Store Spørsmål Til Frokost

Velkommen til andre del av arrangementet om to menn som snakker om depresjon og terapi på Teateret i Kristiansand.I denne episoden er det lærer, kateket og psykisk helse entusiast Erlend Waade og meg selv som reflekterer over depresjonens vesen. Hva er depresjon? Hva er årsakene og hvordan kan det behandles? Spørsmålene er mange, og forhåpentligvis klarer vi å gi noen svar i denne spørsmålsrunden fra publikum. I episode 161 kan du høre første del av dette arrangementet, og i denne episoden har vi akkurat hatt en liten pause hvor publikum kan stille spørsmål via sms eller små lapper. Vi tilstreber å svare på så mange spørsmål som mulig. PatreonSom kanskje mange av dere har fått med seg, så har jeg opprettet en Patreon-konto. Patreon er et nettsted og en app hvor man kan velge å gi en liten sum i måneden til SinnSyn. Jeg har ikke tenkt til å bli rik, men podcasten er ganske kostnadskrevende for meg, både når det gjelder tidsbruk og alt fra teknisk bistand til abonnement på distribusjonsplattforme

Tidlig i denne Korona-krisen sa jeg at jeg ikke visste hva jeg skulle tenke eller føle om situasjonen. En måned senere har jeg det på akkurat samme måte. Jeg følger med på nyheter, statistikker, prognoser og tidvis blir jeg sittende å glo på agurk-korona-nyheter, noe som er den absolutt verste måten å bruke tid på. Selv om jeg forsøker å ikke mene noe om myndighetens retningslinjer, måten ulike land håndterer pandemien på eller den såkalte hammer og dans strategien, klarer jeg likevel ikke å la være å tenk. Disse tankene spinner rundt i mitt eget hode, og hver gang jeg tror jeg har tenkt noe klokt, skjønner jeg at det ikke var så klokt likevel. Jeg anser det som helt umulig for meg å føle meg skråsikker på noe som helst i møte med Covid-19, og dermed beundrer jeg helsemyndighetene som er pålagt å komme med føringer i så usikre tider. I denne episoden skal jeg demonstrere hvordan mine egne tanker beveger seg i ulike retninger, og noen ganger kan mine egne tanker skremme meg. Dette er altså en episode hvor jeg

Sjekk ut bøkene av Sondre Risholm Liverød på denne linken.Sjalusi fødes sammen med kjærligheten, men dør ikke alltid sammen med den. Sjalusi fungerer som gift i et parforhold, og i verste fall kan det ende med stalking. Hva ligger bak disse destruktive mellommenneskelige dynamikkene?ParanoidFør jeg snakker mer om sjalusiens psykologi, så skal jeg tilbake til vårt psykiske forsvar og se på mekanismen bak våre paranoide tendenser.Noen mener at paranoide mennesker ser verden i en ”finere oppløsning”. Dersom vi tar utgangspunkt i en psykodynamisk forståelse av paranoians vesen, blir det misvisende å tillegge den paranoide en skarpere sans for virkeligheten. Man vil heller si at den paranoide har en tendens til å oppleve sine indre emosjonelle konflikter utenfor seg selv. På sett og vis kan det forstås som indre konflikter iscenesatt på utsiden, og på den måten får individet en større avstand til vanskelige tanker, følelser og impulser. I denne episoden skal vi se litt nærmere på det paranoide sinnelag med ba

I denne episoden leser jeg introduksjonen til min bok om Selvfølelse fra 2016. I tiden fremover skal jeg lese ett kapittel i måneden, og dersom du er interessert i å få med deg hele boken som lydbok, blir den tilgjengelig, kapittel for kapittel, for alle Patreon-supportere av SinnSyn. Som kanskje mange av dere har fått med seg, så har jeg opprettet en Patreon-konto. Patreon er et nettsted og en app hvor man kan velge å gi en liten sum i måneden til SinnSyn. Jeg har ikke tenkt til å bli rik, men podcasten er ganske kostnadskrevende for meg, både når det gjelder tidsbruk og alt fra teknisk bistand til abonnement på distribusjonsplattformer og lydtekniske tjenester. Med en liten månedlig støtte fra dere som finner verdi her på SinnSyn, tilsvarende prisen på en kopp kaffe eller to i måneden, så vil det hjelpe meg å fortsette prosjektet og dessuten bidra til at jeg kan prioritere det høyere. Jeg håper på bedre kvalitet og kvantitet på podcasten med deres hjelp. De av dere som kunne tenke dere å bidra, vil få

315.000 mennesker er deprimerte i Norge til enhver tid. Depresjon er et folkehelseproblem, men er det egentlig en sykdom? Nei - Depresjon er et signal fra vår bevissthet. Det er noe vi må lytte til og lære av. I en tidligere episode kunne du høre Erlend Waade og meg selv snakke om depresjon og terapi. Jeg er ikke så god til å stille spørsmål, men Erlend fikk heldigvis sagt en del om sine erfaringer. Han er en klok mann med mange meninger, og mange av disse meningene fikk han ikke formidlet på Teateret i Kristiansand. Jeg har dermed tatt meg den frihet og laget en liten bonus-episode med Erlends kloke ord. Erlend har nemlig en hjemmeside som heter himmel-jord.com. På denne siden tar han for seg mange interessante temaer. Blant annet skrev han et innlegg om åpenhet rundt psykiske helseplager i Fedrelandsvennen uken før vi hadde vårt arrangement på Teateret i Kristiansand (som du altså kunne høre i forrige episode). Dette var et svært godt innlegg, og jeg vil gjerne gjengi det i denne episoden - fordi

Det er duket for vår andre samtale om «smerte lidelse og mening». Vi hadde til hensikt å lage en «psykologisk påskespesial», og vi ville forsøke å forankre de eksistensielle og psykologiske problemstillingene i påskefortellingene i Bibelen. Som nevnt hadde vi booket teateret i Kristiansand, men Covid-19 stoppet oss. Erlend Waade og jeg tok likevel initiativ til å møtes med god distanse mellom oss. Vi hadde planlagt å snakke om de store fortellingene.Bak de kanoniske fortellingene i våre gamle visdomstradisjoner gjemmer det seg kanskje en større psykologisk dybde. Det er fellesmenneskelige fortellinger om hvordan det er å bli sviktet av sine nærmeste, møte døden, bære sin byrde, påta seg et stort ansvar, gå til grunne for deretter å komme tilbake til livet med ny innsikt.Kanskje kan påskens fortellinger si oss noe om viktigheten av å ofre seg for noe man tror på, selv om det kan innebære sivil ulydighet og store omkostninger?Og at budskapet noen ganger kan være større enn den som bærer det, og til og med forst

I en tidligere episode snakket jeg med Erlend Waade om smerte og lidelse, og jeg kom til å nevne et mareritt jeg har slitt med den siste tiden. Marerittet tolker jeg som en slags manifestasjon av den typen smerte vi opplever i dag i tilknytning til pandemien. I marerittet ble jeg jaget av ulver i et iskaldt skumringslandskap på fjellet. Det er ikke uvanlig å føle seg jaget og forfulgt i drømmer, men spørsmål er hva man har i helene. I drømmen forstod jeg at jeg kunne anstrenge meg for å holde ut litt til, men jeg forstod også at det kun var et spørsmål om tid før jeg ble innhentet. Jeg forsøkte å redde mine nærmeste, men også det virket umulig. På en måte var det som om hele menneskets eksistens stod for fall, og anstrengelse jeg gjorde for å holde avstand til ulvene, var håpløs. Det er lenge siden jeg har drømt så intenst og virkelig, og jeg tror det dreier seg om den pågjeldende situasjonen. Akkurat hva jeg drømte om, kan du høre mer om i påskespesialen her på SinnSyn, men problematikken er psykologisk inte

2. april 2020 hadde vi planlagt et arrangement på teateret i Kristiansand. Erlend Waade, Aud Sunde Smemo og meg selv skulle snakke om «Lidelse, smerte og mening». Dette arrangementet ble selvfølgelig avlyst på grunn av situasjonen med smittervern og Covid-19, men Erlend og jeg hadde likevel en prat om denne tematikken. Aud Sunde Smemo, som er sogneprest i den majestetiske Domkirken på Torvet i Kristiansand, måtte melde avbud og ble ikke med på opptaket. Planen var altså å snakke om sjelelig smerte, svik, forsoning,  ensomhet, meningsløshet, død og fordervelse, men også om evnen til å leve et reflektert og meningsfullt liv. Er smerte og lidelse et utelukkende onde, eller er det også en forutsetning for et meningsfullt liv? Det var spørsmålene vi hadde lyst til å reflektere over, og vi hadde planlagt å gjøre det i tråd med påsken og bibelens fortellinger om det som skjedde med Jesus. Det ble litt annerledes enn vi hadde tenkt, men vi hadde en fin prat på over to timer, og i denne episoden skal du få h

Sosial distansering er en viktig overskriften på den pågående situasjonen med koronavirus. Min bekymring har vært knyttet til ensomhet, fordi jeg vet at isolasjon og fravær av andre mennesker er den faktoren som betyr aller mest med hensyn til menneskers psykiske helse. I denne episoden vil jeg tilbake til ensomhetens psykologi. Det blir mindre om Covid-19, og mer om hvordan man takler ensomhet generelt. Jeg vil forsøke å belyse ensomhet ved hjelp av et eksempel, og reflektere rundt de ulike variantene og opplevelsene av ensomhet.KilderMurphy, P.M., 1992. Loneliness Stress and Well being, Murphy PM, Routledge.Butler, Gillian and Hope, Tony, 1995. Manage Your Mind: The Mental Fitness Guide. Oxford University Press.Caudill, Margaret A., 2008. Managing Pain Before It Manages You. Guilford Press. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale

Torsdag 5. mars var jeg på Teateret i Kristiansand for å snakke med Erlend Waade. Han og jeg traff hverandre første gang i terapi ved poliklinikken for en del år siden. Jeg drev en psykoedukativ gruppe hvor Erlend dukket opp. Han slet med depresjoner. På det tidspunktet hadde han også vært innlagt ved døgnavsnittet som følge av dyp depresjon med psykotiske tilbøyeligheter. I dag er Erlend frisk, og vi har en viss kontakt fordi vi er interessert i mange av de samme spørsmålene. Han sitter i styret for Mental helse, og sammen arrangerte vi en kveld om depresjon og terapi. Det var terapeuten som skulle snakke med pasienten. I annonsen stod det følgende:Det er duket for en åpen samtale mellom pasienten og terapeuten. Hva er egentlig psykoterapi?Hvordan fungerer det?Kan man bli frisk av samtaler, elle må man ha medisiner og elektrosjokkbehandling?Noen hevder at samtaleterapi kan ha skadelige bivirkninger. Kan det være risikabelt å gå i terapi?PatreonSom kanskje mange av dere har fått med seg, så har jeg oppre

Hvor mye av livet kan eksporters til en digital plattform? Kan vi ha et sosialt liv når vi aktivt går inn for sosial distansering? Overskriften på denne episoden stjal jeg fra en svært kreativ, abstrakt og intuitivt tenkende ekstrovert kamerat som heter Petter Møllenberg. Hvorfor jeg har denne overskriften, vil du forstå senere i episoden.Ensom og bekymretDe som sitter alene i dag, uten noen som kan være med å lufte tanker, risikerer å bli sittende i uro og bekymring for Koronaviruset som feier over verden. De er prisgitt nyhetssendingene de velger å følge, og personlig opplever jeg at min dagsform i høy grad er påvirket av hvilke nyheter jeg har lest om morgen. Skroller jeg gjennom de mest skrekkinnvarslende overskriftene med de mest makabre bildene, går jeg gjennom dagen med en klo i brystet. Klok av skade, har jeg begynt å lese nyheter kun to ganger om dagen. På den måten holder jeg meg oppdatert, men lar meg ikke lure inn i en spiral av fristende overskrifter som mater min uro og ansporer meg til å l

Isolasjon og ensomhet er de viktigste ingrediensene i psykiske plager. Nå oppfordres vi til sosial distansering og står sammen på avstand. Det er en merkelig og utfordrende situasjon på mange måter.Ensomhet kan handle om fravær av sosiale forbindelser, men det kan også innebære en uoverskridelig kløft, ikke bare mellom en selv og andre, men mellom en selv og verden. Ensomhet er et stort og viktig tema. Jeg har snakket om det i episode 87 og 88, men nå skal jeg snakke om det igjen. Som vanlig skal det handle mye om ensomhetens vesen generelt, men også denne gangen er det åpenbart at koronavirus, karantene, isolasjon og sosial distansering pirker så dypt i vår eksistensielle sårbarhet at jeg blir nødt til å fokusere litt på det også. Eksistensfilosofer påstår at de fleste menneskelige problemer kan spores tilbake til vår frykt for ensomhet, død og meningsløshet. Koronaviruset angriper luftveiene våre, men dert angriper vitterlig også våre grunnleggende eksistensvilkår, noe som igjen skrur opp temperaturen for u

Dersom pulsklokkene våre signaliserer med stress-varsling etter ukesvis i frykt for koronavirus, må vi justere oss. Covid-19 skal vi ta på alvor, men vi må ned på hvilepuls innimellom.  En fobi kan være knyttet til en spesifikk hendelse tidligere i livet, den kan gå i arv fra foreldre eller være den synlige siden av et problem som stikker dypere og knytter seg til selvfølelse eller eksistensielle dilemmaer.En fobi er en intens frykt for noe som i realiteten utgjør liten eller ingen fare. De fleste med fobier innser at frykten er irrasjonell, men likevel klarer de ikke å kontrollere følelsene. For å skape mer kontroll og dempe unødvendig frykt, kan det hjelpe oss å forstå våre reaksjoner på en ”dypere måte”. I denne episoden dykker jeg ned i fobienes psykologi. Som vanlig er hensikten å lage en episode som er relevant i lang tid, men også denne gangen vil jeg relatere det litt til den pågående koronavirus-problematikken. Fobier og angst handler stort sett om frykt som er overdreven, sett i forhold ti

Langvarig stress fører til at man mister sin indre drivkraft. Man mister kontakten meg egne behov, og deretter oppleves alt som tungt og kjedelig. Neste skritt er utbrenthet på vei mot en ”indre død”. Kjedsomhet kan være energi som ikke får utløp. Dagens episode skal handle om kjedsomheten psykologi. Jeg mener det er et interessant og viktig hverdagspsykologisk tema, og kanskje er det ekstra viktig i disse dager hvor de fleste av oss er mer hjemme enn vanlig. Tilbudet vi er vant til i forhold til ulike aktiviteter er stengt. Skole, barnehager og utdanningsinstitusjoner er lukket. De fleste arrangementer og kulturtilbud er avlyst. Vi kan ikke forlate landet med mindre det er tvingende nødvendig, og vi oppfordres til å holde oss isolert hjemme md nærmeste familie. Koronaviruset byr på problemer for alle. Det fører til stress, usikkerhet, tap av inntekt og fare for eget liv dersom man befinner seg i en utsatt gruppe. Vi er i en vanskelig situasjon, men vi må håndtere dette i et slags «fellesskap med avstand» der

Noen føler seg alltid annerledes. En usynlig vegg som stenger en ute fra fellesskapet. Slik "ensomhet" forbindes med mageproblemer, søvnproblemer, hodepine, sosial angst, depresjon og mobbing.Noen føler seg aldri i takt med sine omgivelser. Det er som om andre alltid spiller en melodi som aldri er helt i samme toneart og tempo som ens egen. Disse menneskene føler seg ofte utenfor i de fleste mellommenneskelige situasjoner, og de kan lett få en følelse av å være ensomme blant mennesker. Dagens tema er psykologien bak følelsen av utenforskap eller annerledeshet. Jeg vil ikke fokusere på hvordan det er å komme til et nytt land eller integrere seg i en ny kultur, men snarere tematisere den mer subtile følelsen av å føle seg på siden av ethvert fellesskap.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hve

Koronaviruset berører oss alle. Det er ikke unaturlig å reagere med frykt, men det kan være direkte uhensiktsmessig å reagere med panikk og hysteri. Her er psykologens beste tips for å håndtere fryktet knyttet til Covid-19.Frykt er en finurlig størrelse. Den sørger for at vi monitorerer for farer og overlever, men for mye frykt kan aktivere oss på en destruktiv måte. Vi står nå ovenfor en krise som krever handlekraft, omtanke og selvdisiplin. Dette er noe jeg tror vi kan få til, men ikke dersom vi overveldes av frykt på grensen til panikk. I alt for høy beredskap kobler vi ut den mer rasjonelle og reflekterende delen av hjernen, noe som gjør at vi kan handle overilt (for eksempel hamstre), bli selvsentrerte og grave oss ned i et hull av angst. Det er lurt å være litt bekymret for den pågående krisen, det er lurt å ha stor omtanke for våre medmennesker, men det er ikke lurt å smøre angst og uro ut over hver dag. Dersom vi mister nattesøvnen som følge av Covid-19-panikk, kan det være lurt å ta noen grep. I denn

Vi kaller det ondskap når mennesker begår ugjerninger mot andre uten empati eller omtanke for konsekvensene. Hva er egentlig ondskap i et psykologisk perspektiv?Marte Klausen er journalist i dagbladet, og hun ringer meg for å diskutere verdens verste forbrytere. Hun skal lage en sak om de farligste forbryterne i mordene tid. Vi diskuterer dette i et kvarters tid, noe som kun blir å skrape i overflaten på et såpass komplisert tema. Hvordan kan vi forstå mennesker som bryter samfunnets lover og regler på bestialsk vis? Hvordan kan vi forstå mennesker som gjør skade på andre uten å bry seg? Det er altså det litt uhyggelige tema for denne episode. I første segment skal du få høre samtalen jeg hadde med Marte Klausen, og deretter skal jeg drøfte «ondskapes psykologi» fra litt ulike vinklinger.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestud

Jeg vil undersøker hvordan angst, stress og frykt driver forbrukermarkedet. Alt fra bilforsikring til treningsprogram, fra antioksidanter til coronavirus selges med en viss appell til menneskers bekymring. Evolusjonsmessig sett lønner det seg å være på vakt. Hvis vi tar for lett på trusler, kan vi stryke med. Hvis vi  legger merke til en bevegelse i pereferien, er det bedre å anta at det er en sulten løve enn en busk som blafrer i vinden. Dermed reagerer vi med alarmberedskap for sikkerhetsskyld. Når et nytt influejsavirus dukker opp, er det heller ikke helt unaturlig at vi reagerer med en viss bekymring og panikk, men det finnes også en del faktorer som potensielt sett fyrer opp våre fryktreaksjoner til et unødvendig høyt nivå. Vi er opptatt av farer, og forbrukersamfunnet konkurrerer om vår oppmerksomhet. I så henseende er det lurt å lokke oss med trusler i passe prosjoner.I denne posten vil jeg også benytte anledningen til å rette en enormt stor TAKK til alle dere som har blitt Patreon-suppo

Jeg vet ikke hva jeg skal føle eller tenke om coronaviruset. Det virker som om jeg kan velge min egen holdning til dette viruset. Jeg har lest at det er farlig på linje med en mild influensa, og jeg leser at det er alvorlig og dødelig. Når jeg er presset, stresset og mangler kontroll på tilværelsen, opplever jeg korona-viruset som en stor trussel. Når jeg er mer i balanse og føler kontroll, har jeg et ubekymret forhold til både virus, munnbind og kinesere. Det er vanskelig å vite hvordan man skal reagere, og det oppleves vanskelig å reagere balansert på en måte som står i stil med de faktiske forholdene. På helsenorge leser jeg følgende om coronaviruset:Et hittil ukjent koronavirus har forårsaket et pågående utbrudd av lungebetennelse. Utbruddet startet i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019, og viruset ble identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020.Det nye viruset har nå fått navnet SARS-CoV-2, og kan gi luftveisinfeksjon hos mennesker. I mange tilfeller

Hjernen er som en komplisert muskel. Den må trenes og holdes vedlike for å fungere optimalt, akkurat som resten av kroppen. Men hvordan trener man hodet?Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. Dette blir en kort introduksjon til serien om øvelser som kan styrke våre mentale evner. Denne episoden er tilgjengelig for alle, men de påfølgende episoden vil fortrinnsvis publiseres for Patreon-supportere. Denne episoden skal kort sagt handle om mental trening, og hvilke synspunkter jeg har på det. Når vi tre