Store Spørsmål Til Frokost

Selvbildet er et slags psykologisk kompass som bestemmer forholdet mellom suksess og fiasko i ditt liv. Hva er selvbildet? Og kan vi påvirke eller justere vårt selvbilde? Maxwell Maltz mener at det er mulig!I denne episoden skal du ført få en oppsummering av boken til plastikkirurgen Maxwell Maltz. Boken har et merkelig navn: Den heter Psyko-Cybernetik og den handler om hvordan mennesket er styrt av et underliggende selvbildet. Etter gjennomgang av denne boken, kommer en samtale i regi av Humanetisk forbund. I september 2018 reiste jeg rundt til 6 forskjellige Sørlandsbyer for å delta i samtaler om ulike temaer innenfor psykologi og filosofi. I Arendal skulle vi snakket om Selvbildet, og vi tok utgangspunkt i boken til Maltz. Overskriften på samtalen var som følger: «Slik styres vi av selvbildet». Det ble en hyggelig prat på biblioteket i Arendal en tirsdagskveld som ett av mange arrangementer under humanetiske uker. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre R

Angst kommer i mange fasonger. Det er et signal som skal fortelle oss noe, men hva? Dagens episode utforsker frykt uten ansikt – Angst.Angst er et stort tema. I denne episoden har jeg valgt å fokusere på noen utvalgte aspekter ved angst. Jeg ser blant annet på sosial angst, prestasjonsangst og fobier. Jeg pensler også innom det som kalles for generalisert angst, eller GAD, hvor våre fryktresponser på sett og vi løper løpsk. Angst er et signal til kroppen om at det er fare på ferde, og kroppen reagerer med å mobilisere ved å iverksette alarmberedskap. Dette er en god ting fordi det kan sørge for overlevelse i situasjoner som faktisk er farlige. Men alt for ofte reagerer vi med frykt i situasjoner som er ufarlige, og da blir det en åpenbar mismatch mellom våre reaksjoner og den pågjeldende situasjonen. Vi reagerer med andre ord feil, og vi kaller det for angst når det er fryktmekanismene som er på villspor.Angst er noe de fleste mennesker kjenner til, og de fleste av oss har følt det på kroppen. For de fleste v

Det er vanskelig å kategorisere denne samtalen innenfor et bestemt tema, ettersom vi snakket om alt fra døden, psykologisering av samfunnet, Jordan Peterson, empati og hvorfor jeg har mellomnavnet Risholm. Men slutten av episoden handler mest om Døden og dødsangst.Velkommen til en ny episode. Jeg har vært på besøk hos Steffen Borgersen og Tommy Premak i podcasten som heter GodNyhet. Det var to hyggelige og interessante mennesker som driver en podcast om alt som interesserer dem. Psykologi var blant temaene de er opptatt av, og derfor snakket vi en times tid om litt av hvert innenfor faget. Det er vanskelig å kategorisere denne samtalen innenfor et bestemt tema, ettersom vi snakket om alt fra døden, psykologisering av samfunnet, Jordan Peterson, empati og hvorfor jeg har mellomnavnet Risholm. Det var uansett god stemning, selv når vi snakket om døden, og jeg fikk lov til å publisere samtalen her på SinnSyn. Jeg var ikke helt forberedt på å snakke om døden, derfor var jeg usikker på hvor mye jeg skulle gå inn i

Dr. Phil sier blant annet at vinnere gjør det tapere ikke tør. Han er direkte, brutalt ærlig og han har en helt klar terapeutisk filosofi. Hva slags psykologi formidler egentlig denne Tv-kjendisen?I dagens episode skal jeg begynne å snakke om Dr. Philip McGraw. Han er en slags popstjerne psykiater som gjør sine terapeutiske gjerninger i beste sendetid. Starten på episoden blir en gjennomgang av hans mest solgte selvhjelpsbok som heter «Life Strategies». Dr. Phil tilhører den kognitive skolen innenfor psykologi og psykoterapi. Det vil si at han vektlegger tankene og deres makt i vårt psykologiske liv. Kort sagt er det måten vi tenker på som styrer følelsene, holdningene og handlingene våre. Hvis du vil endre livet ditt, må du endre tankemønstrene dine. Han har også røtter i atferdsterapien som hevder at de som vil forandre livet må handle annerledes. Dette blir også tema i andre del av episoden. Da skal jeg snakke litt mer generelt om behaviorisme, atferdsterapi og det som ble opptakten til kognitiv psykologi.

Jeg mener at vi bør være uhyre interesserte i hvordan vi bruker vårt eget hode, fordi det er i vårt eget sinn at alle våre opplevelser av oss selv og verden fabrikkeres. Det er den korte innledningen til dagens episode. Det skal handle om vår evne til å forstå vårt eget sinn, og jeg kaller det for SinnSyn. Det er flere måter å ble kjent med seg selv på fra innsiden, og en vanlig metode er psykoterapi.Første del av dagens episode skal handle om å forstå sitt eget sinn. Deretter skal jeg spille av et foredrag som handler om våre indre stemmer og hvordan de styrer livet vårt. Det er et kjent tema her på SinnSyn, men også et særdeles viktig tema. Det er via vårt psykiske liv at vi fortolker og fabrikkere alle våre opplevelser av oss selv og livet.Mye psykologisk teori vil altså foreslå at den vi er i dag er betinget av erfaringer fra oppveksten. Psykologer er spesielt opptatt av menneskets tidligste leveår, og her er utviklingspsykologien full av interessante teorier som kaster lys over forholdet mellom fortiden,

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Denne uken har vært spennende. Min siste bok kom fra trykkeriet 12. september, og plutselig er prosjektet som har vart i 10 år ved veis ende. For meg er det merkelig og litt trist. «Psykologens journal» har på mange måter vært den boken jeg alltid har ønsket å skrive. Den er full av temaer som berører meg på et veldig personlig nivå, samtidig som tematikken stimulerer meg intellektuelt. «Psykologens journal», eller min egen journal, er det mest spennende jeg har gjort i mitt faglige liv, og jeg håper at de som er interesserte også kan ha glede av boken. I så fall kan du kjøpe den til best pris med gratis frakt og rask levering fra WebPsykologen.no. Boken handler i korte trekk om mitt utgangspunkt som en hardnakket ateist. Dette var en side jeg mislikte hos meg selv, og jeg bestemte meg for å melde meg inn i en menighet. Med dette prosjektet hadde jeg to målsetninger: Jeg ville bli litt mer ydmyk, og jeg ville utforske livets store spørsmål fra et troende og et ikke

Da jeg var på filosofifestivalen i Kragerø, holdt jeg et foredrag som du kan høre i en tidligere episode her på SinnSyn. Episoden heter «Elefanten i hjerne». Tema for filosofifestivalen 2018 var løgn, og det var også tema da jeg skulle snakke med skeptiker Gunnar Tjomlid og komiker Dag Sørås i et live show på en liten bar som heter Haven. Jeg var invitert til å delta i en live-innspilling av deres podcast som heter Dialogisk. Det er en podcast jeg selv følger, og jeg hadde veldig lyst til å snakke med Gunnar og Dag om løgn. Showet startet klokken ni på kvelden, og før det hadde vi alle sammen drukket en del, og det er mulig det påvirket samtalen, men forhåpentligvis ikke på en dårlig måte. I dagens episode skal du få høre vår samtale, men før det skal jeg komme med noen korte innspill om løgn og løgnens psykologi.Det heter seg at ærlighet varer lengst, og det er et ordtak som understøttes av psykologisk teori. Sam Harris har skrevet en bok om løgn, og han poengterer at 10 % av kommunikasjonen i et ekteskap er

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Tema i dag er kjent fra en tidligere episode. Det skal dreie seg om mindfulness. Noen mener at mindfulness er summen av buddhistisk meditasjon. Mindfulness er et sett med øvelser for å trene opp våre ”mentale muskler”, men mindfulness er også en holdning til livet som gir mer ro og balanse i en stressende hverdag. Å lære seg mindfulness kan være en god investering i eget liv. Det er ikke en rask løsning på alle våre utfordringer, men snarere en slags styrketrening for psyken som på lengre sikt vil øke livskvalitet på mange områder. Det viser seg at mindfulness kan øke både sosial intelligens, emosjonell intelligens og gi oss mer ro og tilstedeværelse i eget liv. Til syvende og sist kan man kanskje oppnå mer med mindre stress. Det er altså mange gode grunner til å interessere seg for mindfulness.I dagens episode skal du får høre et litt vaklende foredrag om mindfulness. Jeg var på en stor bedrift i Lindesnes for å snakke om meditasjon i mai 2018. Jeg er ikke sikker på om

Schizofrenidagene er en stor happening innen psykisk helse. De beste fagfolkene fra hele landet, og hele verden, hentes inn til Stavanger, og publikum kan tilbringe flere dager på en slags psykologisk festival. I år skal schizofrenidagene handle om «flokken». Det er et typisk Per Fugelli begrep, og det er vel ikke tilfeldig at arrangørene vil hedre Fugellis minne i år. Per Fugelli snakket mye om menneskers plass i ulike grupperinger. Det er også et av de temaene jeg synes er mest spennende innenfor psykologifaget. I dagens episode skal vi tilbake til Mandal. Det er siste time på fagdagen som handlet om recoverey, og denne timen snakker jeg nok en gang med Einarsmo om løst og fast, men mye av samtalen dreier seg nettopp om «flokken».Jeg tenker at en god flokk er noe av det mest verdifulle aspektet ved en menneskeliv. I terapeutisk forstand tenker jeg også at en god flokk kan fungere helbredende, mens en dårlig flokk kan gjøre ellers mentalt friske mennesker syke. Flokken er potent på mange måter, og evnen til

Dette er den tredje episoden fra en fagdag i Mandal i mai 2018. Tema for dagen var «recovery», altså ulike perspektiver på hvordan mennesker blir friske fra sykdom, utvikler seg og lever mest mulig tilfredsstillende liv. I dagens episode snakker jeg mye om «Flokken» og hvordan gode grupper med mennesker kan skape vekst og utvikling, mens dårlig grupper kan gjøre folk syke.I denne perioden var jeg spesielt interessert i den nyeste boken til David DeSteno (2018) som heter «Emotional success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride», og før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg begynne med en kort oppsummering av boken til DeSteno. Jeg har vært inne på den i en tidligere episode, men dette er så viktig at vi må se litt mer på hva DeSteno kan fortelle oss om den overraskende veien til suksess.Når man dykker ned i litteraturen som omhandler medfølelse og takknemlighet, finner man samstemte og oppsiktsvekkende resultater. Den nye boken til psykologiprofessor David DeSteno (2018) ved Northeastern University i B

I dagens episode snakker jeg med Jan Terje Einarsmo som er enhetsleder for miljøterapeutiske tjenester i Mandal. Vi kommer innom flere temaer i løpet av en drøy time. Vi snakker om hva som kjennetegner en god hjelper, mental styrke, selvinnsikt i hjelper-rollen, gode miljøer versus destruktive miljøer og hva det vil si å være hjelpekåt.Som psykoterapeut har jeg jobbet som hjelper i snart 14 år. Jeg har møtt mange gode terapeuter og hjelpere, og jeg har møtt mange som har brent seg på sitt glødende engasjement for andre mennesker. Engasjement er bra, men man skal være litt påpasselig med måten man engasjerer seg på. Jeg mener at noen mennesker, eller ganske mange mennesker, har en form for empati som er feilslått. De bryr seg om andre mennesker på en så intens måte at det går ut over dem selv, samtidig som det undergraver andres evner til å hjelpe seg selv. I tråd med psykologiprofessor, Paul Bloom, mener jeg at empatiske evner kan være like skakk-kjørte som følelser av frykt, og skakk-kjørt frykt kaller vi so

I mai 2018 var jeg i Mandal for å snakke om tilfriskning eller recovery. Hele dagen skulle handle om å få det bedre, leve annerledes, utvikle seg eller rett og slett komme seg på beina etter en krise, et nederlag, en sykdom eller andre problematiske livsomstendigheter. Overskriften på arrangementet var «Recovery». Det er et begrep som brukes innenfor psykiatri og rusbehandling, og det dreier seg i bunn og grunn om en holdning om at mennesker kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, på tross av psykiske helseutfordringer. Det finnes flere definisjoner på recovery, men den mest kjente lyder som følger:«Recovery er en dypt personlig, unik prosess med endring av egne holdninger, verdier, følelser, mål og ferdigheter og/eller roller. Det er en måte å leve et liv på som er tilfredsstillende, deltagende og fylt av håp, selv med de begrensninger som lidelsen forårsaker. Bedring involverer utvikling av ny mening og innsikt i eget liv» (Anthony 1993, oversatt av Solfrid Vatne)Det var dette jeg skulle snakke om e

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. 8. juni var jeg i Kragerø på Filosofifestivalen. Det er tredje gang jeg besøker festivalen, og jeg trives like godt hvert år. Det er et fantastisk arrangement i liten og koselig by. Tema for årets festival var løgn, og tittelen på mitt foredrag var Elefanten i Hjernen.Lille Pinocchio er en ramp med dårlig impulskontroll og løgn som letteste utvei. Han vil bli en ekte gutt og det ligger i kortene at det krever sannferdighet. Vi lyver for å manipulere, kompensere og kontrollere, og de fleste som har studert løgn, er enige om at løgn er kongeveien til kaos. Psykisk sunnhet handler mye om å være oppriktig, men det krever at vi våger sannferdighet. Vi kan tilstrebe å snakke sant til andre, men Freud kunne fortelle oss at vi ofte lyver for oss selv – Det er elefanten i hjernen.Velkommen til filosofifestival-foredraget 2018. TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, o

4. Mai 2018 var jeg på biblioteket i Kristiansand i regi av humanetisk forbund. Jeg skulle snakke med livssynshumanisten Didrik Søderlind om fordeler og ulemper ved religion. Didrik er journalist og forfatter. Han jobber som rådgiver i Human-Etisk Forbund, og har tidligere vært journalist for forskning.no med vitenskap, religion og kultur som særlige interessefelter. Søderlind er ansvarlig redaktør for tidsskriftet Humanist.Han er også initiativtager til klubben Kjettersk Kjeller. Det er en alternativ klubb som blant annet arrangerer foredrag litt på siden av mainstream. Jeg gledet meg til å snakke med Didrik, spesielt fordi han kan veldig mye om livssyn. Personlig hadde jeg stort utbytte av denne samtalen. Jeg forsøkte å kaste frem hypoteser som er langt i fra ferdigtenkt, og jeg var kanskje litt ute etter å treffe en tematikk hvor jeg og Didrik er uenige. Vi snakket blant annet mye om mytologi og store fortellinger, og hva de har å si for det siviliserte menneskets psykologi.Mange mener at uten religion som

Hvis vi slutter å tro at et finnes en sannhet, eller noe som er mer sant enn noe annet, mangler vi et utgangspunkt for kritisk tenkning. Hvis alt er like sant eller usant, så er det umulig å kritisere makten, og da har vi gjort oss sårbare for både sjarlataner og tyranner. Velkommen til en ny episode av SinnSyn. I dag skal det handle om hvordan språket definerer virkeligheten og former vår forståelse av oss selv og omgivelsene. Kan det tenkes at virkeligheten blir sånn som den er fordi vi beskriver den på en bestemt måte, og vil den i så fall endre seg dersom vi endrer våre beskrivelser? Det er på sett og vis et slags grunnpremiss i psykologisk behandling, men også en filosofisk posisjon som hviler på en del premisser som ikke er helt uproblematiske.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering

I dagens episode skal vi se på en leveregel som kalles emosjonell deprivasjon. Det referer til en slags følelsesmessig mangel, og denne typen negativt livsmønster skriver seg gjerne fra en oppvekst hvor det av en eller annen grunn var en emosjonell distanse mellom barnet og omsorgspersonene. Denne leveregelen handler om ”kvaliteten” på våre mellommenneskelige forbindelser.Før jeg beskriver en type psykologi hvor man føler seg frakoblet, utenfor, distansert eller følelsesmessig utilgjengelig, skal jeg kort spille av et utdrag fra en forelesning hvor jeg snakker om negative leveregler.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filos

Vi kan fungere godt på alle områder i livet, men med disse menneskene føler vi oss hjelpeløse og forvirret. Følelsesmessig utpressing skaper en slags tåke av frykt, forpliktelse og skyld. Ofte gjør vi det utpresseren krever for å unngå en dårlig samvittighet vi i utgangspunktet aldri skulle hatt, men likevel har. Vi gjør som de sier for å redde forholdet, og plutselig er vi kontrollert og fanget i en relasjon som kan ødelegge oss fra innsiden.Velkommen til en ny episode av SinnSyn. I dag skal det handle om følelsesmessig utpressing.Mekanismene i følelsesmessig utpressing ligner en type psykisk forsvar som kalles projeksjon og projektiv identifikasjon. I andre del av dagens episode skal jeg snakke om dette psykiske forsvaret som forkludrer våre relasjoner fordi vi unnlater å ta ansvar for egne følelser. Ofte er det også slik at vi møter mennesker som ikke vedgår seg deler av sitt indre psykiske liv, men opplever at vi er roten til deres uakseptable følelser. Vi risikerer å bli pålagt en byrde som den andre ikk

Jeg var gjest på noe som heter IAPodden 10. april 2018. IA står for Inkluderende Arbeidsliv, og det er tre hyggelige menn som driver podcasten i regi av NAV. Denne dagen skulle vi snakke om forholdet mellom jobb og psykisk helse. Jeg var gjest sammen med en dame som heter Ellen Due. Hun har slitt med angst hele livet, men hun har også stått i jobb nesten hele livet. Hun mener at jobb har vært noe av det viktigste for hennes psykiske helse. Jeg synes at dette ble en interessant samtale om å ha angst, hva er angst, hvordan takle angst og hvordan tilrettelegge for mennesker med angst og andre psykiske plager i arbeidslivet. Et annet spørsmål i denne sammenhengen er det faktum at vi lever i en tid hvor vi har stadig flere mennesker med psykiske plager samtidig som velstanden bare øker. Vi lever i verdens rikeste land samtidig som antall mennesker med plager stiger for hvert år. Dette er mildt sagt et paradoks. Jeg spurte om jeg fikk lov til å publisere samtalen på SinnSyn, og det var greit for gutta i NAV og Elle

Jeg fikk en telefon fra en frilans journalist som heter Kristin Stavseth Knutsen. Hun ville gjerne snakke om kunstig intelligens og såkalte emosjonelle chatbots. Først og fremst lurte hun på om jeg var interessert i tema, og det kunne jeg bekrefte. Kunstig intelligens og muligheten for å føre intelligente samtaler med en chattende robot, er noe jeg tenker på i forhold til psykisk helse, men også noe jeg interesserer meg for på et mer generelt plan. Desto mer man tenker på kunstig intelligens, desto flere muligheter ser man, men hver mulighet synes å være beheftet med en del usikkerhet og ganske kompliserte etiske dilemmaer. Kunstig intelligens utgjør uansett et kapittel i min bok som heter «Psykologens journal», og Kristin sin henvendelse gir meg en mulighet til å lage en episode om dette tema. Først skal du få høre hva jeg og Kristin snakket om, og deretter skal jeg lese et lite utdrag fra Psykologens journal rundt dette tema.I dag har vi maskiner som er bedre enn oss på en rekke områder. De slår oss i sjakk

I dag skal det blant annet handle om to forsvarsmekanismer som kalles for rasjonalisering og intellektualisering. Rasjonalisering er et psykisk forsvar som gjerne dukker opp når vi har handlet på motiver vi nødig vil erkjenne. Angsten og skammen dempes ved å tilsløre ”sannheten” i en mer akseptabel forklaring. Intellektualisering er et forsvar som ligner, men defineres på en litt annen måte. Ved intellektualisering håndterer personen følelsesmessige konflikter og stressfaktorer ved overdreven bruk av abstrakt tenkning for å unngå urovekkende følelser. Det er filosofen som tar deg med til en annen planet for å unngå de følelsene som trekker oss ned på jorda eller opp i salaten. Dette er altså to spesifikke forsvarsmekanismer som er ganske utbredt, og dersom vi forstår dem, kan vi kjenne de igjen både hos oss selv og andre.Før jeg gir en mer utdypende forklaring på disse mekanismene, får du en kort oppsummering av teorien om psykisk forsvar. Jeg vet at noen av dere hater gjentakelser, og da er jeg redd for at d