Rekk Opp Hånda!

Andreas Stien-Leenderts ønsker å forklare hvordan vi har fått den skolen vi har i dag, og hva vi må gjøre for å forandre den. Han er lærer og forfatter av boka "Skolen er ikke for alle" (Cappelen Damm, 2023). Etter det såkalte PISA-sjokket i 2001 har skolen vært dominert av et fokus på resultater, testing og vurdering. Den politiske ledelsen i Norge bærer hovedansvaret for dette. En begrenset skolepolitisk tilnærming har ført til et usunt konkurransebasert vurderingssystem. - Mange elever stresses av vurderingsregimet, sier Stien-Leenderts. Innføringen av nasjonale prøver har vært en tabbe.

Barnas Valg gir barn og unge en unik mulighet til å engasjere seg i demokratiet, lære om politikk og til og med avgi sin egen stemme. Bli kjent med dette prosjektet i ukas episode av Rekk opp hånda med Mette Bjerkaas fra Redd Barna. Barnas Valg er et av Norges største demokratiprosjekter for barn, og inneholder et helt univers av kunnskap om politikk og demokrati. Her kan barn og unge bli bedre kjent med partiene og partilederne, de kan ta en helt egen valgomat for barn. De kan lese barnevennlige partiprogrammer fra alle de politiske partiene som stiller til valg i kommune- og fylkestingsvalget. Og så kan de selvfølgelig stemme.

Det Norske Akademis ordbok, NAOB, mer enn bare en bok med ord. Den er en portal til språkets rikdom, kultur og historie. Vi dykker dypere inn i denne digitale skatten i en samtale med Hanne Lauvstad, hovedredaktør for NAOB, for å forstå ordbokas betydning og hvordan den kan brukes i skolen.

Er kunstig intelligens et pedagogisk verktøy eller en trussel mot menneskeheten? ChatGPT er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda. Vi snakker om kunstig intelligens som pedagogisk verktøy i grunnskolen, og hvordan AI kan forbedre læringsprosessen - samtidig som vi må forholde oss til en rekke utfordringer. ChatGPT fortsetter å skape bekymring og begeistring blant lærere, med beskrivelser som spenner fra å være et nyttig verktøy til å være en trussel mot menneskeheten. I denne episoden av Rekk opp hånda undersøker jeg hvordan vi kan bruke kunstig intelligens og ChatGPT som pedagogiske verktøy og forstå hvordan AI kan være et verdifullt verktøy i klasserommet og hvilke utfordringer vi står overfor.

Umiddelbar tilgang til digitale distraksjoner er blitt en del av skolehverdagen. Skjermer og kunstig intelligens, fristelser og forstyrrelser. Det er mange elementer som kan trekke oppmerksomheten bort fra læring i et klasserom. Hvordan håndterer vi fristelser og forstyrrelser som kommer med digitaliseringen? Ukens gjest i Rekk opp hånda er Siv Sørås Valand, leder av Landslaget for norskundervisning og lektor ved Sandvika videregående skole. Hvordan har teknologi endret dynamikken i klasserommet, spesielt når det gjelder elevenes oppmerksomhet? Og fra Valands perspektiv som norsklektor, hvilke strategier finnes for å håndtere fristelser og forstyrrelser som følge av teknologi i klasserommet?

I en tid med økende bruk av teknologi i undervisning, gir Carl Andreas Myrland i denne episoden et innblikk i hvordan han ser for seg at AI kan endre lærerens rolle og berike læring for elevene. I denne episoden av Rekk opp hånda snakker vi om nye perspektiver som er kommet med utviklingen av kunstig intelligens og dens økende tilgjengelighet. Myrland mener at AI har potensial til å revolusjonere jobben til lærere, og gir noen innblikk i hans tanker rundt bruk av AI som assistent i læreryrket. Ifølge Myrland, kan AI spille en sentral rolle i å generere pedagogiske rapporter, og overta andre tidkrevende oppgaver. På denne måten kan lærere frigjøre mer tid til å fokusere på pedagogiske aktiviteter. Han har også erfaring med å bruke AI som en sparringspartner når han planlegger undervisning, noe han sier har vært nyttig.

Innovasjon i praksis: Randabergskolen går foran som et forbilde ved å ta i bruk kunstig intelligens i skolen. Med lanseringen av AI i Randabergskolen gir kommunen lærere og elever en unik mulighet til å dra nytte av ulike kunstig intelligens i undervisningen. Odin Hetland Nøsen er ukens gjest i Rekk opp hånda. Han er en innovativ og teknokompetent rådgiver for skolene i Randaberg. Han er en av spillpedagogene og har en over gjennomsnittlig interesse for det AI og det digitale. - Skolen må få et forhold til språkmodeller. Mer enn bare å snakke om det, men ved å teste det ut og bruke det, sier han. Lanseringen av AI i Randabergskolen markerer en milepæl. Nå får alle skolens lærere og elever tilgang til ulike kunstige intelligenser som kan brukes i undervisningen. Målet er å gjøre AI lett tilgjengelig og skape en positiv bruk av teknologien i skolen. Jeg håper at flere skoler og kommuner vil følge dette gode eksempelet og omfavne mulighetene som ligger i kunstig intelligens og digital innovasjon i skolen.

Digitale data kan være veivisere for bedre undervisning. Men hvilke data samler vi inn, og hva kan de brukes til? Professor Marte Blikstad-Balas, leder av ekspertgruppen for digital læringsanalyse, deler innsikt om betydningen av å forstå og anvende dataene fra elevenes læringsaktiviteter. Hvis Marte Blikstad-Balas ser inn i spåkula og ett år frem i tid, håper hun å se tilpasset undervisning basert på data som samles inn. I ukens episode av Rekk opp hånda snakker vi om hvilke data det er hensiktsmessig å samle inn fra elevens aktiviteter og gjøremål. Hvilke data er nyttig for læreren? Hvilke data sier faktisk noe om hva eleven kan, hva de forstår og hvordan de jobber? Og ikke minst: hva skjer når kunstig intelligens blir en del av miksen?

Glem skjermer og lærebøker, formidling er lærerens viktigste verktøy. I en tid der vi nærmest oversvømmes med informasjon, og alt og alle konkurrerer om oppmerksomheten, kreves det mer enn rene fakta for å trenge gjennom støyen. Hvordan når vi frem med budskapet overfor elevene? Formidling handler om å overbringe informasjon eller kunnskap, og en formidler er bindeleddet mellom kunnskap og publikum, som en skoleklasse. Og som lærere, driver vi med formidling i klasserommet hver eneste dag. Jeg hadde nylig gleden av å snakke med Jo Røislien, en prisvinnende vitenskapsformidler, professor i medisinsk statistikk, forfatter, programleder og populær foredragsholder. Han er aktuell med boka "Tenk før du snakker". I ukens episode av Rekk opp hånda deler vi innsikt fra vitenskapsformidleren Jo Røislien og boka "Tenk før du snakker", som gir nyttige råd om effektiv kommunikasjon.

Kunstig intelligens er i ferd med å endre arbeidslivet, utdanning og praksis i klasserommet. Den økende bruken av AI-verktøy som ChatGPT i skolen og høyere utdanning gjør spørsmålet om elevenes personvern stadig mer relevant. Med den hurtig økende integrasjonen av AI må skolen tenke nytt og vurderer formålet med utdanning i lys av disse store konsekvensene. For seks år siden ga Øystein Gilje ut boken "Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen" (Fagbokforlaget, 2017). Mye har skjedd i mellomtiden, og nå er han i gang med å skrive en utgave av boka. Gilje er ukens gjest i Rekk opp hånda. Vi reflekterer over fortiden og spekulerer om fremtiden. Vi snakker om hvilke perspektiver elever og studenter trenger om AI, og hvordan vi kan stimulere nysgjerrighet og forståelse.

Det begynte med autokorrektur, og bare se hvor vi er nå. I ukens episode av Rekk opp hånda snakker jeg med Morten Goodwin om hvordan kunstig intelligens forandrer arbeidsliv, samfunn og utdanning - og hvordan skolen bør tilpasse seg disse endringene. - Ta i bruk denne teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke brukes til, sier Goodwin. Kunstig intelligens har på kort tid gått fra å være et slags futuristisk konsept til å bli en integrert del av hverdagen vår. Denne teknologiske revolusjonen har ført til store endringer i mange sektorer, inkludert utdanningen. Men hva betyr disse endringene for oss og hvordan skal vi tilpasse oss dem i skolen? I denne episoden av Rekk opp hånda snakker meg med Morten Goodwin om den økende integrasjonen av kunstig intelligens i arbeidslivet, samfunnet og i utdanningen, og hvordan skolen må tenke nytt og vurdere formålet med utdanning i lys av disse store endringene.  Episoden inngår i en serie der vi ser på kunstig intelligens i skolen fra ulike sider og asp

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker vi om en av de mest inspirerende formene for elevmedvirkning jeg vet om: Engebråtenbloggen - der elever tar ordet og skriver om temaer de er opptatt av. Dette er en blogg der elever ved Engebråten skole i Oslo får muligheten til å dele sine meninger, argumentere, kritisere, tenke kreativt og foreslå svar på vanskelige spørsmål. Det er nemlig en myte at ungdom ikke engasjerer seg, mener ukens gjester, Kenneth Bareksten og Marte Skar, som begge er lærere ved Engebråten skole. Alle som har vært innom et klasserom på ungdomstrinnet vet at det florerer av ulike meninger og perspektiver. Annenhver uke blir det publisert en ny tekst. På bloggen kan du lese innlegg om miljø, dysleksi, Andrew Tate, ulv, politikk og andre saker ungdommene er opptatt av.

UNICEF Norge har nylig lansert et gratis undervisningsopplegg for ungdomstrinnet kalt SAM, som står for Sammen og Aktiv med Mening. Målet med dette verktøyet er å skape åpenhet og øke kunnskapen om egen og andres psykiske helse blant ungdom. Jeg fikk nylig muligheten til å snakke med Ellen Sandøe, skolefaglig rådgiver for skole og barnehage i UNICEF Norge, om dette spennende undervisningsopplegget. Hun er ukens gjest i Rekk opp hånda.

Liv Cathrine Krogh er kjent for oss skolefolk fra bloggen Gammal sur lektor. Gjennom bloggen og kronikker er hun en tydelig stemme med sterke meninger i skoledebatten. - Formålet er å tone flagg, sier hun ukens gjest i Rekk opp hånda. I denne episoden av Rekk opp hånda er det Krogh som velger tema. Vi snakker om lesing, litteratur, skolepolitikk og personlige erfaringer. Og litt om kunstig intelligens. - Langlesing gir utholdenhet, kreativitet og kritisk tilnærming, sier hun. - Lesing er dybdelæring. - Alt vi setter bort, blir vi dårligere til, sier Krogh. Det er kortversjonen av hva kunstig intelligens og verktøy som ChatGPT kan føre til. Hvorfor bruker skolepolitikerne skolepengene som investering i fond og ikke i klasserommet? Noen ganger virker det som om det å være skolepolitiker bare er et hvileskjær på den videre politiske klatrestigen. Det får du høre mer om i ukens episode.

Demokratiet begynner ikke når elevene får stemmerett, men når de begynner på skolen. I ukens episode snakker jeg med Nora Elise Hesby Mathé, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun er opptatt av elevmedvirkning og hvordan barn og unge kan involveres i tema som er viktige for dem på skolen. I en tid der demokratiet utfordres globalt, er det viktigere enn noen gang å styrke demokratisk deltakelse blant barn og unge. I ukas episode av Rekk opp hånda utforsker vi hvordan lærere kan bidra til å skape et skolemiljø som oppmuntrer til elevmedvirkning og engasjement. Demokratisk deltakelse blant barn og unge er alltid et aktuelt tema. Men hvordan kan vi gjøre det i praksis? Hvordan kan lærere bidra til å skape et skolemiljø som støtter og oppmuntrer til elevmedvirkning? Husk at elevdemokrati og elevmedvirkning er mer enn et elevråd.

Kunstig intelligens og digitalisering endrer måten vi lærer på. Læring i algoritmens tid tar for seg utfordringene og mulighetene som følger med digitaliseringen i skolen. Kunstig intelligens kan føre til en ny æra for læring og undervisning. Digitaliseringen har endret samfunnet og skolen vår på mange måter. Samtidig står vi nå overfor utfordringer og muligheter når det gjelder å integrere kunstig intelligens og digitale plattformer i skolehverdagen og arbeidslivet. For å diskutere dette emnet får jeg besøk professor i pedagogikk, Øystein Gilje ved Universitetet i Oslo, og Marie Olafsen, tidligere lærer og nå skolefaglig IKT-rådgiver i Asker kommune.

Økt skjermbruk blant barn og unge har ført til bekymringer om potensielle negative effekter på deres fysiske, mentale og sosiale helse. Aktivitetsnivået faller allerede fra fylte seks år, altså når ungene begynner på skolen. Blir barn klossete av for mye skjermbruk?  Men hva har egentlig skjedd? Er det de skumle skjermene som har all skyld, eller kan vi trekke inn foresatte og skolen som medskyldige? 'Og hvem skal fikse problemet og hva skal de gjøre? Mina Gerhardsen er gjest i ukens episode av Rekk opp hånda!

Hvordan ser fagfornyelsen ut i klasserommet? Hva er læreres perspektiver på en praksisendring som den nye læreplanen medfører? Er læreplanen for diffus?  Den ferske rapporten "Å observere fagfornyelsen i klasserommet" ble overlevert Udir for noen uker siden. Der presenteres tre observasjonsprotokoller for lærere; en for livsmestring, en for utforsking og en for digital kompetanse. Forskerne har vært inne i 108 klasserom i grunnskolen og videregående flere steder i landet. Til sammen har de 420 timer med videoopptak som de nå er i ferd med å analysere. Lisbeth Brevik er engelskprofessor og leder prosjektet EDUCATE ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo. Hun er gjest i ukens episode av Rekk opp hånda.

De som forsker på sånt sier at leken har mistet noe av sin posisjon til fordel for mer lærerstyrt aktivitet for førsteklassingene. Det er trist synes jeg, særlig for ungene. For de yngste elevene er leken nemlig fortsatt noe av det viktigste de kan holde på med. Heldigvis er det flere lærere som fortsatt har leken som en viktig ingrediens i skoledagen. To av dem er Gunn Anita Pålsrud og Lillian Distad Skansgård fra Fåvang skole i Innlandet. De har skapt drømmeklasserommet der lek og læring går hånd i hånd. De er ukens gjester i Rekk opp hånda. Vi snakker om begynneropplæring med lek på timeplanen, tverrfaglig årsplan og rommets utforming og stasjonsundervisning.

I denne episoden av Rekk opp hånda undersøker jeg hvor god den er til å lage gode undervisningsopplegg. ChatGPT skaper stadig bekymring hos lærere og folk som driver med tekstproduksjon. Den har blitt både berømt og beryktet - og blitt kalt både lystløgner og lobotomert. Og nå er den nye multimodale versjonen tilgjengelig. Det betyr at den kan tolke både tekst og bilder, lyder og video. GPT-3 har 175 milliarder maskinlærings-parametre. Den nye versjonen har 100 trillioner. Det er ufattelig mye!