Store Spørsmål Til Frokost

Hvis familien presser oss inn i en bestemt rolle, kan det være vanskelig å slippe unna. Familier har syndebukker, klovner, glansbilder, urokråker og så videre. Noen ganger blir enkelte medlemmer bærere av et problem som egentlig tilhører hele familien som system.Rigide rollegrenser betyr at medlemmene i familien har fått tildelt forskjellige roller som de ikke kan unnslippe. Det kan hemme både familien og individet med hensyn til selvrealisering, identitetsdannelse og vekst.I noen familier blir den enkelte tillagt en bestemt rolle. Slike roller kan være utviklende og utfordrende for individet, men fastlåste rollemønstre i en familie kan også hemme både familien og enkeltindividets muligheter for utvikling og vekst. I denne episoden skal jeg se litt på hvilke psykologiske mekanismer som ligger bak familier hvor familiemedlemmene på sett og vis fanges av bestemte forventninger og roller som begrenser livet og hindrer selvrealisering. Den kjente familien, Soprano, tjener som et eksempel på en familie som sliter

Jeg er over 40 år, og jeg har et horn i siden til sosiale medier. Når jeg bruker tid på scrolling i en sosial app, eller ser på fremmede mennesker som faller og slår seg, opplever jeg i etterkant en blanding av anger, meningsløshet og frustrasjon. Jeg vet ikke om noe annet som får meg til å føle at jeg kaster bort tid på en så meningsløs måte som enkelte appen på min smarttelefon. Den samme telefonen gir meg tilgang til et hav av lydbøker og lange interessante samtaler mellom mennesker med store kunnskaper, og det setter jeg pris på. Moderne telefoner er etter alt å dømme et samarbeid mellom det gode og det onde. Du kan bli opplyst, engasjert og motivert eller apatisk, passiv og rastløs. Det er risikabelt å ha en telefon i lomma. I denne episoden skal jeg snakke om min bekymring knytte til vår digatiale hverdag, samtidig som jeg skal annonsere min nye tilstedeværelse på både Instagram og TikTok. Det jeg nærer en voldsom skepsis til, har jeg nå tenkt til å bruke selv, helt parallelt til mitt forhold til narkot

Barn må få lov til å være barn. Likevel brukes noen barn som ventil for foreldrenes konflikter og uavklarte følelser. Det kan skape kaos i barnets indre liv og føre til lojalitetskonflikter, dårlig samvittighet, forvirring, skyldfølelse, sinne, hat og usikker kjærlighet.Man kan høre foreldre si at de har et veldig åpent forhold til sine barn. Man kan også høre foreldre si at de er som venner eller venninner med sine barn, og mange kan tenke at dette høres ut som et fantastisk forhold. Det er ikke alltid slik. Åpenhet er bra, men i forholdet mellom foreldre og barn, er det også en rekke elementer som bør sorteres ut. Noen ganger kan man se at slike ”intime” og ”åpne” forhold mellom foreldre og barn egentlig handler om at barna brukes som substitutt for et inadekvat forhold mellom foreldrene. Problemet er altså at forbindelsen mellom foreldrene er forstyrret, og for en eller begge foreldrene har barnet blitt følelsesmessig viktigere enn partneren.Cullberg uttrykker det slik:”Det kan komme til uttrykk i fortroli

Familier som har lite følelsesmessig kommunikasjon er sårbare for både angst, depresjon, kroppslige smerter, sosial usikkerhet og en rekke andre symptomer.En rekke psykiske vansker kan oppstå som resultat av utfordringer i familien. Det kan dreie seg om rus eller omsorgssvikt, kriser og høykonflikt mellom foreldrene, eller samspillsvansker mellom foreldre og barn.Samtidig kan familien være en fantastisk ramme for bedring og utvikling. Dette utspillet kommer fra psykologspesialistene Ani Elise Vik og Anneli Otnes ved Institutt for Aktiv Psykoterapi (IAP).– Men hvor flinke er egentlig psykologer til å involvere hele familien i terapirommet?– Hvis man ikke har erfaring med å jobbe som familieterapeut over tid, tror jeg mange vil kvie seg for å jobbe med familier der man vet det er mye konflikt, sier Otnes.Selv er det først og fremst mangel på tid som gjør at jeg sjelden involverer familien i terapien, selv om jeg ofte ser at det ville være hensiktsmessig. Siden jeg jobber i gruppeterapi til vanlig, er

I en tidligere episode har på SinnSyn har jeg snakket om at man ikke bør bry seg om bagateller. Denne tematikken er litt i samme gate: Hvis man er utsatt for mennesker mer kverulerende og relasjonsforstyrra tendenser, er det vår oppgave å ikke bite tilbake med samme mynt. Det er lett å gå i fella, fanges av et mellommenneskelig drama, miste nattesøvn, og leve på en underliggende irritasjon som borger for et hjerteinfarkt i alt for ung alder, eller vi kan opprettholde en passe distanse til problematikken, slik at andres idioti ikke går ut over vår egen helse. Når jeg snakker om å holde passe avstand, handler det altså om at vi ikke må la andre mennesker få kontroll over vårt indre liv, da vi selv bør få lov til å bestemme der inne. I hjelperollen er det lett å bli så engasjert og empatisk innlevende at vi til sist blir en del av problemet, snarere enn en som ikke er tatt av samme malstrøm og derfor har større mulighet for å gripe inn og avhjelpe på en god måte. Å holde passe avstand i hjelperollen, handler ik

Liker du denne episoden, altså en litt mer hverdagspsykologisk episode fra SinnSyn, så kan jeg røpe at du finner flere slike episoder på min Patreon side. Jeg har blant annet laget en slik episode om misunnelse og misnøye. Ønsker du mer SinnSyn hver måned, bidra til å holde hjulene i gang her på podcasten og få et eksklusivt medlemskap på mitt mentale helsestudio, så kan det hende at patreon.com/sinnsyn er noe for deg.Som kanskje mange av dere har fått med seg, så har jeg altså opprettet en Patreon-konto for en tid tilbake. Patreon er et nettsted og en app hvor man kan velge å gi en liten sum i måneden til SinnSyn. Jeg har ikke tenkt til å bli rik, men podcasten er ganske kostnadskrevende for meg, både når det gjelder tidsbruk og alt fra teknisk bistand til abonnement på distribusjonsplattformer og lydtekniske tjenester. Med en liten månedlig støtte fra dere som finner verdi her på SinnSyn, tilsvarende prisen på en kopp kaffe eller to i måneden, så vil det hjelpe meg å fortsette prosj

Hva vil det si å kjenne etter på følelser? Jeg er litt usikker, men jeg har en annen strategi som fungerer for meg.Denne øvelsen heter «tenk som en komiker», men egentlig vet jeg ingenting om hvordan komikere tenker. Se for deg at du kjører på en trafikkert hovedvei. Personen bak deg ligger tett på, og rett før en krapp sving, gjør vedkommende en hasardiøs forbikjøring. Han setter både deg, seg selv og og en potensiell bil i motsattgående fil i høy fare. For en idiot. Jeg kan la meg fyre opp av uvørne trafikanter, vel vitende om at det kun går ut over min egne helse. Jeg har hørt at det er viktig å uttrykke sine følelser. Vi skal tåle, forstå og uttrykke følelser, og jeg skal love deg at jeg uttrykker følelser ovenfor trafikanten med hastverk. Pulsen øker, jeg vil at vedkommende skal forstå hva han eller hun har utsatt meg for, men personen er nå ute av syne, men ikke ute av mitt sinn. Kanskje han eller hun blir værende med meg i flere timer, og det er timer jeg kunne brukt på noe annet enn irritasjon. Denne

Vi er både "gode" og "onde". Ved forsvarsmekanismen splitting atskilles disse aspektene og personen opplever seg selv og andre i sort/hvitt. Det skaper uforutsigbare humørsvigninger og ustabile relasjoner.Noen mennesker har en tendens til å oppfatte seg selv og verden i en slags sort/hvitt modus. De har problemer med å se nyansene i tilværelsen og integrerer flere aspekter i sin oppfattelse av seg selv og andre. Enten er det ubetinget ”godt”, eller så er det ubetinget ”ondt”, og dette kan veksle raskt slik at personen kan virke ustabil i andres øyne. Psykologisk sett handler dette om en slags indre atskillelse mellom det som er positivt og det som er negativt. Å ta innover seg at andre personer kan være både gode og onde er komplisert å forholde seg til. Mennesker som fungerer med splitting som psykologisk forsvar tenderer derfor til å idealisere den andre eller svartmale vedkommende, og det finnes ingen mellomting. En person, hvis psykiske forsvarsmekanismer sentreres rundt det vi her kaller splitting, kan e

Jeg har snakket med min fantastiske niese, Maria Abrahamsen Østhassel. Hun er psykolog og multitalent, og for tiden har hun vind i seilene i et prosjekt som heter @psyktdeg. Hun kommuniserer med humor, hverdagsdramatikk og poengterte, innsiktsfulle, psykologiske anekdoter. Hun formidler psykologi til folk flest, men hun spisser seg mot ungdom. Hun bruker sine evner som skuespiller, sin musikalitet, evne til å lage rare grimaser og enorme kunnskap om psykologi for å fange unge menneskers oppmerksomhet. Hun plasserer seg midt i de unges liv, nemlig på TikTok og Instagram, også har hun en konto på Facebook slik at de gamle også kan følge med.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette

Hva er forskjellen på angst og bekymring? Hva vet vi om angst? Hvilke typer angst er vanlig? Hvordan påvirker økonomi psykisk helse og angstplager? Hvordan bekjempe angst?I mai 2020 får jeg en mail fra Ingrid Marie Bruun som skal lage en podcast om psykisk helse for Gjensidige. Det er altså et forsikringsselskap som vil sette fokus på psykisk helse, og de ville gjerne ha meg som gjest i en episode med fokus på: Angst og bekymring: Økonomi, arbeid og fremtid.Det var litt artig eller pussig at et forsikringsselskap ville lage en podcast om bekymringstanker. Jeg var usikker på om de hadde noen skjulte insentiver i dette, men forstod raskt at Ingrid Marie Bruun var en selvstendig og pålitelig aktør med stor interesse for folkehelse og folkeopplysning. Vi skulle ha en åpen dialog om bekymring, og vil skulle ikke formidle at det er lurt å bekymre seg mye, slik at man ville oppleve et stadig større behov for dyre forsikringer. Verken jeg eller Ingrid Marie ble kjøpt og betalt, og jeg fikk ingen føringer for hva

Psykisk sunnhet kan til en viss grad handle om å være åpen rundt egne følelser og tanker. Det vil si at man ikke bærer en maske eller tviholder på en bestemt fasade for å skjule vesentlige sider ved seg selv. Noen ganger bære vi en maske for omvendende, mens andre ganger er vi maskerte ovenfor oss selv: Vi kjenner ikke til alle dimensjonene i vårt indre liv, og vi overbeviser oss selv om ting som egentlig forholder seg annerledes. Dette er et velkjent tema for dere som hører på SinnSyn. Vi har et psykisk forsvar og det skal sørge for at vi ikke lider psykisk sammenbrudd. Når jeg påstår at psykisk sunnhet handler om en åpen og litt nysgjerrig innfallsvinkel til egne følelser, tror jeg det er sant, men noen ganger påstår folk at de er åpne om seg selv med det resultat at venner opplever dem som belastende. Her foreligger en viktig distinksjon. Når vi er åpne på en god måte, det vil si at vi uttrykker oss oppriktig, men tar ansvar for egne følelser. Med andre ord er dette en skjev relasjon hvor den ene blir over

Mot slutten av denne episoden vil jeg utfordre deg i en øvelse. Det skal handle om å leve et meningsfullt liv, forstå seg selv på et dypere plan, og forholde seg til lidelse og smerte på en måte som ikke knekker oss på midten. Spørsmålet er hvordan vi forstår vår egen smerte. Er smerte noe vi alltid forsøkt å vri oss unna, eventuelt distrahere oss selv når ubehaget er over oss, eller er nettopp ubehaget noe vi nesten interesserer oss for fordi det gjemmer på viktig informasjon om oss selv, våre verdier, relasjoner og måten vi lever livet på. Smerten er kanskje et viktig sendebud, og dersom vi tilstreber å unngå all smerte, lærer vi ikke noe nytt om oss selv. Vi er bevisste vesener, men mange ønsker å holde sin egen bevissthet fri for tunge tanker og vanskelige følelser. Det er naturlig at vi ikke ønsker at livets mørke sider fyller vår eksistens, men livet kan bli en lang flukt dersom vi ikke tåler en viss grad av angst, uro og melankoli. I denne episoden vil jeg invitere deg til en øvelse. Denne øvelsen er h

Dagens episode baserer seg mye på arbeidet jeg gjorde i forbindelse med utgivelsen av «Psykologens Journal». I boken har jeg et lengre kapittel om ulike forståelser og oppfattelser av det overnaturlige, hvordan mennesker lager sammenhenger der de ikke egentlig eksisterer, og hvorfor vi tiltrekkes av erfaringer og svar som antyder en åndelig dimensjon. Hvis du er interessert i denne tematikken, så håper jeg selvfølgelig at du klikker deg inn på WebPsykologen.noog anskaffer deg boka.  For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke p

Alle våre erfaringer med livet og andre mennesker har formet oss, og noen ganger hjelper det å se sammenhengen mellom det som har vært for å forstå oss selv nå, og kanskje finne en bedre kurs inn i fremtiden. Barn har en rekke behov som foreldrene må ivareta. Hva skjer dersom barn ikke får alt de trenger? Har vi selv fått det vi trengte, eller kan vi forstå våre små og store utfordringer i dag som et slags ekko fra noe som manglet tidligere i livet? Dette er et komplisert spørsmål uten entydige svar. Vi dannes i møte med andre mennesker og verden, og noen ganger kan utfordringer gjøre oss sterkere, mens andre ganger gjødsler det en angst som gror seg stor og sterk på sikt. Hvis du er forelder og synes det er en enkel oppgave, så vil jeg at du skal ringe meg og forklare hva som er så enkelt. Hvis du ligner meg, synes du at du gjør en rimelig jobb som mor eller far innimellom, men ofte tviler du på om det du gjør er godt nok, eventuelt helt feil og burde jeg vært litt mer tålmodig i denne situasjonen. For

I et panel på protestfestivalen diskuterer vi det "gudløse Norden". Iben Thranholm argumenterer for at mennesker kan være besatt av demoner, og anklager psykiatrien for "psykologisering" av tilstander som egentlig er av åndelig karakter. Jeg er uenig.Svein Inge Olsen er festivalarrangør, forfatter og frilansskribent. I 2000 startet han protestfestivalen. Jeg har deltatt på denne festivalen ved et par anledninger, og jeg har lært Svein Inge å kjenne som en uhyre interessant og original person. I 2019 fikk jeg en melding fra Svein Inge hvor han lurte på om jeg kunne delta i en debatt med følgende beskrivelse:Det gudløse Norden – gudelig åndskamp eller gudløs maktkamp?Hvem har rett til å definere «åndelighet» i det gudløse Norden med «djevelen som denne verdens herre»? Hvem har rett til å dele «rettroende» i liberalt og konservativ og bestemme hvem som er «seierherre»?For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på Web

Bli medlem på PatreonDenne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». relasjoner. På SinnSyns mentale helsestudio inviteres du til flere dypdykk i menneskets indre liv, og det gjøres i samme takt og tone som du er vant til fra den åpne podcasten. Jeg håper at du vil bli medlem på Patreon Jeg liker å jobbe med SinnSyn og WebPsykologen, men jeg bruker enormt med tid på dette. I tillegg er det mer kostnadskrevende enn

Det vi gjør i dag får konsekvenser for morgendagen. Følger vi impulser og følelser uten å tenke oss om, kan det hende at vi får vanskeligheter på lengre sikt. Det kalles horisontproblemet.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale mu

Følelsen av sammenheng mellom fortid, nåtid og fremtid er en forutsetning for følelsen av mening, livslyst og kontroll. En utrygg oppvekst kan gi seg utslag i voksenlivet. Humørsvigninger, mistenksomhet, angst og problemer i parforhold er vanlige symptomer hos mennesker som har opplevd psykisk, fysisk eller andre former for svik og misbruk gjennom oppveksten. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt at mange folk aldri burde hatt barn, men de jeg tenker det om, har som regel tre eller fire. Vi må ha sertifikat for å kjøre en bil. Det krever trening og en utgift på 50.000 kroner til en middels overvektig person som er drittlei rushtrafikk. Vi burde innføre opplæring, oppkjøring, mørkekjøring ogglattkjøring for alle som vil ha barn. Barn er et enormt ansvar, og de fortjener å bli ivaretatt hvis de først blir født. Mange mennesker burde aldri hatt barn, men bare noen få mennesker tar konsekvensen av dette. Ricky Gervais er en av dem. Han skal aldri ha barn, og han har gode begrunnelser for hvorfor. Han

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Protestfestivalen i Kristiansand vier en hel kveld til tema: SKAM. I boken «Selvfølelsens psykologi», er skam et sentralt tema. Jeg blir invitert til å snakke om dette sammen med en rekke interessante mennesker som har kompetanse på området samt egne erfaringer.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet

Bli medlem på PatreonDenne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hver måned leser jeg et par kapitler, og på slutt av hvert kapittel vil jeg utfordre deg til å implementere de psykologiske og filosofiske ideene i ditt eget liv ved hjelp av konkrete øvelser. Jeg er overbevist om at hjernen er en muskel som trenger trening, på lik linje med resten av kroppen. Har du sterke muskler i armer og bein, klare du kanskje å løfte tung