Store Spørsmål Til Frokost

Misunnelse kan være grunnlaget for folkemord, grensetvister, forbrytelser og uvennskap i familier og mellom venner. Misunnelse gjør mennesker umettelige og misfornøyde. Hvordan oppstår denne følelsen?Misunnelse er en følelse, og noen mener det er den mest ondsinnede følelsen i menneskets emosjonelle repertoar. I bunn og grunn er misunnelse et ønske om å ha en annens egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Misunnelse må altså ikke handle om ting og eiendeler, men det dreier seg om en bevissthet om at andre er i en bedre situasjon enn man selv er i.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som

Med en kode på 4 bokstaver fra Mayers-Briggs personlighetstest, kan du virkelig forstå mer av drivkreftene i den mentale motoren du har under pannebrasken. Mayers-Briggs personlighets indikator kan gi deg verdifull innsikt i hvordan du forholder deg til verden på linje med og til forskjell fra andre. Det er utrolig interessant! Med en kode på fire bokstaver fra Mayers-Briggs kan man dykke ned i personligheten sin og avdekke seg selv på helt nye måter.Har du noen gang hørt noen beskrive seg selv som en INTJ eller en ESTP og lurt på hva disse kryptiske bokstavkodene kan bety? Det disse personene referer til, er personlighetstypen deres basert på Myers-Briggs Type Indicator (MBTI). De er fire bokstaver som refererer til egenskaper de typisk bruker når de forholder seg til verden, tar avgjørelser eller lærer nye ting. Vi kan se at det står eksempelvis V6 3,8l på en bil, og dersom du ikke er mekaniker, er det ikke sikkert at denne koden sier deg så mye. Men for en bilmekaniker sier dette mye om motoren som sk

Onkel P og de Fjerne Slektningene sang om Styggen på ryggen og sangen ble en megahit i Norge da den kom i 2014. Sannsynligvis fordi den gir gjenklang i mange mennesker.Selvkritikk er et fenomen de fleste er kjent med. Det er til en viss grad sunt å ha noe selvkritikk. Det er via vår evne til å se oss selv utenfra, at vi kan justere oss til flokken og passe inn. Når vi gjør ting som ødelegger for oss selv eller andre, kan vi oppdage dette og tilpasse oss. Derfor er det lurt å høre på den indre selvkritiske stemmen, men kun hvis den kommer med konstruktive innspill. Etterhvert som vi utvikler oss, erfarer nye ting og internaliserer kulturens idealer og skyhøye standarder, er det mange som utvikler en indre kritiker som jobber på høygir. I verste fall får kritikeren et slags flertall i ditt mentale styre og overkjører deg med negative innspill i alt for mange situasjoner. Din indre kritiker kan da få deg til å skamme deg, føle deg mindre verdt og få deg til å ville gjemme deg eller skjule sider ved deg selv fra

Angst og tristhet er ubehagelige følelser, men også verbale kategorier som vi kan evaluere som gode, dårlige, fæle og uutholdelige. Problemet er at vi kan oppfatte slike evalueringer som absolutte egenskaper ved opplevelser og oss selv, ikke som evalueringer. De fungerer bokstavelig; vi reagerer på dem som om de er absolutte egenskaper som er uavhengige av vår evaluering. Med andre ord tror vi på våre tanker og følelser, noe store deler av psykologien advarer oss imot. Jeg påstår at alt du tenker og føler er delvis feil, og i denne episoden skal jeg utforske dette ytterligere med hjelp av konsepter fra ACT (Acceptance and commitment therapy). Jeg skal snakke om problemene som oppstår når vi fusjoner med tanker, altså vikler oss inn i våre egne tanker på en måte som gjør at de fremstår som sannheter, og ikke som evalueringer. Når vi fusjoner med vårt indre liv, glemmer vi at verden ikke er noe vi oppdager, men at våre egne verdensbilder er noe som også konstrueres av hjernen. Vi lager forståelser og inntar bes

Utagering er et psykisk forsvar hvor man reagerer på skuffelser og mellommenneskelige konflikter ved å handle impulsivt og uten omtanke, istedenfor å reflektere over den emosjonelt smertefulle situasjonen.Mennesker drikker, skader seg, skifter partnere, jobber overtid eller kjefter på folk de er glad i når underliggende konflikter ikke blir løst med refleksjon og ettertanke. Utagering er et psykisk forsvar hvor mennesker handler impulsivt uten omtanke for konsekvensene for å "flykte unna" følelsesmessig ubehag der og da, men denne strategien har store omkostninger.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som

Noen ganger lever vi etter ideer og tanker som er feilaktige eller destruktive. Gjennom oppveksten påvirkes vi i relasjon til våre medmennesker, og det vi blir fortalt om oss selv som barn, inkorporeres ofte som en del av vår identitet og selvfølelse gjennom resten av livet. Hjernen er selve datamaskinen, men det psykiske operativsystemet vi bruker for å orientere oss i tilværelsen, er noe som installeres i takt med våre erfaringer og våre nærmeste relasjoner. Omsorg, empati, ros og bekreftelser gir barnet som regel en solid programvare som fungerer godt i møte med verden, mens mye kjeft, kritikk, ignoranse, ydmykelse, mobbing og lignende, kan installere svært negative tankemønstre, akkompagnert av destruktive følelser, i barnets ”mentale datamaskin”. I denne episoden skal jeg kort se på hvordan menneskets psykologiske programvare kan tolke opplevelser på en nedslående, skremmende, trist, pessimistisk, urealistisk, fatalistisk, selvkritisk måte, og ikke minst hva vi eventuelt kan gjøre for å unngå at livet fo

Støtt podcasten og få med deg masse ekstramateriale på https://www.patreon.com/sinnsynPerfeksjonisme kan påvirke mange områder av en persons liv, og disse områdene blir ofte referert til som domener. Noen ganger påvirker perfeksjonisme bare ett domene, mens andre ganger påvirker det flere domener. Her vil jeg nevne noen av de vanligste domenene hvor perfeksjonismen kan få et destruktiv fotfeste.På arbeidsplassen eller på skolen: Folk som er perfeksjonister på skolen eller på jobben kan bruke lengre tid enn andre på å fullføre en oppgave. De kan også unngå å starte en oppgave de ikke føler seg trygge på. Dette skyldes ofte et ønske om å fullføre oppgaven perfekt. Prokrastinering er dermed nærliggende for perfeksjonister. Frykten og de vanskelige følelsene forbundet med å ikke prestere perfekt, gjør at ethvert prosjekt blir skjebnesvangert, og derfor noe man gjerne utsetter for å unngå den smerten ved et resultat som ikke lever opp til standard.Intime forhold eller vennskap: Perfeksjonisme kan få folk til å set

Spørsmålet er om moral betinger en Gud. Må vi ha en utenforstående lovgiver for å finne ankerfeste for våre moralske føringer? Dersom moral ikke er diktert av Gud, men noe mennesker finner på underveis, blir moral en litt flyktig størrelse? Som vanlig setter jeg scenen med et utdrag fra «Psykologens journal» hvor jeg drøfter menneskers atferd på den såkalte moralske motorveien. Det er en metafor som synliggjør hvorfor troende og ikke troende har ulikt syn på moral, og ikke minst hvorfor de troende mener at moral må være forankret i noe større enn menneskers tilfeldige tilbøyeligheter. Denne episoden følger også i forlengelse av øvelse 2 fra SinnSyns mentale helsestudio.Der var utfordringen å finne aktiviteter og "livsspill" som gir livet dybde og mening. Denne episoden representerer et av mine egne "livsspill" som i stor grad har utfordret og stimulert meg på en meningsfull måte. Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som

I gruppeterapi får man støtte og man blir utfordret, man kjenner seg igjen i andre og forstår at man ikke er alene om problemene. Kort sagt kan man si at det psykologiske arbeidet i gruppeterapi omhandler selvforståelse og interpersonlig læring. Hvordan virker jeg på andre, hvordan virker andre på meg, hva føler jeg om det og hvorfor føler jeg det akkurat sånn? Dette er typiske spørsmål vi undersøker i gruppeterapi. Terapi dreier seg mye om å være ”detektiv” i eget liv, men hvordan kan det ha seg et ”psykologisk detektivarbeid” kurerer symptomer og plager? Jeg skal tilbake til gruppa i dagens episode. Som mange kanskje vet, bruker jeg nesten hver arbeidsdag i gruppeterapi. Jeg trives veldig godt med denne formen, og jeg mener den kan være svært virkningsfull. Jeg mener dessuten at erfaringer fra gruppeterapi også kan gi oss noen viktig innspill til de gruppene vi møter i hverdagen. For faktum er at de fleste av oss inngår i ulike fellesskap, og dersom vi kan forstå gruppers dynamikk, andres deltakelse og vår

"Den troende og vitenskapelig orienterte apologeten Roy Abraham Varghese har sagt at vitenskapelig teori ikke kan bygge bro over gapet mellom den totale intethet og et ferdig utviklet univers. Han hevder at spørsmålet om universets opphav er et metavitenskapelig spørsmål. Det er med andre ord et spørsmål vitenskapen kan stille, men ikke besvare.Spørsmålet om hvorfor det er noe, fremfor ingenting, er svimlende. Hvorfor er vi akkurat her, på denne planeten, i et tilsynelatende uendelig stort univers? For hver dag som går, vet vi litt mer om vår egen situasjon, men ny viten genererer også flere spørsmål. Vi kan si at menneskets forhold til naturen er noe som utvider seg og innskrenker seg på samme tid. Vi kom- mer lenger og lenger ut i kosmos, noe som også forsterker en følelse av å være helt ubetydelige. Fenomener som sort materie og eksistensen av andre solsystemer og planeter var lenge utenfor vår horisont. Nå vet vi at det finnes der ute, men det er umulig å komme seg dit. Foreløpig er det praktisk umulig å

Begrepet om psykiske forsvarsmekanismer stammer fra Freud, men det var hans datter, Anna Freud, som videreutviklet konseptet innenfor en retning som kalles egopsykologi. For Freud spilte forsvaret en sentral rolle ved utviklingen av symptomer. Han forstod forsvaret som ubevisste mentale mekanismer, hvis oppgave var å holde uakseptable følelser og tanker på avstand. Med andre ord var det forsvarets oppgave å passe på at våre mindre attråverdige impulser og innskytelser ikke presset seg inn i bevisstheten og skapte unødvendig mye uro. Freud påpekte at uakseptable eller forbudte impulser fremkaller signalangst (det er fare på ferde), noe som deretter aktiverer en slags avvergingsmekanisme som bestreber seg på å holde impulsene utenfor bevisstheten.Denne prosessen er komplisert, og mens hensikten er å beholde en slags sjelefred, ender det ofte opp mer en forvrengt oppfattelse av eget «selv» og verden omkring. I dagens episode skal jeg dykke ned i menneskets motstridende krefter og se på hvordan vi klarer å f

Det er en klar sammenheng mellom økonomi og helse. Det er også en klar sammenheng mellom overfladiske verdier, basert på statussymboler, utseende og penger, og vår kollektive psykiske helse. Vi lever i en verden hvor sosiale medier har lagt beslag på vår oppmerksomhet i en slik grad at de kan observere oss, analysere oss og manipulere oss et sted mellom tre og fire timer per dag - Hvis man er en ung gjennomsnittsbruk av sosiale medier. Disse plattformene er styrt av utspekulerte algoritmer som fanger vår oppmerksomhet mer enn noensinne.Poenget her er at algoritmene er adaptive med den hensikt å analysere vår atferd ned til minste detalj, slik at de kjenner alle våre triggerpunkter, lyster og frykter, og deretter integrere denne kunnskapen for så å skreddersy innhold som beslaglegger vår oppmerksomhet i mest mulig grad. De blir smartere og smartere, og deres eneste mål er vår oppmerksomhet, for det er det de selger. De har ingen etiske retningslinjer for hva de viser oss på skjermen for å beholde oss så lenge

Noceboeffekten er placeboeffektens onde tvilling. Ved nocebo er det negative forventninger som avstedkommer en negativ effekt. De fleste medisisnke preparater kommer med et vedlegg hvor alle mulige og umulige bivirkninger er listet opp. Dersom man leser om alt man potensielt sett kan pådra seg ved å ta medisin, trenger man ikke være veldig nevrotisk for å kjenne en viss engstelse. I verste fall utvikler man symptomer som følge av bekymring, og dette er noceboeefektens finurlige vesen. Noceboeffekten kan med andre ord være fenomenet som tipper hypokonderens grunnløse bekymringer over til faktisk sykdom.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kur

Personligheten vår er en komplisert størrelse med mange ulike faktorer som trekker oss i ulike retninger. For å skape en følelse av sammenheng og forutsigbarhet i konglomeratet av insentiver i et menneske, er vi utstyrt med et såkalt narrativt selv. Det vil si et selv som forteller historien om hvem vi har vært og hvordan det henger sammen med den vi er i dag og hva vi kan forvente oss i morgen. Med andre ord er mye av livet vårt styrt og formet av historiene vi forteller om oss selv. Noen vil gå så langt som å si at vi er mytene vi forteller om oss selv. I dagens episode skal jeg se litt på dette narrative selvet, som altså forteller vår historie, og disse historiene blir også fortalt til andre. Noen mennesker forteller om seg selv og sine utfordringer og høster empati, omsorg og medfølelse, mens andre kan fortelle om sin ulykke og kun møte antipati fra andre. Kan det hende at det er måter å fortelle om seg selv på som er lang mer hensiktsmessige enn andre? Kan det tenkes at det er noe med kvaliteten på den

Det er de moderate optimistene som har funnet den optimale vrangforestillingen for best livskvalitet. Hvorfor er det sånn? Det skal vi utforske i dagens periode av SinnSyn.Optimistene blir anklaget for å være blåøyde og naive, mens realistene skryter av sine mer treffsikre estimater. Pessimistene mener at de har rett med sine dystre perspektiver og utsikter, men hvem lever best? Kanskje tenker man at realisten er tettest på de faktiske forholdene og at det er en ubetinget fordel i møte med livets utfordringer. Svaret er at moderate optimister er de som lever best. Det vil si at de trener litt mer, røyker litt mindre, jobber litt mer, lever litt lengre, lykkes litt mer og rapporterer bedre livskvalitet. De har et litt overdrevent positivt syn på seg selv og livet, men det viser seg at denne typen moderate vrangforestillinger har en del fordeler. Optimister lykkes mer og de lærer mer av de feilene de gjør. Hvorfor er det sånn? Det er mange ting ved optimisme som er både interessant og kontra intuitivt. Derfor h

Mennesker har den eminente egenskapen at de kan ”binde tid”. Erfaringer kan formidles i språket og føres videre, noe som gjør at vi ikke ene og alene er prisgitt nedarvede overlevelsesmekanismer. Vi kan tilegne oss verdens erfaring fordi den er tilgjengelig i språket og skriftspråket.Hvis Moses, Confucius, Buddha, Mohammed, Jesus og St. Paul kan betraktes som influensere, og det var de, er det bare fordi «signalene» deres er blitt videreført til oss ved hjelp av menneskets symbolsystem. Jeg tror ikke det er mulig å overdrive språkets betydning for menneskeheten.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som med

Jeg hørte en episode av podcasten til Sam Harris hvor han snakket med filosofen Kieran Setiya. Han hadde skrevet boken med tittelen Midlife: A Philosophical Guide (Princeton University Press). Denne boken hadde mange aspekter som omkranset mulighetene for å leve et meningsfullt liv, og blant det Setiya diskuterer i boka er forholdet mellom såkalte teliske og ateliske aktiviteter. Dette henter han fra Aristoteles som sa at det er to brede kategorier av aktiviteter som kan gjøre livet meningsfullt: teliske og ateliske aktiviteter.Telos på gresk betyr formål, eller mål. Teliske aktiviteter varierer fra ganske vanskelige og prestisjetunge prosjekter, som å komme inn i den olympiske troppen for en bestemt idrett eller skrive en bok, til de mer vanlige ambisjoner om å ta en høyskolegrad eller få en forfremmelse på jobben. Problemet med teliske aktiviteter er at de genererer et paradoks: Hvis du mislykkes, er du ulykkelig fordi du mislyktes. Men hvis du lykkes, så forsvinner gleden du fikk av å nå målet ditt akkurat

Det er ikke sikkert vi lyver så mye med overlegg, men små unndragelser som tilslører sannheten tror jeg er vanligere enn vi tror, og det er mye som tyder på at selv små løgner skader både vår integritet, selvfølelse og våre relasjoner.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen

Hos ensomme mennesker er koblingen til verden og andre mennesker forstyrret. Det er en alvorlig tilstand med store negative helsekonsekvenser. Ensomhet er noe de fleste har kjent på, og for noen er det som en mørk sky over hele livet. Derfor er ensomhet en tematikk jeg alltid vil vende tilbake til, og en tematikk jeg aldri blir ferdig med. Eksistensfilosofer sier at vi mennesker dypest sett er redde for ensomhet, meningsløshet og død, og for meg er meningsløsheten verst. Samtidig opplever jeg at ensomhet og meningsløshet er kusiner, og begge deler lurer i skyggen av et eller så hyggelig familieselskap.Vi kan snakke om en overgripende og ekistensiell ensomhet, eller vi kan snakke om en mer hverdagslig ensomhet.Noen trives med å møte nye mennesker hele tiden, og har et stort nettverk, mens andre foretrekker noen få gode relasjoner. For noen er bestemor viktigst i verden, for andre er pappa viktigst, for atter andre er det bestevenninna eller naboen gjennom 50 år. Og med endring i livssituasjon flyttes hove

Jeg tar utgangspunkt i at hjernen er plastisk, noe som betyr at den kan forandre seg avhengig av hvordan den brukes. For å finne ut av hvordan vi bruker vårt eget hodet, hvordan hjernen forfatter nye opplevelser i lyset av gamle erfaringer, og hvordan stress eller kraftige følelser påvirker våre tanker, valg og handlinger, må vi observere vårt eget indre liv. Vi må se vårt eget sinn, og det er nettopp det jeg kaller SinnSyn i podcasten ved samme navn. En annen måte å se det på, er at vi som mennesker må logge inn i oss selv i Superbruker-modus, og som sagt er det en slik analogi på menneskesinnet jeg skal utforske i denne episoden. Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksk