emosjonelt intelligent og empatisk? Er empati en utelukkende positiv egenskap, eller er dette også et slags emosjonelt navigasjonssystem som kan være feiljustert? Hvis du lurer på om du kan karakteriseres som en empatisk person, finnes det en test du kan ta i sidebar på WebPsykologen underover skriften "Hvor empatisk er du?". Den gir deg ikke et entydig svar på kvaliteten av dine empatiske evner, men den sier noe om hvor god du er til å lese følelser i andres ansikt. Den er litt gøy, selv om den ikke må tillegges alt for mye vekt.Før vi drar igang med dagens hovedsegment, som også er delvis basert på boka til Paul Bloom, «Against empathy», skal du få høre litt hva den fremragende og intellektuelt oppegående norske komikeren, Dag Sørås, tenkte da han leste «Against Empathy». Det er hentet fra showet hans, «Emokrati», fra 2018, og dersom du vil høre hele showet, er

Jeg ble kontaktet av journalist Inga Vinje Engvik rett før jul 2020. Hun skriver følgende i en mail:Jeg skal skrive en artikkel om forholdet mellom foreldre og barn, med utgangspunkt i Arne Svingens bok "Min Sønn". Boka tar opp temaer som hvor langt er egentlig foreldre villig til å gå for barna sine, selv om det er uetisk.Hun stiller et ganske intrikat spørsmål, og jeg tror at psykologien som vanlig blir entydige svar skyldig. Forholdet mellom foreldre og barn mediers blant annet av det man kaller tilknytningsteori. En trygg og stabil tilknytning regnes ofte som utgangspunktet for en solid og bærekraftig modningsprosess, mens ustabile eller fraværende omsorgspersoner sørger for en mer vaklende og skjør psykologisk profil. I et slikt lys kan man forestille seg at foreldre som prioriterer sine barn i første rekke, nesten uansett hva, i alle fall agerer på en måte som gjør at barnet føler seg prioritert og ivaretatt. Hvis foreldre prioriterer andre hensyn før sine egne barn, selv om disse hensynene kan vær

Evnen til å skape mening i livet, viljen til mening, er helt sentralt i forhold til livskvalitet. Noen eksistensfilosofer sier rett og slett at vi er dømt til å skape mening i eget liv. Frykt, vonde erfaringer, kritikk, mobbing, krig og smerte kan legge beslag på hele vårt mentale apparatur og stenge for glede, mening, lyst, kreativitet og vitalitet. I slike tilfeller risikerer man at meningsløshetfarger livet i dystre toner.For å stange innflytelsen av destruktive følelser har mennesket mange strategier, og noen er mer skadelige enn andre. Eksempelvis kan rusmisbruk tilfører oss en midlertidig opplevelse av glede, velvære og mening, men bivirkningene er store. Det er helt bestemte deler av vår hjerne som koder for de positive og livskraftige egenskapene vi har, og når rusmidler kommer inn og stimulerer disse hjernesentrene på en kunstig måte, slutter hjernen å generere ”lykkelig nevrokjemi” på egenhånd. Dermed risikerer man å falle veldig dypt når man slutter å ruse seg. Å bli nykter handler blant annet

I dag skal jeg tilbake til Arendal for andre del av foredraget som heter «Alt du tenker og føler er feil». Innledningsvis vil jeg snakke om en tematikk som blir sentral i dagens episode: Hva menes egentlig med mental trening? Jeg har ofte uttalt at jeg misliker å kalle psykiske plager for sykdom. Det er mange årsaker til psykiske plager, og det handler mest om hvordan vi takler livet. Noen mangler kapasitet til å takle livets utfordringer på en god måte på grunn av oppvekst, rusmisbruk eller andre omstendigheter. De er ikke syke, men de har ikke trent opp sine mentale muskler på en  måte som gjør dem istand til å håndtere livet på optimalt vis. Hvor mye dritt livet kaster i trynet på oss, er forskjellig fra person til person. Noen er heldige, og andre er uheldige, men de beste av oss tåler å være uheldige fordi de evner å møte motgang og faenskap med stor mental styrke. Hva innebærer denne typen styrke? Hvorfor er noen bedre rustet i møter med livet enn andre? Ligner det kondisjon? Det er lett å for

Siden 2017 har jeg skrevet på den tredje boka i trilogien om selvfølelse. Denne boka er egentlig ikke om selvfølelse, men om selvforståelse. Det handler kort sagt om alle de feilslutningene som skjer i menneskets tanker og følelsesliv, og ikke minst hvordan dette påvirker alle våre opplevelser. Boka skal ta for seg tematikken som er gjennomgående her på SinnSyn, og jeg har tenkt at den skal ha undertittelen «alt du tenker og føler er feil». Muligens er denne boka allerede publisert når denne episoden går på lufta. I så fall håper jeg at du sjekker ut WebPsykologens bokhandel for å skaffe deg et eksemplar fra min nettbutikk.Tematikken i dag er hentet fra denne boka, og jeg skal begynne med et utdrag fra et kapittel om såkalte tankefeil eller feilslutninger. I andre segment skal du få høre litt mer om denne typen feilslutninger fra et foredrag jeg holdt for humanetisk forbund i Arendal 22. januar 2020. I det foredraget gjentar jeg en del av poengene du kanskje har hørt tidligere, men nå er du advart.