Store Spørsmål Til Frokost

I dag skal jeg tilbake til Arendal for andre del av foredraget som heter «Alt du tenker og føler er feil». Innledningsvis vil jeg snakke om en tematikk som blir sentral i dagens episode: Hva menes egentlig med mental trening? Jeg har ofte uttalt at jeg misliker å kalle psykiske plager for sykdom. Det er mange årsaker til psykiske plager, og det handler mest om hvordan vi takler livet. Noen mangler kapasitet til å takle livets utfordringer på en god måte på grunn av oppvekst, rusmisbruk eller andre omstendigheter. De er ikke syke, men de har ikke trent opp sine mentale muskler på en  måte som gjør dem istand til å håndtere livet på optimalt vis. Hvor mye dritt livet kaster i trynet på oss, er forskjellig fra person til person. Noen er heldige, og andre er uheldige, men de beste av oss tåler å være uheldige fordi de evner å møte motgang og faenskap med stor mental styrke. Hva innebærer denne typen styrke? Hvorfor er noen bedre rustet i møter med livet enn andre? Ligner det kondisjon? Det er lett å for

Siden 2017 har jeg skrevet på den tredje boka i trilogien om selvfølelse. Denne boka er egentlig ikke om selvfølelse, men om selvforståelse. Det handler kort sagt om alle de feilslutningene som skjer i menneskets tanker og følelsesliv, og ikke minst hvordan dette påvirker alle våre opplevelser. Boka skal ta for seg tematikken som er gjennomgående her på SinnSyn, og jeg har tenkt at den skal ha undertittelen «alt du tenker og føler er feil». Muligens er denne boka allerede publisert når denne episoden går på lufta. I så fall håper jeg at du sjekker ut WebPsykologens bokhandel for å skaffe deg et eksemplar fra min nettbutikk.Tematikken i dag er hentet fra denne boka, og jeg skal begynne med et utdrag fra et kapittel om såkalte tankefeil eller feilslutninger. I andre segment skal du få høre litt mer om denne typen feilslutninger fra et foredrag jeg holdt for humanetisk forbund i Arendal 22. januar 2020. I det foredraget gjentar jeg en del av poengene du kanskje har hørt tidligere, men nå er du advart.

Vi går rundt med «psykiske målestokker» hvor vi leser av vår egen verdi. Hva som definerer høy verdi som menneske, kommer an på hvilke målestokker vi bruker. Dette er en tragisk misforståelse av egenverdi.Mentalt treningsstudioEllers vil jeg takke deg for at du hørte På SinnSyn. Vil du ha mer materiale enn det du finner her på den åpne podcasten, eller i sosiale medier, kan du tegne et eksklusivt abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det gjør du ved å gå inn på https://www.patreon.com/sinnsyn. Min Patreon konto er en side for deg som finner verdi her på SinnSyn og ønsker å støtte prosjektet med en liten sum i måneden. Det er tid- og kostnadskrevende på drive denne podcasten, men for tiden for jeg ekstra ressurser fra mange av dere som støtter prosjektet på Patreon. Det setter jeg utrolig stor pris på, og dere skal vite at det er dere som holder hjula i gang her på podcasten uke etter uke. Uten noe bidrag fra dere lyttere, hadde jeg ikke hatt kapasitet til å drifte podcasten så aktivt. Men jeg elsker å gj

Når vi tenker på avhengighet, tenker vi ofte på rusmidler, men det er en ganske snever innfallsvinkel til menneskets avhengige tilbøyeligheter. I dagens episode snakker jeg om avhengighet, og jeg baserer meg tidvis på tankene til Gabor Mate. Mate er et usedvanlig vennlig vesen med et særdeles empatisk blikk på menneskers lidelse. Han er lege, født i Ungarn på slutten av 2. verdenskrig, men praktiserer i Kanada. Han har lang erfaring med familieterapi og har en spesiell interesse for utviklingspsykologi og traumer, og ikke minst deres potensielle livslange innvirkning på fysisk og mental helse.Dr Gabor Mate er også en av verdens mest anerkjente tenkere rundt avhengighetens psykologi.I den prisbelønte moderne klassikeren som heter «In the Realm of Hungry Ghost» tegner Gabor Mate oppe en helhetlig og medfølende tilnærming til avhengighet, enten det gjelder alkohol, narkotika, sex, penger eller noe annet selvdestruktivt. Han presenterer det ikke som et fenomen begrenset til noen få ulykkelige sjeler, men som et k

Vi lever i en tid hvor en rekke kulturkritikere klager på at mennesker er selvsentrerte, selvbevisste og på stadig jakt etter selvrealisering på bekostning av mer sosiale hensyn. Kanskje er det en treffende kritikk, men det er også en annen historie som spiller inn i dette bilde, og det handler om hvor strenge mange mennesker er mot seg selv. I min jobb møter jeg til stadighet mennesker som pisker seg selv for små feiltrinn, bedømmer seg selv mot skyhøye standarder og bedriver en kronisk form for selvkritikk som gjør at livet bades en overveldende følelse av fiasko og tilkortkommenhet. Ettersom jeg stadig møte mennesker som har det sånn, har jeg lest en bok av Kristin Neff som heter Self-Compassion. Det er nok en bok i selvhjelps-sjangeren, men som mange selvhjelpsbøker, baserer den seg mye på studier fra psykologi og sosiologi.Dagens episode skraper kun i overflaten på selvkritikkens og perfeksjonismens forbannelser. Vi du høre mer om dette, har jeg leget en timeslang episode på https://www.patreon.com/sinns

Empati er broen inn til et annet menneske. Empatisk innlevelse er viktig for gode relasjoner, men disse følelsene kan også overvelde oss og anspore til handlinger som gir en lettelse i øyeblikket, men forsterker problemer på lengre sikt. Jeg har snakket med Christian Moen om empati. Christian er en usedvanlig hyggelig fyr med sin egen podcast som heter «Fysioformidlingen». Som det fremgår av navnet på podcasten er han fysioterapeut med stor interesse for forholdet mellom kropp og sinn. I forkant av samtalen sendte Christian meg noen stikkord han gjerne ville innom i løpet av samtalen.Hva er empati?Hva er forholdet mellom empati og moral? Flere følelser er "moralske", men empati er kanskje den man ofte forbinder med moral. Hva er utfordringene med å bruke emosjoner, spesielt empati, for å ta moralske valg? Spørsmålet kan knyttes opp mot strukturelle valg vi tar i helsevesenet (hvem bør få hjelp og hvordan), og personlige valg, både privat og i terapeutrollen (hvordan vi vurderer og investerer i pasienter)

Hver uke møter jeg nye mennesker som er søkt inn til gruppeterapi ved poliklinikken. Jeg møter dem, blir kjent og deretter forteller jeg litt om hvordan gruppeterapi fungerer. Samtidig forteller jeg litt om hvilke andre faktorer som kan være virksomme i terapi. Jeg kan snakke om gruppeterapi i tre dager i strekk, men jeg kan også forsøke å få med det viktigste i løpet av 45 minutter. I dagens episode skal jeg gi deg den korte versjonen. Denne episoden er spesielt for de som vurderer gruppeterapi som behandlingsform, terapeuter som vurderer å henvise pasienter til gruppeterapi, men også til «folk flest» som bare er nysgjerrige på hvordan man ser for seg at mennesker kan utvikle seg psykologisk i møte med andre. Selv om du ikke på noen måte har psykiske plager, men hører på SinnSyn fordi du er interessert i psykologi og filosofi, kan det hende at dagens episode også tilfører deg noen nye ideer du kan sjøsette i eget liv. Velkommen til en gruppeterapeutisk episode av SinnSyn.I det store medisinske leksikon har U

Hvis ikke du vet hvordan du havnet i depresjon, er det vanskelig å finne veien ut. Som regel er en depresjon forårsaket av tusenvis av små unnvikelser, snarveier og tilfeldigheter. Depresjon er en tematikk jeg har snakket om før, men det er også en ganske omfattende tematikk. De aller fleste har opplevd vanskelige perioder med nedstemthet, lite energi og mangel på initiativ, håpløshet og borderline suicidalitet eller en dyp følelse av meningsløshet. Dette tilhører vår art. For at depresjon skal klassifdisre som en psykisk lidelse, må den vare minst to uker med deprimert humør eller tap av interesse i nesten alle aktiviteter.Depresjon kan beskrives som en følelse av tristhet, mangel på motivasjon eller sinne, som påvirker ens hverdag.Her er noen av tegnene på depresjon:Gjentakende tanker på død og selvmordMangel på håp og optimisme, eller skyldfølelseLav selvtillitManglende interesse for vanlige aktiviteterLite energiDårlig konsentrasjonsevneEndringer i søvn og appetitt.Det finnes ingen enkel årsak eller

Finnes det spøkelser? Mange tror det. Selv tror jeg at spøkelser finnes på en måte, men ikke på en annen måte. Hva jeg mener med det, vil bli klarere mot slutten av dagens episode. I dag skal jeg tilbake til en tematikk jeg har snakket om før, men også en tematikk som interesserer meg dypt og inderlig. Det skal handle om psyko(myto)logi. I våre store fortellinger finner vi beskrivelser av både spøkelser, monstre, drager og annet skrømt. Er det fortellinger som skal avsløre åndeverden for oss mennesker, eller er det fortellinger som bare har til hensikt å bidra med en litt skremmende underholdning. Det kan også hende at historiene snakker til oss om noe viktig, og at spøkelser og gjengangere faktisk er et fenomen vi må ta hensyn til.Ordet Spøkelse kommer fra middelnedertysk spôkenisse, av spôken, som referert til å «å gå igjen» eller « utføre trolldom»). Spøkelser er også kjent som gjengangere, gjenferd, dauding, skrømt og gespenster i folketroen på paranormale

En journalist fra VG, Andrea Schrøder Karlsen, ringer med noen spørsmål om gjerrige menn. Hun lurer på om de er mindre attraktive for kvinner, og det vet jeg strengt talt ikke så mye om, men jeg kan gjette med litt dra hjelp fra psykologisk teori. Jeg vil anta at gjerrige folk er mindre attraktive som partnere,, rett og slett fordi gjerrighet som regel er forankret i egosentriske tilbøyeligheter, og egosentrisme er på mange måter det motsatte av kjærlighet. I dagens episode skal su altså få høre en samtale om gjerrighet og parforhold. I etterkant har jeg undersøkt dette fenomenet ytterligere, og da kan jeg lese på flere useriøse sider at gjerrige menn gjør det dårlig på dating-fronten. DinSide.no skriver blant annet følgende:Et irriterende fakta for mange ikke-så-veldig-rike menn er at til og med den mest umaterialistiske kvinne innrømmer at hun ikke liker gjerrige menn. Grunnene til dette kan overraske deg. Det har lite med selve pengene å gjøre - for kvinner representerer det dine karaktertrekk.Givende pers

På min Patreon-side, som jeg kaller et «mentalt helsestudio» finner du masse ekstra-materiale fra SinnSyn. Blant annet finner du min første bok «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes» som lydbok. Jeg har lest inn ett og ett kapittel over en periode på ett år, og nå er hele boken tilgjengelig som lydbok. Dermed starter jeg på neste prosjekt, som er å lese inn min andre bok «Jeg, meg selv og selvbildet». Disse bøkene inneholder til sammen over 50 øvelser som er laget for å styrke våre «mentale muskler». Jeg ser at innsikt og selvinnsikt i vårt psykologiske liv er noe vi trenger, og noe mange har, men evnen til å implementere denne innsikten i eget liv, er tilsvarende viktig. Det vi kan må brukes, og jeg mener at øvelser kan hjelpe oss å sette teorien inn i hverdagslivet. Av den grunn fungerer mine to første bøker som en slags «treningsmanual» på mitt «mentale helsestudio». Vi du ha med deg hele «Selvfølelsens Psykologi» og de 20 øvelsene som hører til i denne boka, og nå

Velkommen til en ny episode av SinnSyn og andre del av samtalen mellom forfatter Erlend Waade, pårørende etter selvmord og forfatter Anne Giljebrekke og enhetsleder ved DPS Arendal Hilde Thomassen. I forrige episode snakket vi om selvmord, og nå skal du få høre fortsettelsen. Vi hadde mange spørsmål på agendaen, og jeg tror vi svarte på ganske mange av dem. I tillegg fikk vi nå en rekke spørsmål fra publikum. Vi forsøkte å svare eller reflektere over det som kom av spørsmål, i tillegg til vår egen spørsmålsliste som hadde følgende punkter.Er det noe forskning på hva er de vanligste årsakene til at et menneske velger døden som løsning? Hva er de vanligste metodene?Hva tenker dere om at åpenhet om selvmord i media (og ellers) kan føre til at flere tar livet sitt?Hvilke tegn bør man se etter, hvis man lurer på om noen har selvmordsplaner?Kan institusjoner i psykisk helsevern gå for langt i forhold til å fjerne alt som kan brukes av pasienter som ønsker å ta livet sitt. Er det en&nbs

Selvkritikk, eller tendensen til å være opptatt av egne feil og mangler, kan være en sunn måte å øke selvbevissthet og oppnå personlig vekst, men det kan også vise seg å være en alvorlig barriere for ens selvfølelse, selvtillit og sjelefred. Selvkritikk kan imidlertid bidra til at vi lærer av feil og skjerper oss på områder vi må utvikle, men i det selvkritikken blir overveldende, og de kritiske stemmene får hegemoni i vårt eget hode, vil selvkritikken gjøre langt mer skade enn godt.Selvkritikk oppleves vanligvis som negative indre tanker om seg selv, eller mer spesifikt om ens oppførsel eller egenskaper. Når selvkritiske tanker gjelder bredt i stedet for å fokusere på en bestemt oppførsel, kan det være mer sannsynlig at de påvirker trivsel og livskvalitet på en nedslående måte.Her er noen eksempler på selvkritisk babling som til stadighet får overtaket i menneskers indre liv:"Jeg er en fiasko.""Jeg kan ikke gjøre noe riktig.""Jeg er ikke bra nok.""Jeg blir aldri bedre.»her er noen andre eksempler på selvkrit

Når oppimot 700 mennesker tar livet sitt, og ti ganger så mange prøver, vil også ti til tyve ganger så mange bli berørte i rollen som pårørende og venner av personen som tar eller forsøker å ta sitt eget liv. Med andre ord er tusenvis av mennesker berørt av selvmord her til lands hvert eneste år. I dagens episode skal jeg snakke med tre mennesker om selvmord. Det var et arrangement på Teateret i Kristiansand i regi av Mental helse. Det kom i kjølvannet av verdensdagen for psykisk helse 2020 som hadde overskriften «Spør mer». Verdensdagen var sentrert rundt en oppfordring til alle om å spør mer til andres liv og utfordringer. Det var også en oppfordring til å spørre mer om folk er så nede at de vurderer selvmordet som eneste utvei. Skal vi egentlig spørre oftere og tydeligere til noen som sliter, om de har tenkt på å ta livet sitt? Er det riktig for alle å spørre om det? I hvilke situasjoner passer det å spørre? Hva med de som absolutt ikke vil snakke om det fordi det er å dø de vil? Er det både gode og dårlig

Velkommen til en ny episode i serien som heter Shots av SinnSyn. Shots av SinnSyn har også blitt en egen podcast, og den finner du der du hører på podcaster. Her får du små komprimerte og poengterte argumenter fra psykologiens verden. I små vignetter forsøker jeg å oppsummere noen av de viktigste poengene fra podcasten SinnSyn. Jeg er ambivalent til å bruke sosiale medier som kanal, men har tenker at følgende klisjé er ganske riktig: If you cant´t beat them, join them! Når jeg lager en episode på SinnSyn, bruker forholdsvis mye tid på research, og jeg skriver lengre tekster som inneholder de poengene jeg vil ha frem. Det er ikke plass til det jeg vil si på Facebook, Instagram, Twitter og TikTok, men kanskje kan du likevel få noe fornuftig ut av mine oppsummeringer på 1 minutt. Hvis du synes at en enkel tematikk er interessant, vil du også ha muligheten til å koble deg ut av det sosiale mediet og inn på en podcast-app for et dypere dykk i et lengre format som tar deg inn i menneskets psykologiske avkroker

Gratulerer med dagen. Denne episoden publiseres på selveste 17. mai. På denne dagen i 1814 ble Norges Grunnlov datert og undertegnet av presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll, og over 200 år senere feirer vi dagen med pølser, is og potetløp. Det er fascinerende. Det er ikke så mange land som feirer seg selv på denne måten. For de positive og lettsindige er dette en dag full av hygge og hurrarop, mens skeptikere føler at feiringen stinker av nasjonalisme og selvgodhet. Jeg har det stort sett hyggelig på denne dagen, men husker at jeg skammet meg litt da jeg bodde i Danmark og gikk i et forholdsvis kort 17. mai tog i Aalborg. Danskene synes det var en merkelig tradisjon. Jeg håper uansett at du får en fin dag i dag, og selv om det er 17. mai, er det også mandag, og det betyr en ny episode av SinnSyn. Jeg lager derfor en liten 17. mai episode. Den blir ikke direkte dedikert til 17. mai tematikk, men den inneholder litt snakk om musikk-korps, og da tenker jeg vi er i passe 17. mai ånd. I dagens episo

For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips

Kan vi forbedre oss?Empati og innlevelse i andre er en egenskap man sannsynligvis kan trenes opp. Som nevnt tidligere, er det i utgangspunktet viktig at man er godt kjent med sin egen “psykologiske dybde”. I bøkene jeg har skrevet om psykologi og selvutvikling, er mindfulness et gjennomgående tema. Mens mindfulness er en øvelse hvor man tilstreber å hvile som en observatør til sitt eget sinn, er psykoterapi en mer aktiv analyse av det samme sinnet. Man kan si at meditasjon er observerende, ikke-dømmende og ikke intellektuelt betinget, mens psykoterapeutisk selvinnsikt er analyserende og fortolkende. Begge deler handler om å observere sitt indre liv, og dermed trener man opp en slags introspektiv oppmerksomhet. Når man er godt kjent med sitt eget indre liv, både ved hjelp av psykologisk selvinnsikt og meditative teknikker, har man ofte opparbeidet seg mer «emosjonell kompetanse» som man kan dra veksel på i møte med andre. Det viser seg at de som er gode til å se seg selv, ofte er tilsvarende gode til å se andr

Jeg har snakket med Tone Nordmann-Eide om følelser. Hun har nemlig skrevet en bok om tema som heter Følelser – kjennetegn, funksjon og vrangsider. I denne boken utforsker hun 12 av våre mest sentrale følelser ut ifra sentrale teorier, forskning og klinisk praksis der menneskets følelsesliv står i sentrum. Du lærer hvordan følelser – eller mangel på følelser – kan styre menneskers hverdag, deres relasjoner og sosiale liv.Tone går igjennom hvordan disse følelsene – kjærlighet, interesse, glede, redsel, sinne, tristhet, avsky, skam, skyld, sjalusi, misunnelse og forakt – utvikles og erfares, hvilket budskap de har og hvordan de kommer til uttrykk. I tillegg viser boken hvilke konsekvenser det kan få for vår fungering når den følelsesmessige utviklingen hemmes eller forstyrres.Følelser er først og fremst skrevet for deg som tar profesjonsutdanningen i psykologi eller for deg som tar master- eller videreutdanning innen psykologi og psykisk helsearbeid. Boken vil også være et nyttig oppslagsverk for psykologer

For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en