Store Spørsmål Til Frokost

Det er mange måter å «hacke» et menneske på. Vi er sårbare for manipulering, bedrag og selvbedrag. Min mening er at religiøse sjarlataner er av verste sort.I «Psykologens Journal» forsøker jeg å leve meg inn i perspektiver på døden, livet og ikke minst hva vi skal tenke om vår egen plass i kosmos. I denne boken setter jeg livets store spørsmål under lupen, og jeg gjør det i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv, nærmere bestemt i møte med mennesker som tror på en eller annen form for Gud. Jeg har lært mye om meg selv og religion i mitt forholdsvis langvarige prosjekt hvor «psykolog-ateisten» forsøker å utfordre egne synspunkter gjennom deltakelse i kristenlivet. I dag har jeg mer respekt for tro, mer forståelse for tro,og jeg er ikke like ampert innstilt til en åndelig overbygning på livet. Jeg er imidlertid fortsatt jævlig forbanna på variasjoner av kristendom som åpenbart skader og utnytter mennesker i vanskelige situasjoner. Det er tema for dagens episode. Jeg skal først lese et utdrag fra

Hva vil det egentlig si å være opplyst? Jeg tror det handler om å innse at kompleksiteten i tilværelsen er så høy at det ikke er plass til en fullstendig begripelse i et enkelt hode. Alle som tror de har «sannheten» har som regel bare funnet to brikker som hører sammen i et gigantisk puslespill. Jeg står for at alt vi tenker og føler i beste fall er litt riktig. Kanskje vi har skjønt en sammenheng som tidligere var utilgjengelig for oss, men å tro at vi har hele bildet, er som regel et symptom på at vi befinner oss på Mount Stupid - Altså et sted hvor vi tror vi har lagt hele puslespillet, uten å vite at vi mangler tusenvis av brikker. Vi ser ikke de brikkene vi ikke har, og dermed er vi blinde for nyansene i et felt vi påberoper oss å forstå fullt og helt. Hvis vi hele tiden mangler noen brikker, betyr det at vi må pusle hele livet, og for meg er det en ganske spennende tanke. Bildet kan stadig bli større, og siden verden er så kompleks at vi aldri vil klarer å pusle en eksakt modell, betyr det at vi alltid

Dette blir nok en episode i serien om negative leveregler.Noen mennesker sliter med ubevisste mønster som styrer livet inn på blindveier og hindrer en tilfredsstillende livsførsel. I denne artikkelen skal vi se på hvordan man kan motbevise eventuelle negative ideer og følelser vi har installert i vårt psykiske operativsystem. Dette er det tredje punktet i vår artikkelserie om endring av negative livsmønster. Før vi går mer spesifikt inn på hvordan man kan motbevise egne livsperspektiver, tar vi en kort oppsummering av hva fenomenet ”negative livsmønster” egentlig er for en størrelse. Kort sagt handler det om at fortiden lever i nåtiden. Alt vi foretar oss, og alt vi opplever, skjer i lyset av tidligere erfaringer fra eget liv. For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale

Alterantivbransjen opererer med behandlingsmetoder som ikke får plass i offentlig helsevesen. De møter sterk motstand og skepsis fra skolemedisin, og kanskje med god grunn? Kravet til behandling er at metodene kan etterprtøves. Hvorfor vil ikke de alternative la noen gå etter dem i sømmene? For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøke

Skriving krever at vi strukturerer tankene våre. Det kan fungere som en mental opprydning. Skriving kan hjelpe oss å tenke klarere, og når vi tenker klarere, kan vi uttrykke oss mer presist. Presise uttrykk kan gi oss en større oversikt eller innsikt, noe som videre er avgjørende for vekst og utvikling. Jeg anbefaler skriving som en verdifull selvhjelps-teknikk.For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på&n

Jeg har gjestet en podcast som heter Alternatid - Altså et ordspill på alternativ. Det er to jenter, Kaja og Vilde, som undersøker ulike temaer knyttet til kropp, sinn og sjel. Det ligger i navnet på podcasten at de ikke er fremmede for å bevege seg litt i ytterkanten av mainstream akademia. Jeg er heller ikke redd for å være litt i periferien av «the establishment», men jeg har en iboende skepsis knyttet til det alternative markedet av helbredende terapier og produkter. Jeg vil begynne dagens episode med et utdrag fra samtalen med Kaja og Vilde, og deretter skal jeg snakke litt om forholdet mellom spiritualitet og vitenskap. Jeg skal innom både Snåsamannen og Märtha Louise, men jeg skal først og fremst argumentere for at spirituelle opplevelser kanskje bør ha en litt mer stueren plass i helsevesenet, og kanskje spesielt i psykisk helsevern. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel&nb

Er det du som bestemmer hva du skal tenke og føle? Eller gjør hjernen akkurat som den vil? Hvis den gjør som den vil, hvorfor plager den oss? Dette er sentrale spørsmål som psykologien har beskjeftiget seg med siden fagets opprinnelse. Kanskje kan vi opparbeide oss litt mer bestemmelsesrett på det som foregår i vårt mentale maskineri, noe som kan gi oss ganske store helsegevinster, i alle fal bedr psykisk helse og et mer harmonisk liv. For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette

God selvfølelse, gode relasjoner, en følelse av selvstendighet og mestring, trygghet og evnen til å uttrykke oss fritt og åpent, er avgjørende for et godt liv.Mangler og svik gjennom oppveksten kan gi dype «psykiske sår» som gir gjenklang utover hele livsløpet. Ubevisste mønster styrer måten vi tenker, føler og handler på, men hvordan utvikles de?For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og

Få med deg alt på PatreonSiste del av denne episoden var kun et lite utdrag fra et foredrag om negative leveregler. Synes du denne tematikken er interessant, finner du en egen episode om nettopp dette på min Patreon-side. Det er episode #18 som heter «Det du trenger for selvrealisering». Fordi vi er mennesker tror jeg de fleste av oss har noen mindre attraktive egenskaper som kanskje er kimen til både stress, usikkerhet og dårlige relasjoner. Jeg mener imidlertid at det er mye man kan gjøre for å bli den personen man ønsker å være. Jeg tror nærmest det er et slags moralsk imperativ og se for seg en variant av oss selv som er litt rausere og mer harmonisk enn den vi lever som nå. Ikke bare for vår egen del, men for alle de som har med oss og gjøre, og kanskje spesielt våre nærmeste og eventuelt våre barn. Dette sorterer delvis under det jeg tidligere sa med hensyn til å sette seg mål og visualiserer sin fremtid. I alle fall er ønsket om psykologisk utvikling, eller mental trening, mer innsikt og en l

Dette blir det fjerde vorspielet hvor jeg serverer shots av SinnSyn. Tanken er at dette fungerer som en rask oppsummering og repetisjon for dere som er faste lyttere av SinnSyn, mens det fungerer som en introduksjon til tematikken på denne podcasten for nye lyttere. Lydefilene er hentet fra mine stunts i sosiale medier hvor jeg forsøker å lage korte videoer som dramatiserer det jeg anser som de viktigste poengene fra psykologifaget og denne podcasten. Nå finner du også en egen podcast du kan abonnere på i iTunes hvor jeg publiserer shots av SinnSyn på 1 minutt. Har du skikkelig dårlig tid, og trenger et innspill, kan du altså få et lite mentalt støt via shots av SinnSyn. Målet med disse små vignettene var i utgangspunktet å vinne litt mer terreng i de sosiale mediene. Blant annet på Instagram hvor maks lengde på en video er 1 minutt. Jeg innbiller meg at flere kunne kommet til podcasten dersom jeg klarer å skape litt interesse for faget på de mest brukte sosiale plattformene. Samtidig har jeg en tanke om at u

Erlend Waade (f. 1954) er fra Trondheim, men har bodd mesteparten av livet i Kristiansand. Han er gift, har tre barn, og er morfar til fire barnebarn. I sitt yrkesaktive liv har han hovedsakelig jobbet som kateket i Folkekirken. Men han har også vært lærer i ungdomsskolen og Voksenopplæringen. Han er nå uføretrygdet pga. psykiske lidelser, men er mye med i frivillig arbeid, spesielt blant ungdom og innvandrere. Han har meninger om mye, og skriver kronikker og artikler i ulike aviser, samt på sin egen blogg: himmel-jord.com. Jeg opplever at Erlend er et godt, åpent og innsiktsfullt menneske, og jeg likte godt samtalen vi hadde en formiddag i mars 2021. Her får du høre en samler om Erlends bok, og du som følger SinnSyn, har sannsynligvis hørt fra Erlend i tidligere episoder her på podcasten.I dagens samtale snakker vi først og fremt om den nye boken til Erlend, men vi snakker også ganske mye om kart som viser vei til nye former for mening eller erkjennelser. Både Erlend og jeg har lest mye av Jordan Peterson, o

Forholdet mellom en passiv og en aktiv holdning til eget liv, er ikke så lett å se, men forskjellen er som den mellom et meningsløst og et meningsfullt liv. Interesse og nysgjerrighet er egenskaper som blomstrer i fraværet av frykt. Skal vi klare å leve et rikt liv, må vi forstå hvordan frykt spiller inn i vårt liv. Frykt er en følelse alle har, men noen har så mange vonde erfaringer at de lever på en undertone av frykt hele tiden, også i situasjoner som ikke er farlige. Derfor handler mye selvutvikling om å forstå og regulere egen frykt i møte med livets opp- og nedturer. Det jeg har klart å lire av meg i denne litt korte episoden, høres fornuftig ut i mine ører, men det kan hende du tenker annerledes. Det kan også tenkes at dette er gode ideer, men veien fra idé og teori til levd liv, kan være knotete. Hvis du er er litt over middels interessert i psykologis og filosofi, og ikke minst hvordan disse fagene kan brukes som verktøy i eget liv, så håper jeg at du vurderer et medlemskap på mitt men

Selv opplever jeg at indre uro er noe som tiltar i perioder med forandringer og utfordringer. Høsten er en periode hvor mørket siger på, selv sover jeg bedre og liker egentlig den mørke tiden, men samtidig er høsten en periode hvor mørket også kommer med en noe mørkere sinnsstemning hos meg selv. Spesielt denne vinteren 2020/2021 var preget av Covid-19, et stort jordskred på Gjerdrum og en slags underliggende følelse av fare og ustabilitet. Plutselig føler man seg ganske liten i møte med store naturkrefter, og man ser skjørheten i tilværelsen. Samtidig oppdager man at mennesker kan stå sammen, ta hensyn til hverandre, hjelpe hverandre og fungere som et tillitsfullt fellesskap i møte med kriser, i alle fall her i Norge. Det gjør meg rørt og takknemlig, men følelsen ligger parallelt med en tilbakevendende mistanke knyttet til den egentlige meningen med vår skjøre eksistens. I boken Psykologens Journal adresserer jeg min egen eksistensielt uro gjennom 300 sider, men fortsatt er det mange aspekter som operer

I denne episoden snakker jeg med en student som lager en dokumentar om ensomhet. Det er flere rapporter som antyder at studenter sliter med å etablere seg i et sosialt miljø under pandemi-restriksjoner på ulike universiteter. Hvor skadelig er det egentlig å føle seg ensom? Er det mer skadelig for unge mennesker? Kan vi se for oss at ungdommen som ble rammet av pandemi midt i sin dannelsesprosess får varige mén? Dette ansporer meg til å lage enda en episode om ensomhet. Jeg tror ikke at du automatisk blir skadelidende av ensomhet, men jeg er ganske sikker på at ensomhet er alvorlig psykisk-kreftfremkallende. Altså, mange ting er kreftfremkallende, men det betyr ikke at du får kreft selv om du utsettes for disse påvirkningene. På samme måte er det nok med ensomhet. Det er en driver i et sykdomsbilde, og på lang sikt kan det kulminere i ulike plager i samspill med andre faktorer. Som innledning til dagens episode skal jeg presentere deg for noen studier som dokumenterer hvor skadelig det egentlig er å være ensom

Hva som egentlig konstituerer en avhengighet, er fortsatt ikke helt avklart i fagfeltet. Blant de som stadig gir oss en bredere og mer innsiktsfull forståelse for avhengighetens psykologi, er den veltalende og innflytelsesrike kanadiske legen ved navn Gabor Maté. Like mye samfunnskritiker som kliniker, er Maté forfatter av In the Realm of Hungry Ghosts, en bestselger om avhengighet. TED-foredraget hans om "avhengighetens kraft og avhengighet av makt" har flere millioner visninger. Maté insisterer på at vanedannende atferdsmønstre er forankret i fremmedgjøring og følelsesmessig smerte som er uatskillelig fra vestlige kapitalistiske kulturer. Det handler om en slags underliggende følelse av mangel, iscenesatt av en kultur hvor det er maktpåliggende å føle seg tilkortkommen for å motiveres til å kjøpe flere ting som kan kompensere for utilstrekkeligheten vi føler i oss selv, og denne følelsen er i høy grad installert i oss fordi vår økonomiske modell er avhengig av folk som hele tiden kjøper seg noe nytt. Vi lev

Selvbildet handler om hvordan vi tenker om oss selv. Selvfølelse handler om hva vi føler for oss selv, og identiteten vår er det vi mener karakteriserer oss som menneske. Hva vi tenker og føler om oss selv er helt avgjørende for livskvalitet. Det påvirker hvordan vi lever livet og relaterer oss til andre. Jeg har skrevet to bøker om selvbildet og selvfølelse hvor jeg presentere deg for de viktigste psykologiske og filosofiske teoriene som sier noe om denne tematikken. Det er en tematikk jeg har jobbet med i 14 år ved psykiatrisk poliklinikk, og det er et tema jeg har jobbet med hos meg selv siden tenårene. Når denne episoden lanseres, håper jeg å ha en lydbok på trappene, eventuelt allerede utgitt. Lydboken skal oppsummere det som er viktigst å vite om selvbilde, selvfølelse og identitet. Til deg som har lest mine tidligere bøker, vil du kjenne igjen en del av hovedpoengene i lydboken. Til deg som ikke har lest de foregående bøkene, er dette ment som en litt kortere innføring til selvfølelsens og selvbildets

Når man kikker inn i sitt mentale maskineri, kan det hende man oppdager noen feilkoblinger.Målet med psykoterapi er å bli mer oppmerksom på det som foregår i våre indre og ubevisste prosesser, og dermed avsløre uheldige mønster som hittil har hindret vår videreutvikling. Det finnes gode og dårlige terapeuter, og en masse ulike former for psykoterapi. Gode terapeuter er nysgjerrige og interesserte i klientens indre liv, men de vegrer seg for å dra konklusjoner på klienter vegne. De avstår fra å tre sine gen livsperspektiver ned over hodet på klienten, men lar klienten utforske sine egne perspektiver ved å stille spørsmål. Ulike terapeuter sverger til ulike terapimetoder. De fleste psykoterapeutiske metoder handler uansett om evnen til å betrakte seg selv fra utsiden - Det handler om å gjøre sitt indre liv om til gjenstand for egen undersøkelse. Det er i rollen som observatør av seg selv man kan høste genuin innsikt, mens gode råd fra terapeuten er noe man kunne fått gratis på google. Gode terapeuter gir ikke f

Mitt mest iherdige forsøk på å forklare den subtile, men viktige, forskjell på objektspill og metaspill, finner du imidlertid i Selvfølelsens Psykologi. Den kan du få kjøpt på WebPsykologens bokhandel, eller du kan høre den som lydbok, lest av meg, på min Patreon konto. Ved å skaffe deg et abonnement på www.patron.com/sinnsyn kan du støtte podcasten med et lite beløp i måneden, og som takk for din støtte får du tilgang på masse ekstramateriale fra SinnSyn, og da blant annet lydbokversjonen av bøkene mine. Takk til alle dere som allerede støtter meg på Patreon, og tusen takk til dere som har tenkt til å gjøre det. Da var reklamen unnagjort.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den må

Deler av dagens episode her hentet fra boken som heter "Psykologens Journal". Det er boken hvor jeg selv går i dialog med meningsmotstandere for å utforske livets mest intrikate og eksistensielle problemstillinger. I denne boken er jeg personlig til stede med egen uro og mine uavklarte spørsmål. Det er med andre ord en reise i livets store spørsmål og et forsøk på å skrive meg ut av min egen uro. Det er en bok i sjangeren "personlig sakprosa", og dersom du liker SinnSyn og WebPsykologens tematikk, så er det sannsynlig at du også vil like denne boken. Du får den til best pris, med gratis frakt og rask levering fra linken her.  For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du det

Lykke beskrives både som en plutselig følelse av eufori og en mer vedvarende holdning til livet. Sistnevnte betyr at det er mulig å oppleve ubehag her og nå, men samtidig være lykkelig. Jeg skal nok en gang vende meg til spørsmålet om lykke. Hvordan leve et lykkelig liv? Handler det om en overvekt av positive følelser og velstand, eller handler det om å gjøre det som er meningsfullt, selv om det ikke nødvendigvis gir en følelse av velbehag der og da, men snarere en følelse av retning, dybde og mening i livet?Lykke er til vanlig en betegnelse på en opplevd emosjonell tilstand med svært positive kjennetegn. Lykke kan brukes om flere ganske ulike emosjonelle tilstander, da både voldsomme følelser av eufori eller mer avdempede følelser av tilfredshet. Begge kan beskrives som en følelse av lykke.Takk for at du hører på SinnSyn og velkommen til en ny jakt på det «gode liv».For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du