Store Spørsmål Til Frokost

Bli medlem på PatreonDenne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hver måned leser jeg et par kapitler, og på slutt av hvert kapittel vil jeg utfordre deg til å implementere de psykologiske og filosofiske ideene i ditt eget liv ved hjelp av konkrete øvelser. Jeg er overbevist om at hjernen er en muskel som trenger trening, på lik linje med resten av kroppen. Har du sterke muskler i armer og bein, klare du kanskje å løfte tung

Noen selvmord er av impulsiv karakter, noen er nøye planlagte og noen selvmord kommer som følge av depresjon eller kronisk stress. I dagens episode diskuterer jeg omstendigheter som kan føre til selvmord, men før det snakker jeg med journalist Kari Byklum som vil vite litt om hvordan man bør forholde seg i møte med mennesker som vurderer suicid. Hvordan skal man forstå det? Hva bør man si?Selvmordet er alltid vanskelig og alltid uhyggelig. Her på SinnSyn har jeg nå en plan om å lage en liten serie av episoder om selvmordet. Det er et ubehagelig tema, men det er likefullt et viktig tema. I 2018 døde 674 mennesker av selvmord i Norge. 472 var menn og 202 var kvinner. Verken trafikkulykker, overdoser eller kreft tar like mange liv som selvmord blant unge voksne i Norden. Det er et stort problem, og selvmordsraten ser ikke ut til å gå ned. Objektivt sett har vi stort sett det vi trenger til livets opphold. I vår del av verden har vi et omfattende tilbud på de fleste områder, men likevel eksisterer det et mismot s

Finnes det et godt tidspunkt for en skilsmisse? Hvordan takle barna det i ulike aldere? Å skille seg trenger ikke være feil, men det er mulig å skille seg på feil måte.Denne gangen har jeg snakket med journalist Christine Guldbrandsen. Hun ville vite litt om barn og skilsmisser, og hun stilte en del spørsmål jeg over hodet ikke klarte å svare på: Rett og slett fordi jeg er usikker på om det finnes gode svar. Helt spesifikt lurte hun på om det er et tidspunkt i barnets alder hvor det takler en skilsmisse på best mulig måte. Er det lurt å vente til barna blir eldre, skille seg så fort som mulig mens barna er små eller er det andre faktorer man bør tenke på dersom man vet at man går mot separasjon. Dessverre har jeg ingen veldig gode råd i denne sammenheng, men vi fikk likevel til en prat rundt tematikken. Ved skilsmisser er det mange hensyn å ta, og kanskje klarte vi å belyse noen av dem. Denne episoden inkluderer jeg i serien av episoder om familiepsykologi. Tema er familier i oppløsning: Hvordan håndtere en s

Få med deg alt på PatreonDette var kun innledningen til en lengre episode om gjerrighet kontra raushet som er publisert på min Patreon side. Jeg er ikke en opplyst person med overveiende uselviske karaktertrekk, snarere tvert imot. Jeg kan bli irritert, smålig og oppjaget over bagateller. Det er fordi jeg er et menneske, og jeg tror de fleste av oss har noen mindre attraktive egenskaper som kanskje er kimen til både stress, usikkerhet og dårlige relasjoner. Jeg mener imidlertid at det er mye man kan gjøre for å bli den personen man ønsker å være. Jeg tror nærmest det er et slags moralsk imperativ og se for seg en variant av oss selv som er litt rausere og mer harmonisk enn den vi lever som nå. I alle fall er det en del av målsetningen på det jeg kaler mitt "Mentale treningsstudio".Vil du høre min strategi for å bli en rausere og mer balansert person, finner du resten av denne episoden på Patreon.com/sinnsyn. Det du har hørt så langt, var kun innledningen til en lengre episode som kulminerer i en øve

Dårlig fungerende familier gjenkjennes på karakteristiske trekk i samspillet. Bagatellisering av problemer, følelsesmessig distanse, overinvolvering eller ekstrem renslighet er noen eksempler. Dagens episode blir en slags oppsummering av tidligere episoder, samt noen ytterligere refleksjoner rundt de vanskeligste samspillsmønrtrene som avstedkommer konflikter og problemer i familien.I kategorien Familie og samlivpå webpsykologen.nohar vi en serie artikler om dysfunksjonelle familier. Veldig mye psykologisk teori og praksis fokuserer på enkeltindividet, men ofte er enkeltindividet en uløselig del av et familiesystem. Man påvirker og påvirkes av sin familie, og terapeutisk sett kan det være klokt å ha et blikk for hele familien i behandling av psykiske lidelser og følelsesmessige problemer. Mennesker som bor sammen er i et tett samspill, og ofte er det i våre tetteste relasjoner vi føler mest. Dersom familien evner å håndtere følelsesmessige konflikter på en god måte, er familien ofte individets sterk

Krangling er sjeldent veldig konstruktivt, men det har en viss underholdningsverdi. Uenigheter skaper dynamikk, og dersom man klarer å holde den emosjonelle temperaturen på et rimelig nivå, kan man lære mye av meningsbrytninger. Denne episoden skal handle om krangling og meningsutveksling i det offentlige ordskifte. I november 2019 var jeg litt rappkjeftet i Fædrelandsvennen. En av Norges rikeste menn, Einar Rasmussen, donerte 15 millioner kroner til en stiftelse som kalles for BioCosmos. Denne stiftelsen, med informatikkprofessor Steinar Thorvaldsen i spissen, skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål. Teorien om intelligent design går ut på at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig, men er et resultat av ingeniørkunst. Det handle med andre ord om Gud. Er vi her på kloden av naturlige årsaker, eller er livet et resultat av Guds vilje og skaperkraft. Plutselig skal en av våre mest veldokumenterte trioer utfordres av den kriste

Narsissisme er et fenomen som berører oss alle. Vi kjenner noen som har sterke narsissistiske trekk, eller vi er selv fanget i et selvsentrert perspektiv på tilværelsen. Vi har alle narsissistiske tilbøyeligheter, i den grad narsissisme handler om manglende evne til å innta et større perspektiv. Evnen til å ta men andres meninger, følelser og behov i vurderinger, kjennetegner et modent og sosialt tilpasset menneske. Narsissisme betyr at vi først og fremst er opptatt av oss selv, og vi prioriterer egen vinning fremfor sosiale hensyn. Når vi er følelsesmessig presset, eller befinner oss i en anstrengt situasjon, er det naturlig at vår kapasitet for omsorg og omtanke for andre begrenser seg, men sunne mennesker kan returnere til en rausere og mer empatisk posisjon når krisen er over. Narsissistisk personligheter, hvor narsissisme er en slags modus operandi,  befinner seg stort i en selvsentrert modus, og det er i den forstand vi betrakter det som en psykisk lidelse eller personlighetsforstyrrelse. De k

I en tidligere episoder av denne serien om familiepsykologi, snakket jeg om foreldre som lever gjennom barna. I denne episoden vil jeg ta opp denne tråden før jeg fortsetter med to andre familiepsykologiske fenomener knyttet til dobbeltkommunikasjon og «sykdoms-snakk» Dobbeltkommunikasjon innebærer at man sier noe med ord, men uttrykker noe annet i kroppsspråk. Det er en form for løgn hvor man sier det som er riktig, men følelsesmessig mener noe helt annet. Mottakeren av dobbeltkommunikasjon blir lett forvirret, og denne typen kommunikasjon er særlig ødeleggende for barn. Etter en kort innføring i dobbeltkommunikasjonen psykologi, skal jeg si noe om det jeg kaller for sykdoms-snakk. Det er noe jeg selv har opplevd hjemme hos flere familier da jeg jobber i ABUP, altså avdeling for barn- og unges psykiske helse. I noen familier har man en slags «mellommenneskelig valuta» hvor man er nødt til å ha vondt eller en fysisk sykdom for å være berettiget støtte, trøst og omsorg. Når barn har psykiske utfordringer, er d

Freud hevdet at mennesket er styrt av ubevisste krefter, og nyere forskning kan bekrefte at han var inne på noe. I 1999 hadde Bargh og Chartrand en gjennomgang av mye vitenskapelig forskning på menneskets ubevisste liv. De konkluderer med at 95 prosent av mennesket styres fra et ubevisst nivå. Det betyr at store deler av det vi foretar oss i løpet av en dag ikke er oppe til bevisst vurdering. Daniel Kahneman skriver om det fortellende Selvet som har til oppgave å lage sammenhengende historier om oss selv, og disse historiene er ingrediensene i vår identitet eller selvforståelse, men historiene er diktert av ubevisste krefter forankret i tidligere erfaringer. Vår selvbiografiske hukommelse er ganske skrøpelig. Vi husker bare små bruddstykker av vår egen fortid, men det fortellende selvet kommer oss til unnsetning med konstruerte sammenhenger i vår egen historie om oss selv. Når vi forteller om oss selv, opplever oss selv i sammenheng med vår egen fortid, er det aldri en helt objektiv forståelse vi har. Da

Det er stor forskjell på å uttrykke sine følelser og utagere følelser. Det første er psykisk sundt, mens det andre kan være skadelig.Evnen til å uttrykke sine følelser betraktes gjerne som et tegn på mental styrke, men det er forskjell på å uttrykke følelser og bli emosjonell. Når vi blir emosjonelle, overveldes vi av følelser, og sjansen for at vi handler overilt er mye større. Følelser er en viktig del av vårt psykologiske liv, men når de overstyrer alle andre prosesser, havner vi i følelsenes vold. Det er sjelden bra.Sinne er blant de følelsene som kan være vanskelige å uttrykke på en adekvat måte. For noen er sinne en følelse som får overtaket, og   ansporer til en form for utagering man angrer på i etterkant. Dersom vi klarer å uttrykke sinne uten å bli overveldet, kan det være en god måte å sette grenser på eller markere seg.Siste del av denne episoden var kun en kort vignett fra en lengre forelesning om Sigmund Freud, kastraksjonsangst og psykiske konflikter. Hvis du ønsker å høre hele f

I denne episoden kommer andre del av samtalen jeg hadde med filosofene Hans Herlof Grelland og Håvard Løkke med Vegard Møller som programleder. Dette var en liveinnspilling på student scenen til Universitetet i Agder for podcasten som heter Skråblikk. Det er forøvrig en glimrende podcast med mange interessante temaer innenfor filosofi og samfunn. I første del av samtalen snakket vi mye om angst, og vi diskuterte valg og valgmuligheter.De fleste av oss opplever at vi har fri vilje og mange valg. Noen vil også hevde at moderne mennesker har mer frihet og flere valg enn noensinne. Eksistensfilosofien hevder sågar at et moderne menneske er dømt til frihet. Det betyr at mennesket i stor grad må velge og utforme sitt eget liv på egenhånd. Tidligere ble mennesket styrt av religion, familiebånd, tradisjoner og sosiale forventninger, men i vår tid står individualisme og friheten til å velge i høysetet, i alle fall i vår del av verden og i den «vestlige kulturen». For noen oppleves dette som en enorm mulighet til å rea

Tvangsnevrotikeren forholder seg til fornuft og orden på bekostning av følelser og spontanitet. Det er et psykisk forsvar som opptrer både hos enkeltindividet, men også i familiesystemet.I denne episoden skal jeg snakke om tvangsnevrotisk personlighet og familier som bruker mye energi på en plettfri fasade. Skal vi tro den psykoanalytiske og psykodubamiske skolen går overdreven renslighet og ryddighet i et hjem ofte hånd i hånd med dårlig følelsesmessig kommunikasjon. Av og til kan rydding og orden være noe familien tyr til som en symbolsk eller vikarierende handling for å holde følelsesmessig kaos på avstand. Dette blir ennå et avsnitt i serien om familiepsykologi, og jeg det skal altså andre om følelser som undertrykkes ved hjelp av «rydding på overflaten» og «nymalte stakittgjerder». Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. F

13. november 2019 var jeg invitert til å delta på en «live podcast» på Østsia ved Universitetet i Agder. Østsia er den lokale scenen til universitetet, og det var der jeg blant annet personlighetstestet Dag Sørås og Gunnar Tjomlid fra Dialogisk for et par år siden. Den seansen kan du finne igjen i episode 134 her på SinnSyn. Denne gangen var det Philosophia, studentorganisasjonen til filosofistudentene som inviterte til samtale om psykisk helse. Opptaket ble gjort for podcasten deres som heter Skråblikk. Det er forøvrig en veldig spennende podcast, som ofte har interessante gjester, og sannsynligvis vil den falle i smak blant dere som hører på SinnSyn.I dagens episode har jeg stjålet er utkast fra samtalen vi hadde om psykisk helse. Det er Vegard Møller som er vert og ordstyrer. Han er ansvarlig redaktør for studentavisen Unikum og fast programleder i Skråblikk. Han er motstander av nynorsk og har mange studiepoeng i filosofi. Han hadde invitert meg sammen med to filosofer for å diskutere psykiske helse. På a

De fleste har opplevd en situasjon hvor man føler seg hjelpeløs, prisgitt omgivelsene eller uten evner til å takle utfordringer. Vi kaller det sårbarhet, og noe har det i flere situasjoner enn andre.Vi er redde for ulykker, vi har flyskrekk og noen frykter fattigdom, mens andre er redd for å miste forstanden. Hypokonderen frykter sykdom. Engstelse kan handle om lav selvtillit. Hvordan forstår og håndterer vi dette? I forrige episode snakket jeg med forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold om sårbarhet, men det var mange elementer som ikke fikk plass i den samtalen. I dag skal jeg se litt nærmere på hva psykologien rundt negative leveregler kan fortelle oss om sårbarhet. I denne sammenheng er sårbarhet i stor grad knyttet til frykt, og det er ofte et resultat av oppvekst i et miljø med engstelige omsorgspersoner. Dersom vi lever livet på en slags psykologisk grunnmur av usikkerhet, vil symptomene ofte kanaliseres inn i frykt for sykdom, økonomisk ruin eller naturkatastrofer. Velkommen til en ny episode av SinnS

Jeg har lest to bøker av Kjersti Annesdatter Skomsvold, og jeg har møtt henne på teateret i Kristiansand for å snakke om sårbarhet. Bøkene var fascinerende, og jeg gledet meg til å møte forfatteren. Hun er kritikerrost, bøkene hennes er oversatt til mange språk og hun har vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap. Det er ikke ufortjent. Hun skriver på en måte som er uventet, litt skakt, enkelt, dypt og oppsiktsvekkende. Det er sjelden jeg klarer å forutse hva karakteren skal tenke, si eller gjøre i neste setning, noe som gjør bøkene originale og blottet for klisjeer. Samtidig er det litt vanskelig å leve seg inn i karakterer som har et såpass annerledes perspektiv på tilværelsen. I dagens episode kan du få med deg samtale på teateret i Kristiansand 14.november 2019. Planen var å snakke om de to første bøkene til Kjersti Skumsvold: «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» og «Monstermenneske». Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.web

Foreldre som er overambisiøse på barna vegne, lever gjennom barna, eller legger føringer for barnas livsløp på bakgrunn av egne preferanser og ønsker, er en viktig tematikk, men vanskelig å få grep om.Både på TV og i media ser vi stadig små jenter som skal bli skjønnhetsdronninger før de har lært å gå. Noen foreldre har store ambisjoner for sine egne barn. Her risikerer man selvfølgelig at barnas egne egenskaper, interesser og behov undergraves på bekostning av foreldrenes hensikter og prosjekter på barnas vegne. I arbeid med barn og unges psykiske helse er det ikke så sjelden man møter barn som dirkete eller implisitt løper foreldrenes ærend. De er på sett og vis utpekt som foreldrenes delegater, hvis hensikt er å virkeliggjøre det foreldrene selv aldri har oppnådd, men alltid har drømt om. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinns

Mange mennesker er mottakelig for anklager som anstifter skyldfølelse og dårlig samvittighet. Noen ganger blir dette utnyttet av mennesker som søker kontroll gjennom manipulasjon.”Jeg er ikke sint, bare skuffet”. Skyld binder og straffer mer effektivt enn sinne, og den i familien som kan pålegge skyld, er alltid den med mest makt. Vi ser videre på dynamikker i dysfunksjonelle familier.Familien kan noen ganger fungere som et følelsesmessig reservoar. Sammen med venner og bekjente forsøker vi som regel å regulere oss selv ut i fra sosiale hensyn. Vi uttrykker ikke alltid våre følelser på en umaskert måte i sosiale situasjoner. Blant våre nærmeste og innad i familien stiller det seg imidlertid litt annerledes. Ofte er det i kontakt med de som står oss nærmest vi våger å føle mest, og dermed er det også her det ofte oppstår de sterkeste gnisningene.Innenfor psykologifaget er det en lang tradisjon som ser på individets psykiske konflikter og hvordan individet relaterer seg til andre mennesker. I praksis har man de

Den som smiler når det går ham ille, har allerede funnet ut hvem han skal skylde på (A. Bloch). Noen familier har en fast syndebukk.I en familie kan noen tillegges rollen som syndebukk, og den ”ubevisste” hensikten er som regel å avlede oppmerksomheten på konflikter som tilhører familien som system. Istedenfor at den enkelte tar følelsesmessig ansvar for sin del av det som foregår i familien, plasserer man (feilaktig) årsaken til problemene hos én person.Igjen handler det om ubevisste og subtile mønster som fanger mennesker i roller de gradvis tar innover seg og identifiserer seg med. Syndebukken tar skylden og vil i verste fall utvikle dårlig selvtillit og lav selvfølelse som følge av rollen som den ”taktløse” problemmakeren. Mistenker du at familien har en tendens til å legge skylden hos én person, kan det hende du kan få litt innsikt i problematikken i løpet av dagens episode. Jeg starter med et utdrag fra en forelesning jeg holdt i 2012. Det er gammelt materiale, men selv om kvaliteten er så som så, synli

Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.Noen mener at psykiske lidelser svært sjeldent opptrer som et isolert fenomen i individet. Tradisjonelt sett har psykodynamisk orientert psykologi beskjeftiget seg med konflikter og psykiske spenninger i individet, og individets evne til å inngå i relasjon med andre. Det handler om hvordan vi psykologisk sett står i forhold til oss selv, og ikke minst hvordan vi relaterer oss til andre. Det er med andre ord et vesentlig fokus på individet. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for mo

Noen ganger er symptomer hos en person et tegn på problemer som stikker dypere, og kanskje konflikter som tilhører hele familien som system.I disse litt kortere episodene ønsker jeg å sette fokus på familieproblemer. Familien er et system med sin egen psykologi. De fleste tilhører en familie eller har tilhørt en familie, og sannsynligvis er det slik at denne familien har påvirket oss som menneske. Familier har sin egen kultur, og på ett eller annet nivå blir vi en del av denne kulturen, enten vi vil eller ikke. Og dessverre er det slik at et familiesystem kan fanges i uheldige mønster, noe som kommer til å påvirke alle familiemedlemmene.Det finnes en rekke samspillsmønstre som kan ende opp i forskjellige familieproblemer. I disse episodene vil jeg ta deg gjennom de vanligste ”familiefellene”. Målet er å identifisere problemet slik at vi kan endre kurs og få familien på et spor som gir frihet og vekst.I en familie kan underliggende konflikter komme til overflaten i maskert form. I noen tilfeller er det slik at