Store Spørsmål Til Frokost

Hva som egentlig konstituerer en avhengighet, er fortsatt ikke helt avklart i fagfeltet. Blant de som stadig gir oss en bredere og mer innsiktsfull forståelse for avhengighetens psykologi, er den veltalende og innflytelsesrike kanadiske legen ved navn Gabor Maté. Like mye samfunnskritiker som kliniker, er Maté forfatter av In the Realm of Hungry Ghosts, en bestselger om avhengighet. TED-foredraget hans om "avhengighetens kraft og avhengighet av makt" har flere millioner visninger. Maté insisterer på at vanedannende atferdsmønstre er forankret i fremmedgjøring og følelsesmessig smerte som er uatskillelig fra vestlige kapitalistiske kulturer. Det handler om en slags underliggende følelse av mangel, iscenesatt av en kultur hvor det er maktpåliggende å føle seg tilkortkommen for å motiveres til å kjøpe flere ting som kan kompensere for utilstrekkeligheten vi føler i oss selv, og denne følelsen er i høy grad installert i oss fordi vår økonomiske modell er avhengig av folk som hele tiden kjøper seg noe nytt. Vi lev

Selvbildet handler om hvordan vi tenker om oss selv. Selvfølelse handler om hva vi føler for oss selv, og identiteten vår er det vi mener karakteriserer oss som menneske. Hva vi tenker og føler om oss selv er helt avgjørende for livskvalitet. Det påvirker hvordan vi lever livet og relaterer oss til andre. Jeg har skrevet to bøker om selvbildet og selvfølelse hvor jeg presentere deg for de viktigste psykologiske og filosofiske teoriene som sier noe om denne tematikken. Det er en tematikk jeg har jobbet med i 14 år ved psykiatrisk poliklinikk, og det er et tema jeg har jobbet med hos meg selv siden tenårene. Når denne episoden lanseres, håper jeg å ha en lydbok på trappene, eventuelt allerede utgitt. Lydboken skal oppsummere det som er viktigst å vite om selvbilde, selvfølelse og identitet. Til deg som har lest mine tidligere bøker, vil du kjenne igjen en del av hovedpoengene i lydboken. Til deg som ikke har lest de foregående bøkene, er dette ment som en litt kortere innføring til selvfølelsens og selvbildets

Når man kikker inn i sitt mentale maskineri, kan det hende man oppdager noen feilkoblinger.Målet med psykoterapi er å bli mer oppmerksom på det som foregår i våre indre og ubevisste prosesser, og dermed avsløre uheldige mønster som hittil har hindret vår videreutvikling. Det finnes gode og dårlige terapeuter, og en masse ulike former for psykoterapi. Gode terapeuter er nysgjerrige og interesserte i klientens indre liv, men de vegrer seg for å dra konklusjoner på klienter vegne. De avstår fra å tre sine gen livsperspektiver ned over hodet på klienten, men lar klienten utforske sine egne perspektiver ved å stille spørsmål. Ulike terapeuter sverger til ulike terapimetoder. De fleste psykoterapeutiske metoder handler uansett om evnen til å betrakte seg selv fra utsiden - Det handler om å gjøre sitt indre liv om til gjenstand for egen undersøkelse. Det er i rollen som observatør av seg selv man kan høste genuin innsikt, mens gode råd fra terapeuten er noe man kunne fått gratis på google. Gode terapeuter gir ikke f

Mitt mest iherdige forsøk på å forklare den subtile, men viktige, forskjell på objektspill og metaspill, finner du imidlertid i Selvfølelsens Psykologi. Den kan du få kjøpt på WebPsykologens bokhandel, eller du kan høre den som lydbok, lest av meg, på min Patreon konto. Ved å skaffe deg et abonnement på www.patron.com/sinnsyn kan du støtte podcasten med et lite beløp i måneden, og som takk for din støtte får du tilgang på masse ekstramateriale fra SinnSyn, og da blant annet lydbokversjonen av bøkene mine. Takk til alle dere som allerede støtter meg på Patreon, og tusen takk til dere som har tenkt til å gjøre det. Da var reklamen unnagjort.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den må

Deler av dagens episode her hentet fra boken som heter "Psykologens Journal". Det er boken hvor jeg selv går i dialog med meningsmotstandere for å utforske livets mest intrikate og eksistensielle problemstillinger. I denne boken er jeg personlig til stede med egen uro og mine uavklarte spørsmål. Det er med andre ord en reise i livets store spørsmål og et forsøk på å skrive meg ut av min egen uro. Det er en bok i sjangeren "personlig sakprosa", og dersom du liker SinnSyn og WebPsykologens tematikk, så er det sannsynlig at du også vil like denne boken. Du får den til best pris, med gratis frakt og rask levering fra linken her.  For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du det

Lykke beskrives både som en plutselig følelse av eufori og en mer vedvarende holdning til livet. Sistnevnte betyr at det er mulig å oppleve ubehag her og nå, men samtidig være lykkelig. Jeg skal nok en gang vende meg til spørsmålet om lykke. Hvordan leve et lykkelig liv? Handler det om en overvekt av positive følelser og velstand, eller handler det om å gjøre det som er meningsfullt, selv om det ikke nødvendigvis gir en følelse av velbehag der og da, men snarere en følelse av retning, dybde og mening i livet?Lykke er til vanlig en betegnelse på en opplevd emosjonell tilstand med svært positive kjennetegn. Lykke kan brukes om flere ganske ulike emosjonelle tilstander, da både voldsomme følelser av eufori eller mer avdempede følelser av tilfredshet. Begge kan beskrives som en følelse av lykke.Takk for at du hører på SinnSyn og velkommen til en ny jakt på det «gode liv».For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du

Trakassering, mobbing eller vold går utover selvfølelsen og rammer personens selvrespekt. I verste fall utvikles et mønster hvor man identifiserer seg med en følelse av mindreverd, og forholdet kan bli et fengsel.Nesten én av ti kvinner, 9,2 prosent, har vært utsatt for alvorlig vold fra partneren sin, ifølge rapporten «Vold og Voldtekt i Norge» fra 2014. Fra 1992 til 2018 har over 100.000 personer oppholdt seg på et av landets krisesenter. Årlig har krisesentre i Norge om lag 20.000 henvendelser.Vold og overgrep i et livsløpsperspektiv ser ofte annerledes ut for kvinner og jenter, enn for menn og gutter.Partnerdrap, seksuell trakassering, grov partnervold, seksuell vold og voldtekt, omfattende kontroll, personforfølgelse og trusler rammer kvinner i langt større grad menn. Statistikk viser at vold mot kvinner i nære relasjoner er fysisk mer alvorlig enn vold mot menn i nære relasjoner. Ifølge en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sier altså 1 av 10 nors

Man kan være genetisk disponert for rusmisbruk, men det finnes også andre faktorer som fører mennesker inn i avhengighet.I denne forholdsvis korte episoden skal jeg skrape litt mer i overflaten på avhengighet. Spørsmålet er hvordan og hvorfor mange blir avhengige av rusmidler. Rus er alltid komplisert, og det rammer mennesker fra mange ulike miljøer. Det er også slik at de fleste kulturer vi kjenner har ruset seg på en eller annen måte. Det er noe som har fulgt menneskeheten siden tidenes morgen, og det er åpenbar ikke et ubetinget onde. Mye har blitt skapt og oppdaget ved hjelp av rusmidler, men mange flere mennesker har gått i døden på grunn av rus.”Lykkelige familier er alle like; hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte.” Leo Tolstoy, åpningslinjene i Anna Karenina.Historier om avhengighet er unike og personlige. Det er minavhengighet. Jeg eier den og den eier meg. Vi er nennsomme partnere som reiser gjennom livet sammen. Det er et dårlig ekteskap, et forferdelig og skadelig forhold, men

For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for

Når det gjelder en god psykoterapeut, bør vedkommende altså ha gode empatiske evner som kan trenge gjennom til andres perspektiver, og dette er forutsetningen for å bedrive akseptabel terapi. Men det holder ikke å forstå og akseptere (grønn). Terapeuten må også ha modighet og handlekraft nok til å utfordre den depressive posisjonen når alliansen er såpass sterk at den tåler forslag og kommentarer av en mer dirigerende karakter. I dette øyeblikket vil det sannsynligvis bli ganske høy temperatur i terapirommet fordi den konfirmerende terapeuten plutselig tar stilling i pasientens anliggende. «Jeg forstår at du er nedtrykt, føler at alt og alle har sviktet deg, men du trekker deg også unna alt og alle. Det er ikke lett å møte deg når du alltid forventer at andre uansett vil svikte deg. Det er som om du dømmer andre før de får en sjanse. Du har også et ansvar i disse relasjonene» En slik intervensjon er ikke lenger nøytral, men snarere statuerende og dermed verdiladet. Pasienten kan føle seg utfordret og muligens

I denne episoden skal jeg innledningsvis snakke om «hvilehjemmet». Det er et begrep jeg har fra den svenske psykiateren Johan Cullberg. Det dreier seg om familier hvor et av medlemmene betraktes som syk. Siden personen er syk, må man behandle vedkommende med omhu. Hvis det dreier seg om psykisk sykdom, kan det hende at man føler seg forpliktet til å si ting som ikke gjør personen følelsesmessig opprørt. Man må liste seg rundt vedkommende, trå forsiktig og ikke si ting som kan forverre angsten eller depresjonen. Det betyr videre at man egentlig ikke kan gi direkte utrykk for hva man selv tenker og føler, og sakte med sikker har man skapt seg et familiesystemet hvor alle ubehagelige følelser og meninger undertrykkes for å skåne personen som sliter med angst. På sett og vis er det et slags stilltiende angrep på ytringsfrihet, og det medfører at familiemedlemmene må holde mye av det de tenker og føler for seg selv, og ofte må de lyve for husfredens skyld. I et klima som ikke tolererer alle medlemmens oppriktighet

I denne episoden skal jeg tilbake til et tema jeg har behandlet tidligere. Det dreier seg om det jeg anser som en grunnleggende misforståelse av psykisk helse. Mange forstår seg selv som syke når de har det vanskelig i livet. Vi kaller angst og depresjon for sykdommer, noe jeg mener er misvisende. Det legger opp til en veldig snever forståelse av psykisk helse. Og dersom vi har en snever forståelse av fenomenet, er det sannsynlig at behandlingen reflekterer den snevre forståelse. I verste fall fungerer ikke det vi driver med i det hele tatt. I denne episoden forsøker jeg å overbevise legene ved Sørlandet Sykehus om den store misforståelsen av psykisk helse. Det er onsdag morgen 28. august 2019 kl. 08.00 og legene fra ulike avdelinger samles for undervisning. Jeg har en halvtime på meg for å si noe fornuftig om psykisk helse. Når jeg har stramme tidsfrister, fungerer jeg ikke helt optimalt. Jeg gjorde likevel så godt jeg kunne, og du skal få høre argumentene mine i første del av denne episoden. Til deg som har

Det sosiale livet er fullt av koder og spilleregler. Noen blir så fanget av spillet at de glemmer å kjenne etter på hvem de er bak masken. Utfordringen er å bli mer seg selv, istedenfor å leve som en sosial refleksjon. Hvordan gjør man det?Blant de bøkene som har fulgt meg fra første gjennomlesning, er «Walden» eller «Livet i skogen» av Henry D. Thoreau. Av en eller annen grunn ble jeg nesten besatt av hans kjærlighet for naturen, roen ved innsjøen i Concord, Massachusetts, og ikke minst hans underliggende kritikk av forbrukersamfunnet. Samtidig ble jeg opptatt av hans tanker om hvordan kulturen gjennomsyrer oss og påvirker alle våre holdninger og opplevelser av livet. For å finne tilbake til egne preferanser og en renere opplevelse av oss selv og livet, måtte man ut av den kulturelle smeltedigelen, og Thoreau gjør dette ved å flytte alene ut i skogen. Jeg har tre barn og kan ikke flytte ut i skogen for meg selv. Men selv om jeg ikke har muligheten til å leve som en eremitt utenfor allfarvei, så har jeg

Jeg var innom Norges Glasset på NRK P1 for å snakke om dr. Phil. Jeg hadde akkurat hørt ham på podcasten til Joe Rogan, og jeg innrømmer at dr. Phil er en mann som har interessert meg i mange år. Jeg har dessverre sett få av sendingene på TV, men jeg har lest boken hans som heter «Life strategier». Det var en interessant bok av en forfatter og psykiater som snakker «rett fra levra». Dr. Phil er en konfronterende terapeut, og i visse henseende kjenner jeg meg litt igjen i en slik terapeutisk stil eller holdning. I denne episoden skal du først få høre et utdrag fra Norges Glasset hvor vi drøfter dr. Phil, og deretter skal jeg gjøre litt rede for kognitiv psykologi, og hvordan det kan avhjelpe depresjon. Jeg skal rett og slett gjengi hovedpoengene fra en av de første og mest toneangivende bøkene innenfor den kognitive terapien, nemlig boken til Albert Ellis og Robert Harper som kom i 1961 og heter «A guide to rational living».Dr. Phil tilhører også den kognitive skolen når det kommer til mange av hans terap

Barn må leke for å utvikle seg både mentalt og fysisk. Kan det hende at voksne også må finne en måte å leke på for å unngå at livet blir gravalvorlig, bekymringsfullt og stressende? Kanskje er det også avgjørende for parforhold?Jeg har tidligere påstått at det motsatte av lek er engst og depresjon (se episode 115 på SinnSyn). Lek er noe vi assosierer med barn og barndom, og utviklingspsykologien påstår at barns lek er helt avgjørende for deres utvikling. Leken er det rommet hvor kreativitet, fantasi og barnets indre liv kan møte virkeligheten i en ufarlig sone. Det er i leken vi utforsker livet og våre egne tilbøyeligheter, og de som aldri får leke, mister seg selv. Leken har kanskje visse paralleller til drømmen. I drømme har vi også en slags kreativ og utforskende arena hvor vi både bearbeider og forbereder livet i den ytre verden. Leken er imidlertid noe som foregår i bevisst tilstand, og gjerne noe vi initierer av egen vilje og lyst. I så måte skiller det seg fra drømmeland. Hovedgrunnen til at barn

Mange har hodet fullt av stemmer som snakker dem ned. Evnen til å holde en respektfull takt og tone i sitt eget hode, er det samme som god psykisk helse. Selvkritikk er noe de fleste av oss driver med i ganske stor utstrekning. Mange har indre stemmer som poengterer feil og mangler i tiden og utide, og noen har stemmer som forteller oss at vi kommer til å mislykkes uansett, og noen har stemmer som påstår at vi er mindre verdt enn andre eller ute av stand til å fungere som en normalt menneske. Å ha en viss porsjon selvkritikk er ikke uten verdi. Vi kan lære av feil og forebygge fremtidige feil med en slags pågående evaluering av oss selv, men når denne selv-evalueringen antar en mer ufyselig og nedlatende tone, som om vi mobber oss selv, begynner vi å leve i frykt for våre indre kritikere. Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring alle stemmene som snakker til oss fra vårt indre liv. Vårt indre liv er fullt av karakterer og tilbøyeligheter

Vi kjenner ikke alltid vår egen motivasjon, og veldig ofte tar hjernen snarveier som forkludrer vår oppfattelsesevne. Alle våre opplevelser er beheftet med mentale feilkoblinger. Er det et problem?Jeg har skrevet på en bok i nesten 10 år. Jeg har skrivet nå og da, men i januar 2019 begynte jeg å forhandle med forlaget. Jeg begynte å bli ferdig med manus, og boken skulle handle om hvordan hjernen lurer oss til å se oss selv og verden på en feilaktig måte. Jeg tenkte at boken kunne hete «Hjernen er en løgnhals» eller «Alt du tenker og føler er feil». «Bullshit» var også en tittel jeg tenkte på. Akkurat nå vet jeg ikke hva boken kommer til å hete, men når denne podcasten kommer på lufta, håper jeg at boken er til salgs i min bokhandel på WebPsykologen.no. I første segment av dagens episode skal jeg lese et lite utdrag fra boka. Det handler om våre mentale feilslutninger og hvordan de påvirker livet vårt i ymse retninger. I andre segment skal jeg poste et foredrag som blir repetisjon. De som ikke liker repet

Det er alltid noe du burde ha gjort, men uansett hvor mye du gjør, dukker det alltid opp nye gjøremål. Hvis du ikke slapper av før du har gjort alt på lista, kommer du aldri til å senke skuldrene.Dersom man tenker at livet skal nytes så snart man har fått gjort alt på listen over ting som skal eller bør gjøres, har man sannsynligvis gått i en av de vanligste livsfellene. For de fleste blir listen over gjøremål aldri tom. I fjord på disse tider begynte jeg en serie med korte episoder med konkrete tips for å unngå de vanligste livsfellene. Siden den gang har jeg sporadisk publisert episoder i denne sjangeren, men nå er det en stund siden. Her kommer imidlertid en ny typisk «selvhjelpsepisode». Jeg tilstreber en kort og konsis argumentasjon for å overbevise deg om at lange lister over ting du må få gjort kan være en dårlig livsstrategi.I serien episoder om ”Tips for et rikere liv” har jeg altså kommet til et ganske utbredt fenomen: Nemlig ideen om at livet dypest sett handler om å få gjort alt vi skal. Mange lev

Det finnes enkelte karaktertrekk som forbindes med selvmord. Impulsivitet, aggresjon og introversjon er blant disse. Hvordan henger dette sammen med tanker og handlinger som fører til død?Rent overordnet sett opererer litteraturen med noen overordnede årsaksforklaringer men hensyn til selvmord. Det er snakk om det planlagte selvmordet, det impulsive selvmordet og de selvmordene som befinner seg et sted mellom impuls og mer reflekterte overveielser. I løpet av denne episoden skal vi utforske denne tematikken litt grundigere.Flere studier knytter impulsivitet til selvmordsfare. I en innledende vignett fra et gammelt foredrag snakker jeg om forholdet mellom impulsivitet og selvmord. Evnen til affektregulering, og evnen til å koble inn refleksjon mellom impuls og handling, er en viktig markør i forhold til psykisk sunnhet. Å handle på en impuls i håpløshetens navn kan være dødelig.Denne episoden er basert på følgende artikkel:Karaktertrekk og selvmordsfareSpørsmålet er om noen mennesker er mer utsatt for selvmord

Dette er den tredje episoden med shots av SinnSyn. Jeg håper at disse forholdsvis korte episodene med poengterte budskap i raskt tempo kan fungere som en repetisjon for faste lyttere og som en introduksjon til nye lyttere. Materialet er hentet fra mine stunts i de raske sosiale mediene. I høst etablerte jeg en Instagram konto hvor jeg blant annet lager korte filmer hvor jeg ved hjelp av video gir budskapet fra SinnSyn en visuelle dramaturgi, noe jeg synes er litt gøy. Av og til trenger man også en visuell fremstilling av poengene jeg forsøker å formidle. Det visuelle har alltid vært viktig for meg. I mine to første bøker, Selvfølelsens Psykologi og Jeg, meg selv og selvbildet er det bilder på nesten hver side. Meningen er at hvert bilde skal fungere som en liten oppsummering i seg selv, eller som en knagg hvor den aktuelle tematikken kan henge. Jeg henger selv mye av mine tanker på visuelle knagger i hodet, og derfor har jeg bygd opp bøkene mine på samme måte. En podcast er først og fremst lyd, selv om jeg le