Relasjonspodden Med Dora Thorhallsdottir & Kjersti Idem

Vi snakker litt om personlig språk, å gjemme seg bak ordet "man", og det at mange foreldre omtaler seg selv i 3. person, som "mamma" og "pappa", også når barna er langt oppi åra. "Stine" dater en fyr hun har skikkelig troen på et godt forhold med. Men kompisene hans stikker en hel haug med kjepper i hjulene deres. Kanskje de kan rydde opp i haguen?Det er "Stine" som er familiens organisator, initiativtaker og samlingspunkt. Men hun begynner å bli lei av å ta hensyn til alle. Hun kjenner også at det at hennes ønsker og behov aldri skjenkes en eneste tanke av noen, inkludert henne selv, begynner å tære på.

"Stine" mistet pappaen sin brått, og etter dette har familien falt litt sammen. Hun hadde trodd at onklene skulle ta vare på henne og broren, at de som familie skulle stå sammen og at faren på en måte skulle leve videre i samtaler og felleskap. Slik har det ikke blitt...

Hvordan hilser man egentlig på andre og tredje date hvis foregående date endte med kyss?"Stine" har endel spørsmål nå som hun har innsett at hun er forelska i en fyr som har kjæreste: Er det greit å tilbringe tid med ham? Er det greit å dagdrømme om en framtid sammen? Er det greit å skrive til hverandre om dagligdagse temaer? Er jeg et dårlig menneske som innerst inne håper at det skal bli slutt mellom dem? 7-åringen til "Stine" er så sjenert at det er mye som er vanskelig for henne. Nå har hun fortalt at hun kanskje ønsker å dø, og moren ønsker seg noen råd.

Det er faktisk noen som angrer på et barn de har fått. Dette føles som et tabu å snakke om, og følgesvenner kan bli dårlig samvittighet. urettferdighet og anti-mestring. Det sårer ekstra når folk, som oss i Relasjonspodden, snakker om at "man aldri angrer på et barn".... "GJ" er en mann i en kanskje litt eksklusiv gruppe: han vil ta det med ro med liggingen, og vente til han blir kjent med dem han dater først. Det faller visst ikke alltid i god jord. Naboene hadde misforstått tomtegrensene da de kjøpte huset og flyttet inn. Nå lar de all aggresjon gå utover dagens innsender - som stadig får voksenkjeft, og gjerne tar i mot tips og råd.

Det finnes en klar sammenheng mellom lavt stoffskifte og selvmord! Alle trenger å vite om dette! «Stine» og kjæresten vil kanskje flytte sammen etter hvert. Men han har to barn, og hun er ikke imponert over ham i papparollen. Er det bedre å skygge banen?

Samboeren til "Stine" var nedlatende, voldelig, frekk og fikk stort sett viljen sin i sengen. Ikke var han noe særlig til partner da de fikk barn heller. Nå som det har gått litt tid har han faktisk endret seg, men sprøsmålet er om det er for sent? "Jeg får vondt i hele kroppen av skytevåpen og tenker kun på det som potensielt mordvåpen og noe som ødelegger verden", sier "Stine". Da er det jo litt vanskelig at det er tenåringssønnens største interesse... Samboeren til "Stine nr. 437 " synes porno og bilder av alskens andre damer er stas, men der går grensen for hva hun tåler. Hun vurderer et liv alene heller enn et liv med en mann hun ikke kan være "nok" for.

Hun var 17 år da hun flyttet til gården hans. Nå er hun 49 år og føler hun har levd hans drømmeliv, og ikke sitt eget, hele tiden. Nå som barna har flyttet ut er det på tide å finne ut om drømmene deres kan matche fremover, eller om det er på tide å finne på noe annet.

Kjersti har bursdag! Og gaven går til dere. Noe alle lyttere sikkert er kjempeopptatt av.... or not. "Stine" har en aldeles GRUSOM historie bak seg,og dette har preget henne i stor grad fra hun var 3 år. Hun lurer på hvordan hun kan fortelle terapeuten sin at hun sørger over barnet hun bar da hun var 12 år, som både kunne vært hennes eget søsken og barn, men ikke fikk fordi hun fremprovoserte en spontanabort. Vi har fått gode tips til "sexpraten" med guttebarn, og ellers har "Stine" fått kjeft av en tidligere barndomsvenninne som mente hennes kommentar om å spise salat førte til anoreksi.

"Stine" har kranglet med søsteren sin, og det var kanskje 20 år siden sist.... De er veldig ulike, og det virker ikke som at søsteren har noen spesiell interesse for at relasjonen deres skal være særlig dyp og god. "Stine" er lei seg, og er ute etter råd som angår søskenkrøll.

Det har gått ett år siden Jan Tore opererte, og nå har det gått opp for Dora at livet aldri blir som det var. Første lytterspørsmål kommer etter ca 17 minutter, og handler om "Stine" som er skilt etter 28 års ekteskap. Det har gått to år, og nå har hun begynt å date. Men kan hun stole på seg selv? Hun ligger jo med folk hun ikke egentlig engang liker så godt - på første date! En forvirra "Stine" sliter med "should I stay or go"? Det hjalp ikke at hun hørte et foredrag der det ble sagt at for barn er det å oppleve skillsmisse det samme som å vokse opp i et hjem med rus.

Dagens spørsmål: Er det meg eller er det jobben som er problemet? "Lise" sier: "Jeg har hele mitt liv (og spesielt voksne liv) slitt med usikkerhet, lav selvfølelse, selvkritikk, «flink pike-syndrom» og er høysensitiv. Jeg startet i ny jobb for et halvt år siden og kjenner at disse sidene ved meg i høy grad blir forsterket på arbeidsplassen". Vi drodler om dette med psykisk uhelse og arbeidslivet?

EQ og relasjoner i arbeidslivet - vi drøfter likhetene mellom kanskje spesielt ledelse og familiedynamikk. Hopp ca. 18 minutter uti episoden hvis du vil rett på dagens første spørsmål fra en lytter. "Stine" har kontakt med en kar på treningen på Snap. Er det utroskap? Hun føler seg sveket og lite respektert av mannen - følelser som det har tatt litt tid å forstå at hun faktisk bærer på. "Dere sier alltid at småbarns livet er så hardt og at man bare må holde ut. Til hva??Jo, det blir jo litt bedre når de er fra 7-13, for så igjen å bli myyee vanskeligere - antaglig til de har flyttet hjemmefra", sukker "Stine". Vi drodler rundt klisjeen "Små barn - små bekymringer, store barn - store bekymringer".

I vennegjengen er det én som ikke har lappen. De bor på bygda, og det er snakk om endel kjøring til og fra ting og tang med gjengen. Er det innafor å be vedkommende å bidra økonomisk? Og finnes det en ålreit måte å gjøre det på?

"Stine" er lykkelig skilt, og har en sønn på 12 år. Faren hans er ikke veldig god på å ta de vanskelige samtalene, så nå er spørsmålet om det faktisk er "Stine" som trenger å ta sexpraten? For to år siden gikk "Bente" og mannen fra hverandre. Det har gått ganske greit for både voksne og barn. Nå snakker de om å gi forholdet en sjanse til. Men dette er veldig skummelt, for hvordan vil barna takle et eventuelt nytt brudd mellom foreldrene? Det er til sammen mye erfaring på dette området i redaksjonen... "Enits" er mildt sagt opptatt over seg selv, som ikke klarer å gjennomføre det som skal til for å få det livet hun egentlig ønsker seg. Mannen hennes, og faren til barnet hennes, bor i utlandet, og økonomi er et av temaene som gjør at de kun har sett hverandre en gang de siste tre årene. Trenger hun et tupp i ræva, eller er det noe annet som skal til for å snu skuta?

"Sliten Småbarnsmamma": Jeg har ikke følt meg som meg selv etter at jeg fikk barn. Jeg savner det som var og hvem jeg var før jeg fikk barn. Jeg har nå i flere år følt meg som en skygge av meg selv. Før var jeg en person som lo høyt sikkert 80 ganger om dagen, og ofte til krampa tok meg. Jeg ler nesten aldri lenger og blir helt satt ut de gangene jeg faktisk ler hjertelig, for det er så uvant... Vi drodler og avslører sannheten om småbarnslivet.

I alle år etter skilsmissen har "Stine" lekt one big happy family med eksen, barna, nåværende kjærester osv. Men egentlig synes hun han er en j**la dust - lyst til å kvæle ham rett og slett. Nå snakker ikke far og sønn sammen, og hun er usikker på hvordan hun skal forholde seg til dette. "Jeg har nylig trådt inn i 40 åra, og lurer på om aldringen har gjort meg litt for sær?". "Frøken Introvert" lurer på om det er greit eller ikke å skygge banen og ha mer tid for seg selv, heller enn å drive med smalltalk, som hun har gjort hittill. Søsteren til "Stine" vil veldig gjerne være veldig mye sammen med "Stine". Mye mer enn hun egentlig orker... Spørsmålet er: "Jeg trenger å fortelle henne hvordan dette påvirker meg, men jeg aner ikke hvordan jeg skal gjøre det uten å såre henne noe helt forferdelig".

Sønnen til "Desperate Stine" er 18 år og gjør stort sett som han vil. Fester som en gal, kommer hjem på morgenkvisten, tar tatovering uten samtykke - listen er lang. Og det helt umulig å snakke med ham. Hun vil gjerne ha tips og tanker om hvordan håndtere situasjonen. "Stine" hadde drømmejobben, men en fæl kollega gjorde at hun endte med å si den opp. Selvfølelsen fikk seg en skikkelig trøkk, selvom hun egentlig er ufattelig stolt over seg selv som klarte å ta ansvar å stå opp for seg selv. Men tar dette litt vel mye plass fortsatt?

Generell oppdatering fra bryllupsreise, sommeren og livet generelt. I tillegg til det vi egentlig driver med: "Jeg ønsker å gjøre det slutt! Men, føler jeg må holde ut i ferien". "Feline" har drevet og tilpasset seg kjærestene sine, men nå er hun sliten av det. En liten pep talk er på gang. "Stine" går gjennom et samlivsbrudd og trenger hjelp til å hjelpe barna med de vanskelige følelsene sine. Barna er 6 og 9 år og hun føler at hun ikke når frem når hun prøver å snakke om følelser. "Bør jeg slutte med 'masingen' min og heller bare si at jeg er der for dem? Eller aldri gi meg?"

Vi har fått mail fra en "Petter" som er der for barna sine og og vil leke med og gjøre alt for dem. "Men de siste ukene har jeg vært lei meg og lurer på hvorfor min far aldri brydde seg om meg". "Stine" har det på mange måter bra, men hun er så tiltaksløs! Hun blir overveldet når det skjer mye, og alt blir et salig kaos. Hun har to små barn, og fikk hjerneslag etter førstemann. Og er selvstendig næringsdrivende. Kan dette han noen sammenheng mon tro? Datteren til "Fortvilet mor" ble voldtatt som 15-åring. Nå har det gått 10 år, og hun har blitt deprmiert, kan ikke jobbe osv. Hvordan kan mor og far hjelpe datteren sin?

..... og Petrus synes ikke det er SÅ fett å gå på den konserten da. Bør han si noe, eller bare late som han overhodet ikke bryr seg? "Stine" spør: "Ikke spør meg hvilken rosa enhjøringsverden jeg har gjemt meg i, men jeg har nettopp forstått at det er noe som heter relasjonsvoldtekt, at man kan bli voldtatt av den man er i relasjon med. Plutselig forstår jeg at det er dette jeg opplevde i mitt tidligere forhold. I flere år. Hvordan skal jeg forholde meg til dette med ordet voldtekt som er så vanskelig å snakke om og identifisere seg med." En annen "Stine" har store problemer med å tro på at andre mennesker vil henne vel. Hvis hun får et kompliment, tenker hun at personen mener det ironisk eller har en ond hensikt bak kommentaren. Hun bruker mye energi på å evaluere egen oppførsel i etterkant når hun har vært sosial. Det viser seg jo at alt dette kommer fra et sted, og det kan jo faktisk gjøres noe med.