Store Spørsmål Til Frokost

Hvis vi ikke våger eller klarer å sette ord på våre tanker, følelser og behov, blir vi psykisk isolerte og uten evne til ventilasjon, noe som igjen forårsaker psykiske spenninger. Et litt spesielt trekk ved den såkalte postmoderne virkelighetsforståelsen, er at man i hovedsak betrakter tilværelsen som en sosial konstruksjon. Denne forståelsen har sine røtter i en filosofisk strømning som kalles sosialkonstruksjonisme. Det er en retning med røtter innenfor psykologi og samfunnsvitenskap hvor hovedtesen er at mennesker konstruerer sin egen virkelighet gjennom språklig samhandling med hverandre. Det betyr at mennesket både påvirker og er sterkt påvirket av den kulturen det tilhører.Ved å legge språk på virkeligheten og de eksistensielle dimensjonene ved tilværelsen, utvikler kulturelle felleskap et bestemt språkspill eller forståelsesramme som definerer, betinger og gjennomsyrer våre liv og livsførsel. Dersom man setter dette på spissen, betyr det i ytterste konsekvens at endringer i språket, eller vårt kol

Avhengighet er ikke en sykdom, men en mestringsstrategi. Når vi ikke makter å forholde oss til uro, smerte eller kaos i vårt indre liv, stikker vi av i en eller annen aktivitet som gir en umiddelbar befrielse. Kanskje er det det beste vi får til der og da, eller den eneste muligheten vi kjenner til, men på sikt er det denne typen atferdsmønstre vi kjenner igjen som avhengigheter. Gabor Mate er en kjent lege fra Ungarn som praktiserer i Kanada. Han er blant våre mest sofistikerte tenker rundt avhengighetens psykologi. Han viser oss at avhengighet ikke er en sykdom, men en strategi vi henfaller til for å unngå psykisk sammenbrudd. Avhengighetens psykologi handler om kulturelle strømninger som påvirker vårt verdigrunnlag, og det handler om hjernekjemi, oppvekstvilkår og tilknytningsmønstrene vi lærte i samspill med foreldre. Det handler om traumer og alt det vi ikke fikk i relasjon til andre, eller alt det vi fikk som vi aldri skulle hatt. I fraværet av det vi trengte, oppstår det et hull vi fyller med rus, porn

I naturen finnes et godt forbilde i såkalte «ikke-newtonske væsker». Disse væskene er både harde og myke på en og samme tid: Når du behandler dem varsomt, er de fleksible og føyelige; når du behandler dem røft, blir de faste og solide. Dét er en beskaffenhet som vi mennesker burde etterstrebe: myk hvis mulig, hard om nødvendig. Men dette er ikke lett. Noen mennesker har blitt skuffet så mange ganger at de har forskanset seg bak en tykk mur av mistillit. Vi kan kalle det for et panserhjerte. Man har gjort seg hard som stein og ingen skal få se at man trenger noe fra noen. Man er tilsynelatende selvforsynt, hard og utilgjengelig. Men bak muren er man ekstremt sårbar, og det er jo nettopp derfor man trenger en mur. Det er som huden under gips. Når man har hatt gips på over lengre tid, er huden under svært sår, tynn og følsom. Et panserhjerte beskytter seg selv, men det er også ensomt, og selv om det virker hardt, kan det knekke og falle i bakken. Allerede 500 år f.Kr. kommenterte den greske forfatteren

Parforhold er komplisert. Ofte er det slik at når vi trenger hverandre mest, er på vårt mest sårbare, er det størst sannsynlighet for at vi ryker uklare. Potensiale for konflikt er overhengende i samarbeidet mellom to mennesker, selv om de elsker hverandre høyt. Økonomi, barneoppdragelse, hvem som gjør hva i huset, hvor mye tid man har for seg selv og svigerforeldre er vanlige kilder til konflikter i et forhold.Det er på det rene at de fleste opplever konflikter i parforholdet, og også at noen av konflikt-temaene er vedvarende og fastlåste. Det amerikanske paret Gottmans har forsket på par i snart 40 år. De har funnet ut at 69% av temaene par krangler om ved forholdets start, er de samme temaene de krangler om ved forholdets slutt, om det så er etter 50 år.De har også funnet at par som har det bra sammen, også har konflikter i parforholdet. Det er altså ikke det at par har konflikter, men heller hvordan kranglene ser ut og oppleves, som er avgjørende for hvordan paret opplever kvaliteten på parforho

I dagens episode skal jeg nok en gang dykke ned i menneskets ubevisste sjelsliv. Jeg skal se på mytologien om varulver og hvordan frykten for aggressive og ubevisste drivkrefter i menneskets indre liv har fascinert og skremt oss siden tidenes morgen. Det bor krefter i det ubevisste som kan trenge gjennom til overflaten med voldsom kraft og frarøve oss kontroll på eget liv. For å unngå å overmannes av de mørke kreftene, må vi temme dem, og det betyr at vi må konfrontere det som bor i det ubevisste. En slik konfrontasjon kan være meget utfordrende, men det er også veien til et liv med mer selvinnsikt og mer psykologisk frihet. Hvis vi unngår de ubevisste kreftene, fortrenger dem eller avskriver oss ansvaret, vil vi likevel påvirkes av det ubevisste, og da på en måten som vi ikke har kontroll på. Derfor anbefaler Freud at vi tilstreber å gjøre det ubevisste bevisst, og nettopp det står på agendaen i dagens episode av SinnSyn. Velkommen! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudi

I dagens episoe skal jeg snakke om ulike strategier i relasjoner som egentlig ikke skaper en autentisk kontakt, men snarere representerer et spill hvor man forsøker å tilkjempe seg noe man trenger. Den avhengige personligheten er et eksempel på dette. Avhengighet i denne forstand handler om å klamre seg til andre i frykt for å være ”alene i verden”. Denne ”personlighetstypen” følte seg ofte forlatt, isolert, redd eller ensom i oppveksten. Det kan hende man har opplevd ulike grader av omsorgssvikt. Noen har levd i familier med aggressive foreldre, mens andre har vokst opp under forhold hvor utryggheten var mer subtil. Det kan altså dreie seg om forhold som har skapt utrygghet i familien over en viss periode, enten det var skilsmisse, dødsfall, sykdom, åpenlyst uvennskap eller foreldre som av ulike årsaker ikke fungerte godt nok som omsorgspersoner. For å unngå frykten forbundet med ensomhet, forsøkte barnet å ”vinne” andres oppmerksomhet og omsorg ved å opptre på en ”lydig”, medgjørlig eller ettergivende

Ensomhet er et finurlig, dyptgripende eksistensielt og potensielt sett truende fenomen. Vi kan ikke leve uten andre mennesker. Vi trenger å bli sett, bekreftet, få hjelp, gi hjelp, ha betydning og dele opplevelser for å gi dem mening. Når vi mangler relasjoner, enten fordi vi omgås andre med en maske, eller fordi vi sliter med angst og isolerer oss, eller fordi det er en pandemi på gang som krever isolasjon eller av andre årsaker, er denne mangel på en genuin kontakt til andre mennesker alvorlig for vår psykiske helse. I dagens episode skal det handle om ensomhet. Hva er det? Hvorfor oppstår det, og hvorfor opplever mange å ha et stort sosialt nettverk, men likevel en sterk følelse av ensomhet. I jula hadde jeg en episode om ensomhet på den åpne podcasten, og den episoden ligner denne, men i dag skal du få en annen variant av mine refleksjoner rundt ensomhet. Ensomhet er noe de fleste har kjent på, og for noen er det som en mørk sky over hele livet. Derfor er ensomhet en tematikk jeg alltid vil vende tilbake

I dag skal jeg snakke om mistillit. Jeg skal snakke om mennesker som av ulike årsaker ikke stoler på andre, og hvordan denne skepsisen spiller seg ut i relasjoner, fører til ensomhet og oversvømmer dem med stresshormoner som på sikt skader både den psykiske og den fysiske helsen.I boken “Our inner Conflicts” kaller Karen Horney dette psykologiske livsmønsteret for ”moving against people”. Personer som vokser opp i et miljø med uvennskap og krangling kompenserer for opplevelsen av mangel på trygghet på ulike måter. I denne kategorien finner vi de barna som mestret sin hverdag gjennom rebelsk oppførsel. Et anstrengt oppvekstmiljø fører til at de utvikler en grunnleggende skepsis i møte med andre. Noen møter verden med en mur av mistillit hvor de stadig forventer at andre har skjulte og lumske motiver. Deres grunnleggende innstilling er at verden er et fiendtlig sted, men en del av dem har utviklet en sosialt akseptabel ”takt og tone” som gjør at de omgås andre på en grei måte, så lenge den andre føyer seg og ik

Depresjon er et folkehelseproblem. Cirka 315,000 personer i Norge har depresjon til enhver tid. Cirka 6 prosent av Norges befolkning har hatt en depressiv hendelse i løpet av det siste året. Nesten 50 prosent av alle personer med en depresjon-diagnose har også en angst-lidelse. Det er estimert at 12-15 prosent av Norges befolkning vil oppleve depresjon en gang i løpet av sitt liv.Depresjon kan forekomme i alle aldre og uavhengig av kjønn eller sosioøkonomisk bakgrunn. La oss se litt kort på statistikken:Gjennomsnittsalderen hos deprimerte er 31 år.Unge voksne er mest utsatt for depresjon (18-25 år).4,8 prosent av menn har depresjon8,5 prosent av kvinner har depresjon2 ganger flere kvinner enn menn lider av depresjon.2 ganger flere menn enn kvinner tar selvmord.Langvarig depresjon kan øke risikoen for selvmord med cirka 60%.Selvmord er den viktigste dødsårsaken for både menn og kvinner i alderen 15-49 år.Over 600 selvmord registreres i Norge hvert år.Antall selvmordsforsøk er tre ganger så høyt hos kvinner som

Fortiden lever i vår hukommelse på en dynamisk måte. Vi husker ikke fortiden slik den var, men slik vi rekonstruerer den på nytt hver gang den gjenkalles.Nok en gang skal jeg snakke om våre holdninger og innstillinger til livet, og jeg skal snakke en del om hvordan hukommelsen fungerer. Hukommelsen vår er ikke som et videopptak fra fortiden, men snarere noe vi rekonstruerer og modifiserer hver gang vi gjenkaller det på nytt. Det vil si at vi i høy grad er med på å forme vår egn fortiden på nytt, hver gang vi vandrer tilbake i tid med tankene våre. Dette har også en helt konkret innvirkning på strukturene i hjernen vår og hvordan minner skriver seg inn i våre mentale mønstre. Negative minner lagrer seg på en måte som kobles opp mot negative følelser, mens positive minner vil legge seg på andre steder i hjernen og knytte seg til positive følelser, opplevelser av mestring også videre. Dersom vi rekonstruerer gamle minner og vonde erfaringer med en litt mer oppløftende holdning, legger vi et filter over disse min

Anhedoni er opplevelsen av følelsesmessig fravær. Alt som tidligere ga glede eller fortvilelse virker likegyldig- Et vanlig symptom ved depresjon. Nihilisme er et filosofisk standpunkt som fremmer negasjonen av ett eller flere antatte meningsfulle aspekter av livet. Mest vanlig blir nihilisme presentert som en form for eksistensiell nihilisme som argumenterer at livet er uten objektiv mening, hensikt eller vesentlig verdi. Med en slik holdning er det sannsynligvis vanskelig å stå opp om morgenen og finne motivasjon til noe som helst. For noen er det en valgt livsfilosofi, sannsynligvis tuftet på en underliggende bitterhet, men for noen er meningen ved livet noe som kan forsvinne ved enkelte former for depresjon. Da kaller man det gjerne for anhedoni, altså en total mangel på glede ved livet. Ingenting betyr noe, og alt har mistet sin glans og verdi. Uten apetitt på livet, blir det vanskelig å leve, og dette er virkeligheten til 2 av 3 som lider av depresjon. Hvordan skal vi forstå anhedoni, og hva k

Holdningene våre påvirker livet, og hjernen er utstyrt med sitt eget apotek som doserer ut aktuelle virkestoffer avhengig av våre forventninger.Hvis vi oppdaget er virus som forkortet menneskers liv med cirka 7 år, ville vi brukt enorme ressurser på å stanset virus. Forskning på menneskers holdninger og forventninger til livet og alderdom, har en effekt på vår forventede levealder som tilsvarer viruset, men vi er likevel ikke så veldig opptatt av dette. Hvis du ser lyst på alderdommen, er sjansen for at du lever lenge og vel større enn hvis alderdom er noe du møter med mismot og pessimisme. Faktisk kan holdningene våre til alderdom påvirke livslengden vår med opptil 7 år, og her er det ganske robust forskning som understøtter dette, noe jeg skal komme tilbake til i dagens episode. I løpet av den kommende time skal jeg nok en gang dykke ned i det menneskelige operativsystem for å undersøke hvor mye våre holdninger faktisk påvirker selve livet, kroppen og helsa vår.En del forskning viser at hjernen egentlig kan

Mye bruk av ordet «jeg» er forbundet med depresjon og livskriser, og meditasjon er en praksis som motvirker denne tendensen.I dette korte utdraget fra et foredrag om mindfulness, snakker jeg om ordet «jeg». Det viser seg nemlig at det å bruket ordet «jeg» veldig mye er forbundet med depresjon, livskriser og psykiske plager. Dette er kanskje ganske innlysende fordi smerte gjør oss selvsentrerte, og når smerten er psykisk eller følelsesbetinget, blir vi ofte oppslukt av oss selv og vår egen misere, og nettopp det er den farlige loopen man kan havne i ved psykiske plager. Derfor kan det tenkes at en praksis som aktivt går inn for å la egne tanker, bekymringer og plager få lov til å være, uten å dømme dem eller ønske det annerledes her og nå, er svært kurativt i møte med livet motgang. Dette er kanskje litt uklart? I så fall forsøkt jeg å lande dette poenget i de neste minuttene. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-me

La oss si at du skal holde et foredrag for en større gruppe mennesker og gruer deg. Eller du er invitert på en fest hvor du kun kjenner noen få. Dette er situasjoner hvor man lett føler seg sjenert og usikker. Det er ikke uvanlig, men dersom det opptrer i så stor grad at man begynner å unngå situasjonene fullstendig, kalles det gjerne for sosial angst eller sosial fobi. Det er ikke så lett å vite hvordan man skal takle sosial angst, og det er ikke så lett å gi konkrete råd, men i denne artikkelen skal vi presentere en selvutviklingsstrategi for å takle den typen frykt som opptrer i sosiale sammenhenger. Disse teknikkene er godt utprøvd og har hjulpet hundrevis av mennesker til å føle seg friere i sosialt utfordrende situasjoner.Slik bør du ikke takle sosial angstDe fleste mennesker møter sin sosiale frykt ved å spenne musklene i kroppen, puste raskere og mer overfladisk og si til seg selv; «Ikke vær redd (eller sjenert)». Denne strategien fungerer ikke. Sannsynligvis vil det øke ubehaget. En anspent kropp og

Jeg har en ganske fast strategi på hvordan jeg lærer meg nye ting, men også hvordan jeg lærer meg selv å kjenne. Jeg leser ofte om noe, så skriver jeg om det, og deretter snakker jeg om det. Det er gjennom disse tre fasene at nye perspektiver tar bolig i meg og kan brukes ved en senere anledning. Hvis jeg bare leser noe, går det ofte i glemmeboka. I denne øvelsen vil jeg oppfordre deg til å bruke skriftspråket mer aktivt som et verktøy for selvutvikling. Denne episoden er også inspirert av Programmet til den kjente og litt kontroversielle psykologen Jordan Peterson. Han har et program som handler om å «forfatte seg selv». I følge Peterson, som mener at hans program er evidensbasert, vil mennesker som bruker tid på å skrive nøye om seg selv, blir lykkeligere, mindre engstelige og mindre deprimerte og fysisk sunnere. De blir mer produktive og evner å etablere et høyere engasjement for livets små og store gjøremål. Dette er fordi det å tenke på hvor du kom fra, hvem du er og hvor du skal, hjelper deg med å kartl

I dagens episode skal jeg snakke om en problematikk som, i likhet med mange andre psykiske utfordringer, stammer fra en grunnleggende følelse av skam og tilkortkommenhet. Narsissisten sliter ofte med et splittet selvbildet. På den ene siden har personer med sterke narsissistiske trekk et oppblåst selvbilde preget av overdreven stolthet og hovmod, mens de på den andre siden skammer seg over å ikke strekke til. Denne splittelsen gjør dem svært følsomme for kritikk, selv når tilbakemeldingene er velmenende og konstruktive. Med utelukkende positiv respons fra andre, greier narsissisten å skyve det negative selvbildet godt under teppet. Det skal likevel ikke mer til enn én kritisk kommentar til, før intense følelser av selvbebreidelse og skam trigges.Andre narsissister har vokst opp uten grenser og ikke lært seg å innta andres perspektiver. De forventer særbehandling, og når dette ikke blir møtt av omgivelsene, reagerer de med et umodent raseri og ender opp med et såret selvbilde.Med andre ord er det mange forståe

Når de tar Nissene over skog og hei vekk fra skjermen, for deretter å ombestemme seg, blir jeg både litt forvirret og litt irritert. Jeg forstår ikke hvorfor Ernst Øyvind er en representant for krefter som opprettholder rasisme. Jeg er også usikker på om Ali fra Borettslaget er bensin på rasistbålet, eller om Borettslaget egentlig uttrykker en kjærlighet for det allmennmenneskelige og flerkulturelle Norge. Jeg skjønner at dette oppleves som et ekko fra fra en forferdelig Blackface-tradisjon som hadde til hensikt å dehumanisere melatoninrike mennesker, men å fjerne forholdsvis godhjertet komedie fra våre kulturelle arkiver, er det veien å gå for å bekjempe rasisme? Jeg er på tynn is i denne episoden, men jeg er villig til å blottlegge mine uerkjente rasistiske tilbøyeligheter for å bli litt mer opplyst. Det klarer jeg ikke i denne episoden, men her begynner jeg et prosjekt som kommer til å vare utover året. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: htt

Skam er en følelse som ofte legger beslag på menneskets psykiske liv. Skam fungerer som en slags tåke som demper og hemmer andre følelsesuttrykk. Det man kaller grunnleggende skam skriver seg som regel fra erfaringer på å ikke bli møtt. Kanskje er man ivrig, entusiastisk og stolt, men blir møtt av en kald skulder eller noen som himler med øynene. Kanskje er vi engasjerte og selvbestemte, men blir møtt med avvisning eller tvunget i kne. Når våre livskrefter blir sanksjonert på en eller annen måte, kan vi lett komme til å føle at vi tok for mye plass, at vi var for mye, og denne følelsen oversettes til setninger som «jeg er dum» eller «jeg er feil». Spesielt er denne typen erfaringer på avvisning noe som kan skade barnets selvfølelse, og mange erfaringer på at andre ikke tar en imot, kan kulminere i en grunnleggende skam som dominerer vårt psykiske liv. Det vil si at man føler seg feil hvis man er glad, stolt eller ivrig, og man føler seg feil hvis man tar sin plass og hevder sinn rett. Til slutt blir nesten al

Dagens tema er lidelse og mening, og jeg snakker mye om hvordan jeg betrakter mitt eget indre liv som en skoleklasse. Jeg kan oppleve at min egen psyke er som en kaotisk skoleklasse hvor jeg må holde styr på en broket forsamling av elever med ulike behov. Jeg er læreren, og hvis jeg ikke klarer å styre mitt indre liv med en vennlig, forståelsesfull, men også bestemt tone, risikerer jeg å miste kontrollen på klassen, og da kan det blir ganske kaotisk. Hva er det med lærere som har en slag naturlig autoritet og evnen til å holde de rastløse elevene konsentrerte over lengre tid og dempe konflikter uten å bli rasen? Jeg tror at vi må være en slik lærer i møte med vårt eget indre liv, og jeg tror det kan være vel så utfordrende som det å være klasseforstander for 6. klasse på Bøler. Å betrakte sitt indre liv som en skoleklasse er en metafor jeg synes er ganske nyttig, og når alt kommer til alt er gode metaforer blant de beste psykologiske verktøyene vi har. Selv tenker jeg nok mye i bilder og metaforer, og det hje

De fleste vurderinger og opplevelser er basert på «psykologiske algoritmer» lokalisert i dypet av vår bevissthet. Du kan forandre livet ved å endre algoritmene.I psykologien er det alminnelig å anta at alt vi gjør, tenker og føler til en viss grad er influert av noen mentale regler som opererer i bakgrunn eller fungerer som algoritmer i vårt mentale operativsystem. Hvis du vil endre livet ditt, må du endre reglene som du mer elle mindre ubevisst forholder deg til. Brorparten av disse reglene og algoritmene er vi ikke klar over. Det er rett og slett ikke synlig for oss, akkurat som kildekodene i appene vi bruker på telefonen er utilgjengelige for de fleste uten veldig høy IT-kompetanse. I dagens episode skal jeg se på fire leveregler som kan innføres i livet for å skape positiv endring. Kanskje må vi oppdage noen destruktive regler som styrer oss, men det kan også være fornuftig å installere nye, velvalgte og gjennomtenkte leveregler som på sikt kan overstyre gamle og utdaterte regler. Dette er tema i dagens e