Store Spørsmål Til Frokost

Hva betyr det egentlig å være mindful? Og har det egentlig noe for seg? Jon Vøllestad, som til daglig er psykolog ved Solli distriktspsykiatriske senter i Bergen, har skrevet en artikkel om den oppsamlede kunnskapen om mindfulness-baserte tilnærminger innenfor klinisk psykologi. Artikkelen ble publisert i «narrativ review», i Scandinavian Psychologist i februar 2018.Til psykologisk.no sier Vøllestad at mindfulness dreier seg om at man får et mer bevisst forhold til egne opplevelser og et mer fleksibelt forhold til tanker og følelser. Det er med andre ord det mest vesentlig man tilstreber å oppnå i psykoterapi og selvutvikling. Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, har sin opprinnelse i buddhistisk filosofi. Frikoblet fra religionen er det blitt en metode som vesten har omfavnet. Mindfulness innebærer å aktivt regulere oppmerksomheten mot noe som skjer i øyeblikket. Det kan være å fokusere på noe så spesifikt som sin egen pust, eller det kan være å bli til stede i omgivelsene. I tille

Når vi ikke makter å erkjenne egne motiver, eller ikke vet hva som driver oss, spiller vi ubevisste spill for å oppnå det vi ønsker.Dr. Eric Berne (1910-1970) var en fremtredende psykiater og bestselgende forfatter. Han vokste opp i Montreal, Canada, og fikk sin MD-grad fra McGill University i 1935. Han fullførte sin psykiatriutdanning i USA og gikk deretter inn i den amerikanske hæren som psykiater.Etter krigen flyttet Berne til Carmel, California. Han fortsatte arbeidet som psykiater, men følte seg stadig mer frustrert over de psykoanalytiske tilnærmingene på den tiden. Som et resultat begynte han å utvikle en ny og revolusjonerende teori, som han kalte Transactional Analysis. I 1958 publiserte han artikkelen "Transactional Analysis: A New and Effective Method of Group Therapy" hvor han skisserte denne nye tilnærmingen.Etter å ha opprettet Transactional Analysis, fortsatte Berne å utvikle og anvende denne nye metodikken. Dette førte til at han publiserte Games People Play og grunnla International Transactio

Nesten alle samfunn på jorden har vært organisert gjennom et slags hierarki, fra det gamle Egypt til det moderne Norge. Du kan med rimelighet hevde at status er uunngåelig:– En naturlig del av livet. Men er det naturlig å være like stresset som vi er i dag vedrørende vår posisjon på den sosiale rangstigen?Med andre ord, har vi alltid hatt så presserende statusangst?I følge boken til Alain de Botton, som rett og slett heter «Status-angst», er det et forholdsvis nytt fenomen at frykten for å underprestere er så høy som i dag. Denne frykten er drevet av en rekke faktorer, inkludert sosial isolasjon og meritokrati. Selv om vi er mer materielt avanserte og bemidlede enn noen gang, er vi er absolutt ikke lykkeligere.Hør merVi du høre mer om fattigdom, selvfølelse, psykisk helse og forholdet mellom økonomi, status, opplevelsen av egenverdi og livslyst, så har jeg laget en egen episode om dette på Patreon. Det er episode 65 som heter "Angst og sosiale hierarkier". Ellers er patreon, som jeg kaller et mentalt trenings

Noen mennesker kommer vi ikke overens med. Noen mennesker misliker vi, og noen mennesker misliker oss. Noen mennesker er blide og joviale, men likevel vanskelige å være sammen med. Noen mennesker er overfladiske, og noen mennesker skylder på andre for ting de selv står ansvarlige for. Alle mennesker har unoter som dukker opp i møte med andre, og gjerne hvis de er stressa eller pressa. Man kan godt si at noen mennesker har bare ikke «kjemi», og da er ikke vennskapet eller relasjonen liv laga, men kan det tenkes at det er i relasjoner med knute på tråden vi kan lære noe nytt om andre, og ikke minst oss selv. Noen relasjoner er også av den typen vi ikke kan unngå, eksempelvis familie, hvorpå vi kanskje er nødt til å forstå hva som foregår for å løse opp i relasjonelle floker. Derfor er innsikt i dynamikker mellom mennesker av stor betydning, og trolig noe som kjennetegner psykisk velutviklede personer. I dagens episode dykker jeg ned i ulike årsaker til at enkelte relasjoner hjemsøkes av konflikter og ubehag.For

– Jeg lurer litt på om «generasjon prestasjon» er en slags foreldrefantasi om ungdommen, sier psykolog Ole Jacob Madsen. Foreldregenerasjonen i dag er på et vis den første generasjonen som ble flasket opp med ideer om selvrealisering og at man kan bli hva man vil, så det kan hende de nå overfører sine egne ambisjoner på barna.Barn som presterer bra, kan på et vis være et statussymbol og tegn på en vellykket familie, sier Madsen videre. Samtidig kan det hende dette er et klassespørsmål.I dag skal jeg altså fordype meg i spørsmålet dom er undertittelen på Generasjon Prestasjon, nemlig følgende spørsmål: Hva feiler det oss?Takk for følge og takk for at du hører på sinnSyn. Vil du høre min samtale med Ole Jacob Madsen om hans forfatterskap og ideer om de mer samfunnsfokuserte perspektivene på psykisk helse, kan du gå tilbake i den åpne SinnSyn katalogen og finne frem episode 135 - Det er innover vi må gå og episode 139 - Generasjon prestasjon. Ellers kan du høre enda en episode rundt samme tematikk på min patreon

ACT står for Acceptance and Commitment Therapy, og uttales som det engelske ordet, ’act’. Ikke helt tilfeldig betyr det engelske ordet ’bevisst handling’. ACT dreier seg på mange måter om å lære seg å leve et meningsfullt og vitalt liv utifra dine egne verdier. Og i dagens episode skal jeg snakke en del om verdier, hvor viktig det kan være å gjøre seg bevisst eget verdigrunnlag, og deretter finne livsprosjekter som reflekterer disse verdiene. Jeg er delvis inspirert av den siste boken jeg leste om ACT, men mer eksplisitt snakker jeg med bakgrunn i boka «Den subtile kunsten å gi faen» av bloggeren Mark Manson. Manson er en litt frynsete type. Jeg ser for meg at han satt bakers i klassen og så ut som om han ikke fulgte med, men likevel fikk med seg ett og annet. I senere tid gjenforteller han det han forstod, men i en sjargong som hører til i frikvarteret på en ungdomsskole.ACT er også en terapimodell som har mye fokus på verdier. ACT-terapeuter vil at du skal stille deg selv følgende spørsmål:”hvis jeg fritt K

Lykke er et finurlig tema, men det er også aktuelt for de fleste. Hvis man har som mål å leve et lykkelig liv, blir man visstnok mindre lykkelig. Å jage eksplisitt etter lykke er dermed ingen anbefalt strategi. Men hva skal man egentlig gjøre? Jeg vender tilbake til tema i dagens episode, og som sagt er det sannsynligvis en tematikk som vil hjemsøke denne podcasten så lenge den lever. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.AvslutningLykke er som nevnt en tematikk jeg har drøftet i flere episoder her på SinnSyn. Jeg har blant annet postet to øvelser om mulighetene for å leve lykkelig på min Patreon-side. Det er «Øvelse 15 - Den lykkelige balansen» og «Øvelse 26 - Vitilitetspanelet». Disse øvelsene dykker videre ned i «lykkens psykologi» og peker på at et lykkelig liv består av gleder, men at gleder alene ikke nødvendigvis gjør deg tilfreds. Man må også gjøre det som er meningsfullt, selv om det ofte er vanskelig og slitsomt. Noen aktiviteter gir livet mening, retning, stimulerer kreativitet og aktiverer skaper

Altruisme og godhet for andre er viktig for gode relasjoner og et godt liv, men dersom man ikke behandler seg selv med godhet og omtanke, havner man i en skadelig ubalanse, og prisen for denne typen ubalanse, er i alle fall angst, depresjon og en intens følelse av meningsløshet.Det er fantastisk å være hjelpsom, omsorgsfull, empatisk og raus, men hvis du er det mot alle andre, og ikke mot deg selv, er det en farlig livsstrategi. Jeg møter mange mennesker som lever på en underliggende holdning som sier at de må gjøre andre til lags. De må sørge for andres ve og vel, unngå konflikt, besørge sine plikter og sette andres behov foran sine egne. Kanskje er det drevet av et slags misforstått Jesus-ideal, eller det bunner i en grunnleggende tro på at man er mindre verdt enn andre, og derfor må la alle komme foran en selv i «livets kø». I dag skal jeg nok en gang snakke om det som kalles for selvutslettende personlighet. Man setter seg selv i en ubetydelig parentes, og motiveres fortrinnsvis av å gjøre sine plikt

Mange mennesker lever med frihet og demokrati, men på innsiden trakasseres de av en tyrann med diktatoriske tilbøyeligheter.Jeg opplever at mange mennesker er veldig gode mot andre, rause, forståelsesfulle og tilgivende, men forholder seg som psykopater til seg selv. Det er et vesentlig problem, og kanskje kan man forstå litt mer av dybden i denne selvkritikk-dynamikken ved å se på forskjellen mellom super-ego, skyldfølelse og dårlig samvittighet. Jeg mistenker at vi blander disse følelsene og psykiske instansene og dermed misforstår oss selv på mange skadelige måter. I dagens episode vil jeg forsøke å rydde opp i noen av disse misforståelsene og kjenne etter på den følelsen de fleste vil unngå, nemlig skyldfølelse.Jeg burde ha trent…Jeg skulle vært mer tålmodig…Jeg burde vært foreldrekontakt i år…Jeg henter for sent i barnehagen…Jeg burde gjort mer på jobb…Jeg har ikke gått ned de kiloene jeg hadde bestemt meg for…Og så videre.Får du ofte dårlig samvittighet for ting du ikke kan noe for eller du ikke får gjo

I dagens episode skal jeg varme opp med noen tanker om det som kalles følelsesmessig utpressing. Det vil si at man, ofte i nære relasjoner, plutselig føler at det er vanskelig å sette egne grenser eller hevde egne behov uten å føle seg skyldig og usikker. Det hender at folk som står oss nær, og som kanskje selv opererer på en underliggende lav selvfølelse eller mindreverdighetskompleks, forsøker å kontrollere relasjonen med en form for subtil manipulasjon. Hvis dette får fotfeste som dynamikken mellom to mennesker, vil relasjonen på sikt bli direkte usunn, som regle for begge parter. Derfor er det maktpåliggende av vi oppdager og avslører det som vi i dag skal omtale som følelsesmessig utpressing.Etter et dypdykk i mekanismene bak følelsesmessig utpressing, skal jeg også snakket om en helt spesiell vrangforestilling eller fornemmelse, nemlig den at man opplever å være en del av et reality show. Dette er ofte en del av forestillingene hos mennesker som har havnet i psykose, men jeg påstår at et snev av denne f

Valgets paradoks bygger på en del studier som antyder at vi tror at mange valg er et ubetinget gode, men så viser det seg at det ofte forringer livskvaliteten vår på mange måter. I stedet for at mange valg gjør folk glade og gir en følelse av å få det de vil uten videre motstand, kan mange valgmuligheter forårsake stress og problematisere beslutningstaking. Barry Schwartz skrev om de negative konsekvensene av å ha for mange alternativer i sin bok fra 2004, The Paradox of Choice: Why More is Less. Schwartz hevdet at en overflod av alternativer faktisk kan føre til angst, ubesluttsomhet, lammelse og misnøye.Intuitivt ser det ut til at det å ha et stort antall alternativer burde bety at folk til slutt kunne ta et valg som tilfredsstilte dem. I praksis kan imidlertid et stort utvalg av varer med en rekke fordeler og ulemper gjøre det svært vanskelig for folk å velge blant dem. Den vanskeligheten kan forårsake en slags mild angst som vedvarer mens de vurderer alternativer, og dette kan forlenger prosessen med å ve

En skilsmisse eller samlivsbrudd påvirker alle involverte i lang tid. Barn kan påvirkes med hensyn til egne holdninger til kjærlighet og parforhold senere i livet.Konflikt er en fremtredende stressfaktor for barn, og koblingen mellom å oppleve konflikt mellom foreldre og psykiske helseproblemer er allerede godt etablert i alle type familier – gifte, samboende, skilte eller separerte. Dette kan man lese på psykologisk.no og det refereres til en artikkel av Karey O’hara i Medical Xpress.Hun er forskningsassistent ved Arizona State University, og hovedforfatter bak den nye studien.Forskerne visste på forhånd, basert på tidligere konfliktstudier hvor foreldrene var gifte eller samboende, at barn opplever foreldrekonflikt som en trussel. I den nye studien ønsket derfor forskerne å se nærmere på hvordan denne opplevelsen spesifikt var for skilsmissebarn.– Konflikt mellom skilte eller separerte foreldre predikerer at barna vil oppleve frykt for å bli forlatt av en eller begge foreldrene sier forskerne bak studien.&n

I forrige episode kunne du høre mitt innlegg på filosofifestivalen i Kragerø 2022 om fri vilje. Det var en mild vårdag 29. mai og utestedet, som heter Haven, var nesten utsolgt for kveldens arrangement. I dag skal du få være med til andre del av arrangementet, og det skal dreie seg om filosofisport. Dette er noe jeg har vært med på før, og det handler om å tenke fort, litt kreativt og spontant kunne definere både begreper og problemstillinger. Det er en morsom øvelse i å tenke så fritt man klarer under press, og jeg trives godt med denne typen mental gymnastikk. Denne gangen deltar jeg sammen med en rekke profilerte filosofer, og det er en slags ære for meg å få være med på dette arrangementet og ikke minst denne festivalen for dyp-tenkning. Jeg er selvfølgelig ganske nervøs før jeg går på scenen, og der skal jeg altså freestyle en slags mental akrobatikk sammen med Anita Leirfall, Hans H. Grelland, Ingmar Meland, Randi Gunhildstad og Thomas Hylland Eriksen. Vi skal skape mening rundt tematikken frihet så god

Som vanlig tar jeg turen til Kragerø 1 gang i året for å delta på årets filosofifestival. Det er lørdag kveld en ganske varm dag i slutten av mai 2022. Jeg går fra hotellrommet på hotell Victoria rundt kl 20.30, sammen med min kone, for å holde et innlegg på et arrangement ved utestedet som heter Haven. Tema for årets festival er fri vilje, og mitt innlegg skal være passe faglig, passe useriøst og passe morsomt. Jeg gjør så godt jeg kan, og i denne episoden skal du få være med på filosofifestivalen i Haven i Kragerø. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn. Du finner også en rekke episoder med «mentale øvelser», masse videomateriell som ikke publiseres andre steder, innføring i mindfulness, medit

I «orkanens øye» er det helt stille. I psykologisk forstand er det en metafor som kanskje sier noe viktig om hvordan vi forholder oss til et stressende liv. Noen reiser på hytta i ferien for å finne ro og hvile, men like viktig er det å ha et godt sted i fantasien hvor vi kan finne hvile i hverdagen.Blant de teknikkene som har god effekt på «mentale overbelastninger» og vanskeligheter med å slappe av, er evnen til å etablere et fristed i sin egen fantasi. Noen ser for seg et trygt og godt sted hvor man bare kan være, uten å tenke eller gruble. Mens meditasjon ofte handler om å konsentrere seg om pusten, nettopp for å forankre oppmerksomheten slik at den ikke virrer av sted på ulike bekymringsfulle tankebaner, er et indre rom også et «sted» hvor oppmerksomheten kan forankres for å hvile. Ofte er et slikt «mentalt fristed» inspirert av plasser vi har vært før, og ofte er de knyttet til en bestemt fornemmelse, og kanskje et lydbilde. Regn og andre naturlyder virker stress-dempende på mennesker, og derfor ha

Fattigdom betyr at man mangler ressursene som trengs for å kunne leve et fullverdig liv. Det handler om mer enn å ha nok penger til grunnleggende ernæring. Når man sliter med å få endene til å møtes, leder det ofte til utenforskap og begrensede muligheter til å delta i samfunnet på lik linje med andre.FN anslår at rundt 10 prosent av befolkningen i Norge lever under den relative fattigdomsgrensen, som er definert etter om du tjener mindre enn 60 % av medianinntekten. Samtidig som forskjellene i samfunnet vårt øker, har vi et voksende utenforskap. Fattigdommen i Norge er ikke livstruende, men man står i risiko for både feilernæring og psykiske plager.Fattigdom er ikke nødvendigvis noe som vises på utsiden. De som lider vil ofte forsøke å skjule det, men mangler sentrale levekårsgoder som er nødvendige for å ha en akseptabel levestandard; for eksempel å eie en vaskemaskin, ha råd til å reise på ferie, delta i fritidsaktiviteter eller bursdager med gaveplikt. Hvem som helst kan bli uføretrygdet, gjeldsslave

Allehelgensaften, i nyere tid uoffisielt også kalt Halloween, er dagen før allehelgensdag. Kvelden feires på ulike måter omkring i verden og er lagt til forskjellige datoer i ulike kirker og religiøse tradisjoner. Markeringen av kvelden er opprinnelig en hedensk feiring, den keltiske høsttakkefesten samhain, som senere ble gjort om til en kristen skikk. Feiringen har i nyere tid utviklet seg til en ikke-religiøs høytid.I Norge feires allehelgensdagen (helgemesse) første søndag i november og allehelgensaften kvelden før. I privat regi er det flere som markerer allehelgensaften etter amerikansk tradisjon 31. oktober (natt til 1. november) ved at utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri.Er Halloween noe som skremmer og skader oss, og da spesielt barn, eller er det en anledning til et vågalt møte med død og demoner som kan ruste oss i møte med det livet kaster mot oss av uro og ubehag. Kort sagt: Er det å bli skremt på Halloween en god ting for barn, en dramatisering av me

Erfaringer gjennom livet etablerer seg som strukturer i hjernen, og disse strukturene ligger til grunn for vår motivasjon, handlinger, tanker, følelser, relasjonelle stil og andre unike tilbøyeligheter. Når vi har mange vonde erfaringer i bagasjen, kan det tenkes at vi har en del mentale skript som borger for uro, mistrivsel, mellommenneskelige misforståelser og reaksjoner som ikke er hensiktsmessige. Da trenger vi å kode om våre mentale skript slik at gamle erfaringer ikke forkludrer alle våre nye erfaringer. Noen ganger har vi så mange feilslått skript i vårt psykologiske bokholderi at vi håndterer livet på en måte som klassifiserer for en personlighetsforstyrrelse. Det er tema i dagens episode av SinnSyn. I en tidligere episode snakket jeg om hjernen og selvbildet, og i dag skal jeg snakke om hjernen og personligheten.Selv om vi har en del mentale mønstre som er direkte uhensiktsmessige, betyr ikke det at vi ikke kan endre oss. Hjernen er plastisk, og det betyr at vi med bevisst innsats kan endre hjer

Folk som sliter psykisk opererer ofte på en undertone av skam, noe man som regel har med seg fra tidligere livet. Når mennesker føler sterk skam, en slags ordløs følelse av å ikke være verdig, er det ganske vanskelig å gi god hjelp. Det er mange terapeutiske strategier som fungerer på andre følelser og psykisk ubehag, men som ikke biter på skammen. Ofte vil både ros, rasjonalisering, støtte, konfrontasjon og eksponering, som kan hjelpe på ganske mange psykiske plager, kun forsterke skammen. Hvis du gir støtte og omsorg til en som skammer seg mye, vil de føle ubehag fordi de tolker det som ufortjent. Hvis du skryter av noe de får til, vil de også føle mer skam fordi de ikke opplever gode ord som berettiget. Spørsmålet er således hva man kan gjøre for å bli komme den overdrevne skammen til livs. Det blir tema i dagens episode av SinnSyn. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, ønsker mental trening, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcas

I dagens episode skal jeg snakke om en utviklingspsykologisk teori. Utviklingspsykologien er en interessant disiplin full av beskrivelser av det å være mennesket. Jeg opplever at denne nisjen innenfor psykologi fungerer som et slags rikholdig reservoar fullt av kart over det å dannes som mennesket. I dag skal jeg vende meg til Erik Homburger Erikson, som nettopp har tegnet opp et kart over de mest presserende utfordringene mennesket står ovenfor i ulike faser av livet. Han beskriver ikke utfordringene våre på en veldig spesifikk måte, men snakker om ulike livskriser på en overordnet måte. Dermed kan vi kjenne oss igjen og forstå oss selv i lyset av Eriksons beskrivelser, noe som man ofte kan ha stor nytte av når man skal forstå og utlede seg selv og sine mer spesifikke utfordringer.Erikson forsøkte med sine psykoanalytiske teorier å forklare hvordan individer forholder seg til forskjellige sosiale omstendigheter. Han forsøkte også å forske på kjente historiske personers tankegang.Vil du være med å tyde Erikso