Store Spørsmål Til Frokost

Det er en klisje, men jeg tror på dialogen. I mange år har jeg diskutert så fillene fyker uten tilstrekkelig innsikt i den andres perspektiver, og uten tålmodighet til å høre den andre ut. Særlig har jeg kranglet om livets store spørsmål, nemlig hva skjer når vi dør? Hva er meningen med livet? Hva er grunnlaget for å si at noe er godt eller ondt? Har vi en fri vilje, eller er det en illusjon? Er vi egentlig styrt av et konglomerat av faktorer uten å være klar over det, eller er vi utstyrt med en metafysisk kvalitet, en slags sjel, som forklarer våre særegne opplevelser av noe som er mer enn summen av delene? I dag skal jeg enda en gang få anledning til å tenke på ting som er vanskelige sammen med kloke mennesker fra ulike livsorienteringer. Vi hadde følgende spørsmål på kveldens agenda:- Hva vil det si å tro, psykologisk sett?- Hva er forskjellen på tro og livssyn?- Hvordan mister/skifter noen tro/livssyn?- Kan tro/livssyn bli noe destruktivt?- Dekker troen/livssynet et trygghetsbehov?Det var rimelig godt opp

Det sies at kun 1 av 5 tanker vi har om oss selv er positive. Dette er selvfølgelig individuelt, og kanskje helt umulig å måle, men de fleste vil kjenne seg igjen i en «indre kritisk røst». I løpet av en dag løper det mange tusen tanker gjennom hodet vårt. Mange av dem får vi ikke med oss, men de kan likevel være med på å styre humøret, følelsene, handlingene og motivasjonen vår gjennom en dag. Mye av den psykoterapeutiske litteraturen anbefaler oss å legge litt mer merke til disse tankene. Utviklingspsykologiske teorier viser oss hvordan måten vi tenker, føler og handler på er et resultat av erfaringer med andre mennesker gjennom oppveksten. Det vi til enhver tid tenker om oss selv, er som regel aldri en sannhet, men snarere et ekko fra fortiden. Likevel er det mange som lar negative tanker få lov til å definere oss som mennesker, og dette er mye av kjernen i lav selvfølelse, dårlig selvtillit og i verste fall forstyrrelser i personligheten.Og spørsmålet er da hva motgiften er? Hva kan modifisere overdreven

Det er mange tiltak som avhjelper depresjon. Muligens kan psykedelika også vise nye veier i en bevissthet preget av depresjon.I denne episoden skal jeg innlede med noen studier på depresjon, og deretter skal jeg reflektere litt ovr en spesiell depresjonsbehandling, nemlig behandling med psykoaktive stoffer som LSD, Ketamin, Psilocybin, Meskalin og så videre. Dette er stoffer som lenge har vært forbudt og assosiert med narkotika, men faktum er at disse stoffene har helt andre egenskaper enn mer giftige og avhengighetsskapende stoffer som heroin eller amfetamin.Vi du høre mer om psykedelika, kan du høre en hel episode om denne tematikken på min Patreon-konto. Her kan du gå til episode #78 - Nøkkelen til bevissthetens mysterier. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss a

De finnes måter å møte angst på som forsterker angsten, og det finnes metoder som avhjelper nerver i spenn. Lær deg forskjellen! 25 % av nordmenn vil, i løpet av livet, oppleve angst på et nivå som tilfredsstiller kriteriene for en angstlidelse i den psykiatriske diagnosemanualen. Angst er vanlig og det er i utvikling. Vi lever i en verden som blir tryggere på veldig mange måter, men samtidig opplever flere og flere mennesker angst. Det er et slags psykisk-helse-paradoks som trolig har mange forklaringer. I dagens episode skal jeg tilbake til angst og uro. Jeg skal snakke om alt det vi forsøker å gjøre for å bli kvitt bekymring, uro, stress og angst som ikke fungerer, og hvorfor det ikke fungerer. Dernest skal jeg snakke om noen strategier som faktisk fungerer. Det er en vei ut av indre uro og angst, og veien er både enkel og veldig komplisert. Du trenger ikke ha en pågående angstlidelse for å ha utbytte av disse teknikkene. De fleste av oss vil oppleve perioder med stress, bekymring, indre spenning

De fleste har hørt at for mye stress er skadelig for oss. Det kan forårsake diabetes, overvekt, hjerte- og karsykdommer, hukommelsessvikt fordøyelsesbesvær og mye mer. Den mest hardtslående informasjonen om stress rapporterer at langvarig stress øker sjansen for en fortidig død med 43 %. Det er skremmende, men denne studioet sier samtidig at dette kun gjelder de som tror at stress er skadelig. De som opplever mye stress, men anser at stress er en normal del av livet, har ikke de negative helsekonsekvensene i samme grad. Det er interessant, og de antyder at holdningen vi har til stress er avgjørende. Nettopp det poenget skal vi forfølge videre i dagens episode, men først: Hva er egentlig stress? Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.c

Grubling er som å sitte i en mental gyngestol. Tankene går frem og tilbake uten at du kommer noen vei.Dagens episode skal handle om grubling. Grubling må skilles fra annen form for tenkning som planlegging eller problemløsning. Mange kan forveksle disse tenkemåtene. Grubling kjennetegnes ved å være negativ, selvfokusert og sirkulerer rundt hvorfor negative erfaringer skjedde som det gjorde. Noen mener at grubling handler om fortiden, men bekymringer knytter seg til fremtiden. Å sette seg «mentalt fast» i fortiden kan føre til depresjon, mens uro for fremtiden kan avstedkomme angst og stress-symptomer.For å slappe av eller falle i søvn, kan man ikke fortsette å tenke aktivt på problemer. Man kan i alle fal ikke gruble seg i søvn, og derfor er det viktig at man vet hvordan man tar en mental pause, akkurat som man vet å ta en pause når man skal gå en lang tur. Det første du kan gjøre er å avsløre grublingen for det den er. I det du merker at du begynner å gruble, kan det derfor være lurt å spørre

Hvis alt går som planlagt, blir dette episode 400. Da har jeg holdt på en god stund, og jeg anger ikke. Jeg synes det er veldig givende å drive denne podcasten, og det lar seg gjøre med støtte fra dere som hører på. Det vil si at dere som har lastet ned appen og etablert et abonnement på mitt Mentale Helsestudio, er dere som gjør denne podcasten mulig hver eneste uke. Det samme gjelder dere som har etablert et abonnement på patreon.com/sinsyn. Jeg vil benytte anledningen til å takke for den støtten dere gir dette prosjektet.Last ned appen her:      Jeg har full forståelse for at alle ikke kan støtte dette prosjektet, og de det gjelder skal få det viktigste via denne podcasten. Hvis dere likevel liker podcasten og vil bidra, kan det gjøres ved å gi podcasten stjerner og gode omtaler i Spotify, på iTunes og kanskje særlig i App Store der du finner SinnSyn appen. Du kan også anbefale podcasten til venner og bekjente eller dele den i sosiale medier. Alt dette hjelper SinnSyn å nå et

Det sies at 50.000 tanker flyr gjennom hodet vårt i løpet av en dag. De kognitive selvutviklings-teknikkene anbefaler at vi skal være litt mer bevisst innholdet i disse tankene. Vi har ikke kapasitet til å oppfatte alle tankene, men selv om vi ikke hører hva hjernen skravler om til enhver tid, vil det påvirke oss i handling og følelser. Derfor er det lurt å kaste et undersøkende blikk på hjernens tankevirksomhet, og kanskje vi oppdager at en del av tankene våre er svært kritiske eller pessimistiske. Kanskje mer nedslående enn det egentlig er grunn for. I så fall har vi oppdaget en mulig årsak til at vi ikke har den entusiasmen, drivkraften og vitaliteten vi kanskje kunne ønsket oss. Det neste spørsmålet er hvorfor vi tenker, mer eller mindre ubevisst, i slike baner.Her vil dybdepsykologien foreslå at tankene er driftet av ubevisst psykisk materiale. Tankene og følelsene vi er oppmerksomme på, er variantene som viser seg for vår bevissthet, mens årsaksforholdene som ligger til grunn for denne måten å tenke på,

I dagligtalen bruker vi ordet narsissist om "en person som er altfor selvsentrert, ofte forfengelig og egoistisk", men forståelsen av narsissisme har mange lag. I dagens episode skal jeg nok en gang tilbake til de overdrevent selvopptatte eksemplarene av homo sapiens.I psykiatri og psykologi har begrepet narsissisme også viktig tilleggsdimensjon, nemlig at personene ikke bare er opptatt av seg selv, men også nyter seg selv, sine egenskaper, evner, suksesser og ytelser. Dermed skiller man narsissisme fra egoisme. Sistnevnte begrenser seg til tendensen til å bare tenke på seg selv og sin egen vinning. Egoismebegrepet forutsetter altså ikke det selvnytende, selvbeundrende aspektet som ligger i narsissismebegrepet.Nødvendig med noe narsissismeGjennom barndommen og oppveksten er det nødvendig med en viss grad av positiv speiling fra andre mennesker i form av ros og anerkjennelse (narsissistisk speiling). Dette er for at personen skal utvikle en rimelig grad av trygghet og selvfølelse. Det er også i seg selv normal

Noen ganger møter jeg mennesker som gjør ting som er direkte skadelig for dem. Noen ser det selv, men det stoppe dem ikke. Hvorfor gjør vi det vi gjør? Hva ligger til grunn for vår oppførsel, våre nederlag, vår suksess, våre følelser, tanker og handlinger? Hva er årsaken til at noen sliter med psykiske plager? Er det en nevrokjemisk ubalanse i hjernen, en genfeil eller en tillært måte å tenke på som avstedkommer en dyster livsfilosofi? Svarene på denne type spørsmål er komplekse, men også interessante. Dette er også essensen av psykologifaget. I dag skal jeg nok en gang åpne panseret på den menneskelige psyken og se hva som gjemmer seg av drivkrefter i «sjelens motor». Tusenvis av ting påvirker alt vi tenker føler og foretar oss uten at vi er klar over det. Hør hele foredraget om denne tematikken på mitt «Mentale treningsstudio». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditas

Jeg agerer ofte som en samfunnspsykolog når jeg bruker psykologisk teori for å overdrive og karikere problemer i kulturen og menneskene.Jeg er klinisk psykolog og psykoterapeut. Jeg er opptatt av enkeltmenneskets psykologiske disposisjoner, men jeg har også en samfunnspsykolog i magen. Det vil si at jeg er opptatt av tendenser i kulturen som enten fremmer eller forstyrrer god helles hos enkeltindividet. I dagens episode er jeg mer i den samfunnspsykologiske avdelingen. Jeg snakker til 25 leger som jobber i Equinor, og samtalen springer i ulike retninger, men handler mye om holdninger og forståelser av psykisk helse i det samfunnet som omgir oss. Dette er tredje del av dette arrangementet, og vi snakker om alt fra mobiltelefoner til NAV, til ADHD og meditasjon. Det som kjennetegner en samfunnspsykolog er at vedkommende anvender psykologisk kunnskap og psykologiske ferdigheter overfor individ, gruppe, system og organisasjon på ulike arenaer, fra familie, til nabolag, arbeidsplass, og samfunnsliv. Samfunnsp

Å ta ansvar belønnes med mestring, mening og opplevelse av kontroll, mens ansvarsfraskrivelse betales med maktesløshet.Hva er mitt ansvar? Hvor mye ansvar kan jeg ta for egne tanker, følelser og handlinger? Når jeg ikke evner å bistå barna på en god måte, blir utålmodig og irritert, er det da mitt ansvar å hente meg inn? Eller er min utålmodige natur en del av mitt sosiale og genetiske opphav, og dermed en slags disposisjon for utålmodighet påført meg av mine forfedre og min arv? Kan det hende at hjernen min ikke er konstruert for tålmodighet, og dermed vil mine forsøk på å være tålmodig mislykkes gang på gang. Det er sant at jeg mislykkes, og det er ikke usannsynlig at det er mine erfaringer gjennom livet som gir grobunn for min litt rastløse natur, men selv om årsaksforholdet ligger i årsaker jeg egentlig ikke hadde noen kontroll på, må det fremdeles være mitt ansvar å trekke pusten dypt og senke skuldrene når barna gjør alt det jeg mener de ikke burde gjøre.Dette er et vanskelig tema, og når jeg snakker om

Som kjennere av SinnSyn er klar over, har jeg laget en app for å huse mitt mentale helsestudio. Det er en app som inneholder alt du trenger for å bli både fysisk og mentalt sterkere. Appen er modellert etter min praksis hvor jeg kombinerer innsikt i menneskets psykiske liv med meditasjon, trening, teknikker for å redusere stress, metoder for bedre søvn og natur. Alle disse elementene er også til stede i appen, og i dagens episode skal jeg snakke om hvorfor jeg er opptatt av nettopp denne kombinasjonen av elementer i selvutvikling. Helse er komplisert, og muligheten for vekst og utvikling krever at vi tar denne kompleksiteten på alvor. Et helhetlig perspektiv på helse er viktig på SinnSyns mentale treningsstudio.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abon

Undersøkelsen viser at en tredjedel av menn ikke går til en årlig legesjekk for å sjekke helsen, mens to av tre menn anser at de er naturlig i bedre form enn resten av menn.– Det er statistisk sett umulig at majoriteten av menn er friskere enn majoriteten av menn, sier Thomas Kelley som står bak denne studien.Ifølge de offisielle tallene mener 65 prosent av menn at de er i bedre form enn resten. Ikke nok med det. Ifølge Kelley skal de fleste menn være mer opptatt av andres helse enn sin egen.– Menn pleier å prioritere sin egen helse sist i familien, tilsynelatende også etter deres hund eller katts helse. Men skal man kunne ta vare på andre, må man også ta vare på seg selv.Dette er en en litt tragikomisk studie som sier noe om menns overmot og urealistiske forestillinger om egen helse. I dagens episode skal jeg imidlertid ikke snakke om menns helse, men om forholdet mellom trening og psykisk helse.Fysisk aktivitet er bra for oss. Ingen betviler dette. Poenget er nesten litt kjedelig og klisjé. Likeve

I dagens episode av SinnSyn skal jeg tilbake til de psykiske forsvarsmekanismene, og jeg skal fokusere en del på handlingsforsvar, passiv aggresjon, somatisering, skyldfordeling og projeksjon. Det psykiske forsvaret sammenlignes av og til med kroppens immunsystem. Det opererer ofte i det ubevisste og er helt avgjørende for vår psykiske overlevelse. Forsvaret sin oppgave er på sett og vis å sørge for at vi ikke overveldes av følelser. Det fysiske immunforsvaret beskytter oss mot bakterier, virus og lignende, mens det psykiske forsvaret beskytter oss mot sterke følelser som oppstår i forbindelse med indre konflikter eller konflikter mellom individet og omgivelsene. Det psykiske forsvaret sørger for å regulere den angsten som oppstår i møte med livet. Det betyr at følelser som ligger over terskelverdien for det vi makter å erkjenne blir dempet, fortrengt eller avskrevet ved hjelp av de ulike forsvarsmekanismene. Det kan sørge for å skape en viss sjelefred, men det kan også forårsake en del sekundæ

Den biopsykososiale forståelsesmodellen ble mye diskutert den første tiden etter at den ble lansert som et alternativ til den biomedisinske modellen for rundt 45 år siden. Den la vekt på å forstå sykdom helhetlig i lys av både biologiske, mentale og sosiale faktorer, men modellen er ikke blitt konkretisert og videreutviklet på noen systematisk måte. Jeg mener at det er uheldig. Alt for ofte tenker vi på psykiske utfordringer som avgrensede sykdommer. For meg er det noe som ikke stemmer med den forestillingen. Psykiske plager er ikke sykdommer, med reaksjoner på et konglomerat av ulike faktorer som spiller inn på et mennesket i en bestemt situasjon. Hvis vi tenker at psykiske utfordringer er sykdommer, tenker vi ofte videre snevert om behandling og helbredelse. Man ser for seg at en «sykdom» kan helbredes med en bestemt metode. Slik er det som regel ikke når det kommer til vårt komplekse indre liv. Psykiske plager har i langt de fleste tilfeller et mangefasettert opphav hvor summen av erfaringer, tilfeldighete

Boken som heter ADHD Advantage (2015) gir spennende perspektiver på ADHD, avkrefter myter og avslører de positive sidene ved denne tilstanden. I denne episoden vil jeg utforske hvordan alle med ADHD – både barn, unge og voksne – kan manøvrere i livet for å nå sitt potensial.Boken ADHD Advantage er skrevet av Dale Archer. Han er psykiater og stipendiat i American Psychiatric Association. Han har drevet sin egen private psykiatriske praksis i 30 år, og har blant annet vært utnevnt av guvernøren i Louisiana til å sitte i Medical Advisory Board. I 2013 publiserte han Better Than Normal: How What Makes You Different Can Make You Exceptional, som også ble en New York Times bestselger. Men i dagens episode er det ADHD som står på agendaen.I psykisk helsevern ser vi en stadig økning i antall mennesker som ønsker utredning for ADHD. Det er en diagnose med vind i seilene, og da er faren for overdiagnostisering stor. Det er sannsynligvis mange årsaker til at diagnosen sprer om seg i et moderne samfunn, og de diagnostisk

I dagligtalen bruker vi ordet narsissist om "en person som er altfor selvsentrert, ofte forfengelig og egoistisk", men forståelsen av narsissisme har mange lag.Hvis du liker deg selv, har tro på egne evner og egen verdi, fungerer det som en motor i møte med livet. Uten en slik selvaksept, er det vanskelig å motivere seg til noe som helst. Uten tro på egen verdi, er det vanskelig å motivere seg, og med overdreven tror på seg selv blir man monomant opptatt av egne prosjekter uten hensyn til andres behov. I dagens episode skal jeg snakke om narsissisme, eller det å være glad i seg selv. Man kan forakte seg selv, eller man kan elske seg selv så høyt at man setter seg selv over ale andre. Begge deler, som kanskje representerer to poler på et større kontinuum, er problematisk. Når man er høy på narsissisme, er man ofte selvopptatt på et nivå hvor hensyn til andres behov og følelser vies lite oppmerksomhet. Selvopptatt er et adjektiv som brukes for å beskrive en person som er opptatt av sine egne ønsker og beho

Lyden du hører i mange buddhistiske mantra er en variant av «OM». Om Mantra messes gjerne med en dyp røst ved 417Hz. OM er i følge tradisjonen universets urlyd. Det er lyden som går igjen i hele kosmos og i hver celle i kroppen vår, og 417Hz er en utrolig vakker frekvens som fungerer som etter sigende skal fungere som et rensemiddel for kroppen vår, og fjerner negativitet, negative blokkeringer og annen «gift» fra kroppen og sinnet. Hvorvidt dette stemmer rent fysiologisk sett, spiller ikke så stor rolle. Poenget er et lyden virker svært beroligende og suggererende på mennesker. Ved å fokusere på lyden, og la andre tanker komme og gå som de vil (uten å dømme dem), kan du oppnå mental restitusjon. Dette kan fungere som en slags oppmerksomhetstrening hvor du ikke deltar i aktiv tenkning og grubling, men kobler av hjernens tankevirksomhet ved å la deg oppsluke av «OooooMmmmm». Når tanker og følelser kommer, skal du bare la de være, og deretter vende tilbake til lydbilde. Samme prinsippet som i annen meditasjon h

Holdningene våre påvirker livet helt konket, og en vesentlig del av mindfulness handler om å ikke fortolke. Hva betyr det?Tema i dagens episode av SinnSyn er nettopp hvordan våre fortolkninger påvirker livet. Jeg skal snakke om placeboeffekten og noceboeffekten, som viser hvordan holdning påvirker alt fra smerteopplevelsen til virkningen av medisiner, graden av mestring i livet og til og med hvor lenge vi lever. Dette forsøker jeg å koble opp mot mindfulness og meditasjon, og spesielt den delen av meditasjonsøvelser som sentreres rundt aksept og en ikke-dømmende eller ikke-fortolkende holdning til det som dukker opp i bevisstheten.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for