Relasjonspodden Med Dora Thorhallsdottir & Kjersti Idem

Det ble et høyt og rungende JA da Dora og Jan Tore giftet seg i helgen! Hurra!!! Du får selvfølgelig et lite referat i dagens episode. "Deppa Stine" derimot, er veldig gifteklar, men mannen hennes (som fridde til henne for 12 år siden), er ikke så klar for giftemål. Hva skal hun gjøre? Bare finne seg i å aldri bli gift? "Petter" har et dilemma: samboeren hans vil gjerne teste ut sex med kvinner, etter at hun har kommet ut av skapet som biseksuell. Hvordan går de fram? Vi har fått en oppdatering fra "Fastlegen" når det gjelder påvist HPV-virus og eventuell utroskap (som du kan høre om i en tidligere episode, der gynekologen var bastant på at mannen til en "Stine" måtte ha vært utro).

Søsteren til kjæresten til "Stine" overser henne totalt. "Helt fra første øyeblikk jeg skulle møte henne, og da mener jeg absolutt FØRSTE møte, har hun ikke gitt meg et blikk, ingen spørsmål, ingen interesse for meg som person, og jeg har opplevd at hun ikke en gang svarer når jeg snakker til henne. Hun behandler meg ganske enkelt som luft" Hva er i sving her, og hvordan håndtere dette når de møtes? Hvorfor er kulturen i Norge sånn at det er allemannseie og helt greit å kommentere andres kropp når det er en baby inni der? Innsenderen er gravid for tredje gang, og begynner å bli lei.

OBS: Veldig rørende og oppløftende tilbakemelding fra "Sara" som ble giftet bort da hun var 12 år, og hadde mye grums i relasjonene sine. Gynekologen til "Susanne" oppdaget at mannen hennes må ha vært utro, men dette har hun aldri fortalt til ham. De er skilt nå, men hun vil gjerne fortelle ham at hun vet. Men hvordan, med verdigheten i behold? "Stineline" er på dateren, og har nå bestemt seg for å satse på en av de to hun har møtt den siste tiden. Finnes det noen smooth måte å si dette på til han andre? Livet til "Stina" er det motsatte av det hun så for seg at det skulle bli. Liten omgangskrets der hun bor, få venner, veldig dårlig økonomi, en samboer som er mer som en venn hun driver familien AS sammen med og en jobb som er altfor dårlig betalt. Hvordan angripe dette?

Etter et kjipt brudd med barn, deling av hus, uoverensstemmelser osv, var det veldig digg for "Stine" å møte en "Petter" med ting på stell. Etter en stund derimot, møtte han veggen, og der har han egentlig blitt. Vi drodler: Hva skal man tåle å utsette seg for over tid, psykisk helse i et forhold, grensesetting og litt sånn i forbindelse med det. "Stine" knekker stadig sammen fordi det er så vondt å oppleve ham sånn og det er så lite hun får gjort.

Hilde Østby har skrevet bøker som er midt i blinken for alle som identifiserer seg som Stine eller Petter (eller begge deler). Blant annet om ensomhet og "Mageboka" - en slags "anti slankebok". Her får du sju steg mot å like kroppen din! Blant annet. Historien hennes ligner mange av våre lytteres, og temaet er nok gjenkjenbart for mange.

"Mini-Stine" overtenker forholdet til kjæresten veldig mye. "Triggeren er som regel at jeg har fått mindre oppmerksomhet over en liten periode og det påvirker ALT: «Hvor glad er han egentlig i meg, er han lei av meg, vil han ikke tilbringe tid med meg, hvorfor tar han ikke initiativ til sex nå, er han lei av å ha sex med meg», og listen fortsetter… "

Vi har fått en oppløftende oppdatering fra en Power Stine, som har tatt grep siden hun sendte oss mail tidligere!! Mange kjenter/kvinner sliter med å bli tatt på alvor i forskjellige situasjoner, og spesielt innenfor helseindustrien, mener "Feminist Stine". "Kan dere gi noen tips til hvordan en kan bli tatt seriøst på legebesøk uten å bli avvist? Og hvis en blir avvist, hvordan kan en insistere på å bli hørt?" "Stinemor" lurer på hvordan hun faktisk kan akseptere at moren aldri vil bli slik hun ønsker eller kommer til å gi henne det hun trenger. Hva innebærer det å akseptere, hvor gjør man av de vonde følelsene som fremdeles er der, og må de helt bort? Moren til "Nevrotiske Stine" var, ikke overraskende, veldig overbeskyttende og hun har vokst opp med at alt er farlig, og katastrofer kan skje når som helst. Hun har fire barn som begynner å bli store, og farene lurer rundt hver sving. Hvordan kan hun best få sove om natten?

I følge "Mamma-Stine" har hun blitt aseksuell etter graviditet og fødsel. Hun har absolutt ikke lyst på kos eller nærhet fra samboer og har mer enn nok med babyen. "Vi har lyst til å holde sammen, men er det er mulig å få tilbake en gnist som nå er fullstendig død? Håpet vårt er at vi holder ut de første årene med veldig små barn og at vi kan bli mer kjærester igjen etter det, men er det noe vits å håpe på?"

Den voksne datteren til "Linn" tok foreldrenes brudd tilsynelatende ok, men nå er det litt utfordrende å kommunisere enkelte ganger. Hun kan ofte gå i offerrollen og blir sår og sta. Hvordan fortelle dette på en human måte? "Stine" har vært tydelig på at hun ikke vil ha barn, men samboeren gjennom seks år vil gjerne bli far. Hun klarer ikke å bestemme seg, og synes det er vanskelig at dette store valget ligger på hennes skuldre. For litt over ett år siden oppdaget "Sinna-Stine" at mannen hennes gjennom nesten 15 år hadde vært utro i flere måneder. Hun ante ingenting før hun så en melding på telefonen hans. Dagen etter fortalte han barna om den nye flammen og flyttet ut. Tre måneder senere flyttet han sammen med den nye kjæresten i hennes hjemby, med hennes barn. Hun er sinna, men skulle ønske hun klarte å være venn med eksen og feire merkedager og høytider sammen.

Etter et ekteskap og et ganske godt under middels forhold møtte "Etnis" en vidunderlig mann. De hadde det snasent helt til han ble mer fraværende, og det viste seg at han hadde kjæreste! Så nå er det litt vanskelig å date igjen...

Etter 18 år i et psykisk voldelig forhold skilte "Sliten-Stine" seg etter utbrenthet, PTSD-diagnose, og en generell følelse av å være en skygge av seg selv. Hun får fortsatt voldsomme reaksjoner på kommunikasjon med ham, men er ikke helt sikker på at hun har vært utsatt for psykisk vold - han var jo grei også..... Venninnene til "Stine" har gradvis kuttet ned på kontakten med henne, og hun lurer på om hun rett og slett blir ghostet? Hun ønsker å beholde vennskapet men hvis det fortsetter som nå vil hun gå videre og bruke tiden sin på andre. Etter 11 år som kjærester har samboeren til "Stine" sagt at han ikke har de samme følelsene lengre, at de ikke har noe felles prosjekt osv. Siden det har hun gått på nåler, og lurer på om og når det er innafor å ta dette opp med ham igjen.

Både "Stine" og kjæresten har endel "emosjonelle sår", og kan fort havne i dårlige mønstre som ikke er godt for noen av dem, og forholdet henger i en tynn tråd. På gode dager derimot, er hun på sitt aller lykkeligste, stormende forelska og alt føles lett og mulig. Hvordan få flere av de dagene?

Etter skilsmissen har "Stine" og barna hatt særdeles lite kontakt med faren deres. De skal snart i et selskap sammen, og hun lurer på hvordan hun kan forberede seg og barna best mulig. Avvisning på avvisning opp gjennom livet preger "Stine", og hun lurer på om det kan være grunnen til at det er så vanskelig å gå fra han fyren som viste seg å være gift, gitt! Eller er hun bare god gammeldags forelsket? Ensomhet er dessverre ganske utbredt, og vi drodler rundt temaet "hvordan få venner i voksen alder".

Mannen til "Frustrert Dame" har voksne barn, som ikke tåler at faren har ny kjæreste. De har kuttet konktakten med ham, og strekker seg langt for å gjøre forholdet og livet til faren og stemoren surt. Hvordan kan hun best forholde seg til dette?

Refrenget som gjentar seg i hodet til "Sorgtunge Stine" er: "Jeg klarte ikke å passe godt nok på dem". Hun snakker om de voksne guttene sine, og spesielt lillebror, som har hatt utfordringer etter foreldrenes brudd, i tillegg til sent oppdaget autismediagnose. "Hvordan skal jeg leve med dette? Det spiser meg opp!" Moren til "Stine" vil veldig gjerne være mye sammen med datteren og barnebarnet. Veldig mye mer enn det "Stine" vil. "Kan dere hjelpe med å sette tydeligere grenser? Hva gjør jeg når hun bare dukker opp?"

"Min søster og jeg kommer ikke overens. Eller, vi kommer overens når jeg gjør som hun sier, syns og mener, passer på hva jeg sier og hvordan jeg sier det og møter hennes til enhver tid skiftende humør og følelser. Hvordan kan jeg leve med å kjenne på denne sårheten, skuffelsen og sinne? Hilsen sliten Stine, med stor klump i magen".

"Stine" og kjæresten bor hver for seg, og når de først er sammen skal det, i følge kjæresten, innebære mye sex. "Jeg synes vi har altfor lenge sex. Det tar for lang tid før han kommer og hvis min nytelse skal inn i den ligningen tar det evigheter"... Foreldrene har alltid forskjellsbehandlet "Stine" og søsteren. Hun får ferier, klær og forskjørsrett. Eller er det "Stine" som er nærtagen eller hårsår? "Stine med overskudd" har tatt grep og byttet beite. Vi heier!!

Friendzone - hvorfor er det noen av oss som alltid kun havner i denne sonen når vi egentlig ønsker at den vi chatter med/dater skal kunne bli en kjæreste? "Stine" Havner stadig i den kategorien, og lurer på hva hun kan gjøre for å komme seg ut derfra.

"Rådville Stine" har havnet i litt av en skvis. Samboeren som hun har det SÅ fint med vil ikke ha barn likevel.... Hun føler seg en smule lurt og tiden renner ut. Naboen til "Stine" har et høyt stressnivå og ADHD’en lyser igjennom. Når det står på som verst er det mye krisemaksimering og et sterkt behov for å dele disse utfordringene ganske ufiltrert, noe som til tider gjør "Stine" veldig utmattet. De har pratet om dette, men det er likevel overveldende. "Stine" 39 år lurer på: "Er det helt på trynet å gå fra mannen min fordi vi mangler lidenskap? Han bare irriterer meg og jeg tenner overhodet ikke på han. Kan av og til føle avsky". Å ha litt alenetid virker veldig forlokkende.

Etter fem år og ett barn sammen har forholdet til "Petter" tatt slutt. "Har aldri hatt en tanke om hvordan dette skulle være, jeg trodde vi skulle klare å holde sammen for alltid". Han tar bruddet veldig tungt, og spørsmålene er mange: Hvordan gå frem nå, hvordan takle ett brudd best mulig? Hvordan finne en partner man kan leve lenge sammen med, hvordan finne ut om dette varer livet ut?