Store Spørsmål Til Frokost

Denne episoden skal blant annet handle om humør. Humøret vårt skifter fra dag til dag, og noen ganger fra time til time. Humøret har en sterk påvirkning på våre opplevelser, holdninger, selvbilde og motivasjon. Siden humøret svinger, risikerer vi at alt annet vi foretar oss svinger i takt med humøret. De klokeste av oss lar ikke vår egen selvfølelse påvirkes av humøret vårt fra dag til dag, ettersom det innebærer at vi får en svært svingende og ustabil selvfølelse. Det kan også vært lurt å la andre faktorer som motivasjon, holdning og livsgnist være så fristilt som mulig fra humørsvingninger. Det finnes selvfølgelig også de som har et ganske stabilt humør, noe som kanskje gjør at det er lettere å oppretthold mental balanse. Dersom humøret er en avgjørende faktor for psykologisk likevekt og velbefinnende, er spørsmålet i hvilken grad vi kan være med på å regulere vårt eget humør. Det spørsmålet er det skrevet mange bøker om, og i det første segmentet i dagens episode skal jeg oppsummere en av dem. Det er boken

Jeg var på besøk hos DPS Nidaros som hadde en samling på Kvilhaugen gård på toppen av Trondheim, 25. januar 2019. I denne episoden kan du få med deg siste del av mitt innlegg. Det dreier seg mye om ulike typer grupper og innfallsvinkler til å få det bedre når man sliter med psykisk helse. Mer generelt handler det om hva man bør gjøre for å leve best mulig, og jeg har et forslag, du som hører mye på SinnSyn, har hørt før. Jeg mener at dersom du har fire timer i uka til deg selv eller til helsefremmende aktiviteter, så er det dumt å bruke alle timene på én ting. Her har jeg støtte i forskning som sier at såkalt «cross-training» gir deg bedre og raskere resultater på flere parameter enn spesialisering på ett området. Dette gjelder ikke  nødvendigvis innenfor idrett, men det gjelder i forhold til selvutvikling. Det vil si at fire timer i uka på et helsestudio vil ha en god og forebyggende effekt mot depresjon, samtidig som det sannsynligvis vil gi deg mer energi og kanskje en høyre grad av tilfredsstill

Gruppeterapi er en spennende og utfordrende prosess. Som terapeut er jeg utrolig takknemlig for alle de menneskene jeg har vært sammen med i gruppeterapi. Jeg er særlig glad for de relasjonene med motstand, usikkerhet, krangling og turbulens, hvor vi har holdt ut med hverandre i timevis på dypt vann, men likevel kommet trygt i land på andre siden. Jeg kan ikke tenke meg noe mer lærerikt og selvutviklende.Denne episoden ble så lang at den måtte fordeles over to episoder. Jeg har dreve med grupper i 13 år, og jeg håper jeg kan gjøre det resten av min yrkesaktive liv. Som psykoterapeut er det i gruppeterapi jeg har funnet min plass. I denne episoden skal du få et gjenhør med denne formen for terapi. Mye av dette har jeg sagt før, og jeg har snakke om det i tidligere episoder, men her får du en lengre innføring i den behandlingsformen som ligger mitt hjerte nærmest. Kanskje er dette for spesielt interesserte, men som vanlig håper jeg at det også kan være relevant for «folk flest». Du skal få være med til et fored

I dagens episode gjester jeg et seminar på Universitetet i Agder. Vi befinner oss i et auditorium i 3. etasje med mange interesserte sosialfaglige studenter. Mitt bidrag er i form av en samtale med Tore Johnsen. Vi har ingen konkret plan for vår samtale, men lar vår intuisjon og interesse vise vei. Det ender med at vi snakker mye om hjelperollen, samfunnet og hvilke faktorer som enten svekker eller styrker menneskers psykiske liv. Et vanlig problem i hejperollen er at man hjelper for mye. Dette er kanskje også et generelt problem hos mange mennesker.Når vi eksempelvis skal støtte en venn, en kollega eller et familiemedlem som har det vanskelig, ser vi det ofte som vår oppgave å ”fjerne” den vanskelige følelsen. Kanskje er vi for raske til å si at ”det går bra” eller ”du må ikke tenke slik” og så videre. Faren er at vi ikke gir rom til de følelsene som faktisk er til stede, men isteden ivrer så mye etter å avhjelpe den andres smerte at vi rett og slett undergraver den andres opplevelse. Kanskje er det en form

Karin Moe Hennie er danser og tekstforfatter og jobber med diverse kunstprosjekter. Jeg kjenner henne ikke, og jeg har vel heller aldri møtt henne, men jeg var med på et par TV-opptak i forbindelse med ett av hennes prosjekter. Prosjektet het «Livets ensomme dans», og første episode handlet om livets begynnelse. Jeg var gjest i programmet og snakket med psykiater Karl Erik Karlsen om hva som skal til for å bli et trygt barn som igjen kan bli en trygg, sunn og modig ungdom og voksen. Tilknytning er nøkkelordet samtidig med begrepet relasjon. I musikkvideoen hører vi Per Fugelli undre seg over hva som skaper det gode møtet mellom to mennesker. Han snakket mye om hva som var elementærpartiklene i det intersubjektive feltet.I denne episoden skal jeg først snakke litt om hva som gir det beste utgangspunktet for en trygg og god oppvekst. Deretter spiller jeg av samtalen med Karl Erik Karlsen som handler om starten på et menneskeliv. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på We

Det ble nesten full sal på Arkivet i Kristiansand den 24. oktober 2018 da Mental helse arrangerte en samtale med overskriften «Er jeg eller verden gal?». Primus motor bak arrangementet og kvelden ordstyrer heter Erlend Waade. Han er lærer og skribent. Jeg skulle snakke med kulturredaktør i Fedrelandsvennen Karen Kristine Blågestad. Vi hadde mange spørsmål på agendaen:- Har psykiske plager blitt vår tids epidemier?- Er det vi som ikke tåler livets utfordringer lenger? - Er samfunnet blitt sykt? - Har vi mistet selve meningen når vi er overlatt til å finne vår egen mening? - Fungerer hjelpeapparatet som det skal? - Trenger vi flere eksperter, eller har vi for mange?Jeg tror vi var innom alle problemstillingene og noen til. Sosiale medier kom naturlig nok opp, og her er jeg som en gammel gubbe å regne, mens Karen Kristine er litt mindre bekymret for vår tiltagende bruk av skjerm i ulike fasonger.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnS

I flere tidligere episoder har jeg snakket om humor som et viktig element for psykisk helse. Jeg opplever humor som en slags leken holdning til tanker og følelser, og jeg mener det kan være noe av det mest forebyggende og velgjørende som finnes for menneskets mentale liv. Mange utviklingspsykologiske teorier vektlegger leken som en sentral forutsetning for å modnes som menneske. Barna i parken og på lekeplassen husker, gynger, spiller fotball, jager hverandre, roper og ler. Det er en helt naturlig atferd for sunne barn. Mellom barnas indre fantasiverden og den ytre virkeligheten finnes det et rom hvor leken spiller en viktig rolle som bindeledd.Det er ikke så vanlig at voksne mennesker leker på samme måte som barn, og for meg personlig er det helt unaturlig å leke på denne måten. Likevel anser jeg meg som en ganske leken person. Ofte har jeg en leken tilnærming til mye av det jeg foretar meg, og her spiller humor og evnen til å sjonglere med ideer en viktig rolle. Det er denne typen lek jeg ofte sikter til nå

I god psykoterapeutisk ånd har jeg tenkt at det vi er mest redde for, er det vi bør utforske, og derfor har min egen dødsangst fungert som en slags kilde til mange av mine skriveprosjekter og nysgjerrighet rundt menneskets eksistensvilkår. Spørsmålet er om dette er riktig vei å gå.Bør man tenke mer på døden for å forsone seg med sin egen dødelighet? Lever vi friere dersom vi slipper å bruke masse energi på å distrahere oss selv fra livets mest grunnleggende realitet, nemlig det faktum at vi ikke lever evig. Kan en underliggende dødsangst være kimen til et langt liv på flukt fra noe vi uansett ikke kan flykte i fra?I så tilfelle kan det hende at døden er noe vi må stirre i hvitøyet, og noe vi må lære oss å tåle for å leve på en god måte. Det kan også hende at tanker om døden eskalerer dødsangsten og gir oss et langt liv i panikk for det uunngåelige. I så tilfelle kan det hende at vi er best tjent med å tenke minst mulig på døden, og heller ta et glass whisky når tanker om døden melder seg i vår bevis

I flere tidligere episoder har jeg snakket om egoisme, narsissisme, antisosial eller dyssosial personlighetsforstyrrelse, sosiopati og psykopati. Det er ikke bare kjært barn som har mange navn. I denne episoden skal jeg fortsette i dette sporet, men denne gang med fokus på mordere, seriemordere og spørsmålet om tilregnelighet. Jeg vil nevne flere kjente seriemordere, men du skal bli best kjent med David Berkowitz som opererte under navnet Son of Sam. I løpet av sommeren 1976 drepte han seks personer i New York. Han påstod at han var beordret av deomoner, ønsket å klassifiseres som utilregnelig på grunn av psykose, men ble til sist avslørt.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraske

Negative følelser og smerte er helt sentralt i et meningsfullt liv. Det er mer tilfredsstillende å fullføre et maraton enn å spise opp en sjokoladekake, selv om et maraton er forbundet med blodslit og smerte. Når målet er nytelse og positive tanker, går vi glipp av dybden som gjør livet edelt og verdifullt.Sommeren 2018 leste jeg boken til Mark Manson - «The subtile art of not giving a fuck - A counterintuitive approach to living a good life». Jeg fikk anbefalt boken av en venn som heter Kjetil Nordbø. Det var en New York Time bestselger på den tiden, noe som passer meg bra, ettersom jeg har for vane å lese de mest solgte populærpsykologi-bøkene.Mark Manson begynte som en litt uansvarlig og rampete ungdom som lærte av sine feil. Han begynte å blogge om egne livserfaringer, og gradvis ble han klokere og klokere for egen maskin, men sannsynligvis har han supplert med en del litteratur for å komme til en del artige innsikter. Mark Manson skriver på en måte en anti-selvhjelpsbok, som likevel er en selvhjelps

Tema er Mayers-Briggs personlighetstest. Er det bare humbug, eller kan det gi oss mer (selv)innsikt? WebPsykologen har tatt testen selv, og her blottlegger han sin egen personlighetsprofil.I denne episoden, og i denne artikkelen, skal jeg undersøke Myers-Briggs personlighetstest. Du skal få innblikk i testen, muligheten til å ta den, og mot slutten har jeg testet meg selv. Min personlighetsprofil finner du mot slutten av dagens episode eller i bunn av denne artikkelen.I en tidligere episode her på SinnSyn administrerte jeg en personlighetstest på min egen sjef, Per Egeland. Den gangen baserte vi oss på den såkalte fem-faktor-modellen eller «Big 5» som den også kalles. Den skårer mennesker på graden av åpenhet for nye erfaringer, medmenneskelighet, følelsesmessig ustabilitet og graden av negative følelser, samt planmessighet og personens tendenser til å være innadvendt eller utadvendt. I denne episoden fikk du en introduksjon til Big 5 av organisasjonspsykolog Tor Åge Eikerapen. I dagens episode skal jeg ta fo

Noen følelser er tunge og bære, og slike følelser fanges opp av menneskets psykiske forsvarsmekanismer. Noen ganger legger vi ubehagelige følelser over på andre, og det forstyrrer relasjoner og fungerer som roten til mange mellommenneskelig konflikter.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.I dagens episode skal vi til andre del av samtalen jeg hadde med Arendal kommune på Bystranda Hotell i Kristiansand i desember 2018. Vi snakket mye om evnen til å forstå og reagere hensiktsmessig på alt det som foregår i undertek

Omgivelsene våre påvirker oss kanskje mer enn vi tror. I så fall er det lurt å omgi seg med elementer som gir innsikt og et godt liv. Gode bøker og smarte podcaster kan kanskje stimulere deg i svært positive retninger. Det er en av ideen bak biblioterapi.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Dagens episode skal handle om biblioterapi. Det er sannsynligvis ikke den mest utbredte formen for terapi i dagens helsevesen, men det er noe jeg selv driver med stor interesse og entusiasme. Jeg har mange tanker og mye teori

Personlighetstester kan lodde dybden i oss selv dersom de administreres på en god måte. I dag skal jeg teste min egen sjef med "Big Five" og tilbakemeldingen skjer for åpen scene.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Dette er siste innslag på vår fagdag ved Distriktspsykiatrisk senter Solvang. Dagen ender opp med et julebord senere på kvelden. Jeg stod ansvarlig for innholdet på fagdagen, og i de forrige episodene kan du høre filosofiprofessor Ole Martin Moen, psykiater Terje Thesen og meg selv diskutere psykedeli

Antropolog David Graeber hevder at 37 % av oss har bullshitjobber. Jeg tror at mange av helsebyråkratene hører til denne gruppen. Stadig vekk finner de på nye reformer for å løse problemer de ikke forstår, og alt for ofte gjør de vondt verre.I forrige episode fikk psykolog Fredrik Mikkelsen og meg selv passet vårt påskrevet av en kollega som arbeider innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi. Det var Tor Åge Eikerapen som snakket med oss om forandring og hvordan de konservative og sidrumpa behandlerne ved psykiatrisk poliklinikk hadde problemer med omstilling og krav. Han portretterte oss som vanedyr uten evne til å tilpasse oss nye omstendigheter, og derfor var det veldig vanskelig for arbeidsgiver å få til positive endringer på arbeidsplassen. At folk har neofobi eller fobi for alt som er nytt, er et velkjent psykologisk fenomen, og noe jeg selv kan kjenne meg igjen i. Men når det kommer til psykisk helsevern, er min motstand mot det som foregår ikke bare forankret i mine konservative tilbøyelighet og fry

Systemet har OCDOCD eller tvangslidelse er jo en psykisk sykdom, og jeg mener at systemet jeg jobber for kvalifiserer for denne diagnosen, noe som selvfølgelig går ut over meg og mine kollegaer. Spesielt er det stadig mer omseggripende tvangshandlinger som preger systemet. Hvert gang det skjer en liten glipp, lager systemet nye prosedyrer som alle skal følge for å unngå at det skal skje noe galt igjen. Mengden prosedyrer og krav øker for hver dag, og systemet vil at alt skal bli så effektivt som mulig, og de tror at det målet oppnås ved å detaljstyre arbeidstakerne. Det som i realiteten skjer er at vi som jobber klinisk ikke har tid til å bli kjent med de menneskene vi skal møte fordi vi er pålagt å stille hundrevis av spørsmål, fylle ut skjemaer, dokumentere at vi har stilt de rette spørsmålene, og deretter lage behandlingsplaner, sørge for å informere samarbeidspartnere, utnevn en koordinator som skal påse at alle prosedyreren opprettholdes, fullføres og dokumenteres etter standarden som stå i EKWeb. System

Jeg har invitert filosofiprofessor, Ole Martin Moen, til en samtale om psykedelika. Det er i forbindelse med en fagdagen ved distriktspsykiatrisk senter Solvang som er en del av Sørlandet Sykehus.  Vi har allerede snakket en times tid om tema, noe du kan høre i episode 104 på SinnSyn. Nå har vi hatt en liten pause, og det har dukket opp mange spørsmål jeg er interessert i å drøfte.Kan psykedelika være en potent behandling for depresjon, tvangslidelser, avhengighet og angst?Kan disse stoffene forbedre livet til folk som i utgangspunktet har det greit?Hva skjer med hjernen under påvirkning av psykedelika?Hva er forholdet mellom meditasjon, religiøse opplevelser og de psykoaktivt stoffene?Hvis det er så virkningsfullt, hvorfor har forskningen ligget i dvale siden 60-tallet?Bad tripI samtalen med Ole Martin Moen ble det så vidt nevnt muligheten for å administrere psykedelika i kombinasjon med beroligende medisiner for å unngå en såkalt «bad trip». Jeg registrerer at noen holder dette opp som en mulighet

Stanislav Grof sier at psykedelika kan gjøre det samme for psykisk helse som mikroskopet gjorde for biologien eller teleskopet gjorde for astronomien. Vi undersøker dette i samtale med filosofiprofessor Ole Martin Moen.7. desember 2018 arrangerte jeg en fagdag på et hotell i Kristiansand. Nærmere 100 mennesker fra min arbeidsplass var samlet for faglig påfyll med en dose underholdning. Siden ingen var spesielt interesserte i ansvaret for denne dagen, tok jeg initiativ under visse forutsetninger. Jeg skulle få lov til å bestemme helt selv hva denne dagen skulle inneholde. Jeg fikk også lov til å invitere to gjester jeg hadde lyst til å snakke med. Det var en helt idelle situasjon for meg, og jeg hadde store forventninger til dagen.Pollan er en av USAs mest anerkjente forfattere, og han tar oss på en sinns-endrende reise til grensene for den menneskelige bevissthet. Da LSD ble først oppdaget på 1940-tallet, virket det som om forskere stod på trappene til en psykologisk revolusjon. Psykedeliske stoffer var uhyre

Det skal handle om sårbarhet, helseangst, generell angst, livsangst og prestasjonsangst. Mange mennesker har irrasjonell frykt, men er det hensiktsmessig å klassifisere vår frykt i tråd med en diagnosemanual for psykiske plager?I episode 80 snaket jeg om Angst. Den gangen lovet jeg å komme tilbake til tema, og det skal jeg altså gjøre i dagens episode. Første del skal handle om sårbarhet, helseangst, generell angst, livsangst og prestasjonsangst, mens i andre del sjekker vi inn på universitetet i Agder for del to av seminaret om psykisk helse. En av studenten spør om angst som diagnostisk begrep er så lurt. Faktum er at langt de fleste mennesker er redde i mange situasjoner, og denne frykten vil ofte fortelle oss noe viktig. Dersom vi klassifiserer all frykt vi ikke forstår som et tegn på psykisk lidelse, går vi kanskje glipp av et signal fra vårt følelsesliv som burde vært undersøkt og forstått, snarere enn diagnostisert og medisinert. Jeg er delvis enig i denne kommentarer og føler at mange normaltilstander

Jeg har lest romanen «Så mye hadde jeg» av Trude Marstein. Det er den beste romanen jeg har lest på mange år. Som forfatter har Trude et uhyre skarpt blikk for alle de små, men betydningsfulle tingene som oppstår rett foran nesen på oss hele tiden, uten at vi legger merke til det. Trude Marstein lodder dybden i levd liv på samme måte som en vinkjenner beskriver alle nyansene i god vin. Denne boken er et gigantisk maleri av Monika fra hun er 13 til 57 år. Sjelden har en roman satt så dype spor i meg, og den er både kritikerrost og prisbelønnet. Jeg var så heldig at jeg skulle lese boken med den hensikt å snakke med forfatteren på et arrangement som heter «Fakta om Fiksjon». Jeg ble invitert av Irene Gressli Haugen som jobber for norsk forfattersentrum på Sørlandet. Arrangementet gikk av stabelen 5. februar 2019 på Teateret i Kristiansand til full sal. Mange kom for å kjøpe billett, men måtte snu i døra. I dagens episode skal du få være med til teateret og høre samtalen jeg hadde med Trude Marstein og Irene Gre