Pia Og Psyken

’- Er du homo har du i hvert fall et sted å henge hatten din’, sier Finn. Og så sier han noe om rot, grå sofaer og gule stuer, usynlighet, aksept av andre mennesker, og viktigheten av å være sin egen beste venn. Dessuten snakker vi om blomster. Og bier. Eller som voksne mennesker pleier å si: sex.Denne episoden er sponset av Läkerol #makespeopletalk

‘Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig’. Vår gjest var helsesøster i mange år, og hun jobbet hardt for å avdekke både fysisk og psykisk vold mot barn. Hun ble blant annet kåret til årets osloborger fordi hun reddet livet til seks uker gamle ‘Jakob’. Nå er hun pensjonist, men hun er fortsatt sterkt engasjert i barns vilkår.Denne episoden er sponset av Läkerol #makespeopletalk

Denne episoden er sponset av Läkerol #makespeopletalkDen teknolgiske utviklingen går vanvittig fort, den er eksponentiell, altså eksplosiv, og en sånn vekst klarer vi mennesker ikke å forstå intuitivt, mener vår gjest. Hvordan påvirker denne utviklingen psyken vår? Hvilke kvaliteter i mennesker vil bli verdsatt når roboter tar over så mye av det vi har vært vant til å drive med? Silvija Seres er teknolog og har en doktorgrad i matematikk. Sammen med henne gjør vi vårt beste for å forsøke å ane omfanget av tiden vi er inne i. 

Pasientene med de aller mest alvorlige psykiske lidelsene er i en avmektig posisjon, deres stemme blir knapt hørt, og de får ikke plassen de trenger. Vår gjest er psykiater, hun har skrevet boken ‘Tvang og tvil’, hvor hun løfter frem smertepunktene innenfor psykisk helsevern. Hun skulle for eksempel ønske at psykiatrien kunne stå ved at det er veldig mye de fortsatt ikke vet om psyken og behandlingen av den.

Hvordan vet du at du finnes? Har du noen gang lurt på om opplevelsene du har virkelig er dine egne? Mennesker med schizofreni og psykoselidelser slåss med smertefulle og eksistensielle spørsmål. Vår gjest er spesialist i psykiatri, og for ham er det helt essensielt å forstå pasientens indre landskap, for deretter, sammen, å kunne finne en bedre forståelse av psykoseopplevelsene. Han ønsker at selve opplevelsene i en psykose fikk vesentlig større oppmerksomhet enn de får i dag, og mener at innsikter fra filosofien, om hvordan vår bevissthet fungerer, kunne tilføre sunn fortolkning av dagens psykiatri. 

Forbruket vårt er, i dag, tre ganger så stort som det var på åttitallet, uten at dette har gjort oss lykkeligere, kanskje heller tvert i mot. Psyken får rett og slett kjørt seg ganske hardt i møte med den massive påvirkningen fra reklame. Gjesten vår har jobbet i reklamebransjen i over tretti år, og han kommer med noen innspill til hvordan forbrukere, og kanskje spesielt foreldre skal forholde seg til dette.

Han har selv vært flyktning, noe som kanskje har gitt ham en ekstra stor respekt for andre menneskers traumer, i sitt arbeid som psykiater. Vi snakker om hvordan religion påvirker pysken vår, hva som skjer når et ansikt blir skjult bak en niqab, sporene en flukt og et opphold på et asylmottak kan sette, og om hvordan vi mennesker best skal leve sammen.

Alle kan bli lurt av en psykopat, og det kan ta lang tid før man forstår at en person har sterke psykopatiske trekk. Vedkommende vil kunne utnytte deg, fordi han eller hun mangler sperrene for å manipulere og bedra. Psykopater spiller på våre tilknytningsbehov, vår kjærlighet og vår omsorg for å få det de vil ha, som kan være for eksempel dominans, beundring eller konkrete goder. Psykopati er komplekst, og de enkle sjekklistene man finner i media med jevne mellomrom er misvisende. Vår gjest har en doktorgrad i psykopati, og jobber med dem til daglig, så her får du en grundig innføring i hva psykopati er.  

Vi er på mange måter friere i dag enn vi noensinne har vært. Samtidig sitter vi fast i en masse forestillinger om hvordan vi burde være for å være gode nok, veltrente nok, vakre nok, og så videre. Vår gjest er fastlege, hun møter til stadighet unge mennesker som er blitt utslitt og apatiske av presset de opplever å være utsatt for. Nå har hun skrevet bok om Kroppsklemma, klemma altfor mange av oss sitter fast i.

Har du en kollega som irriterer fletta av deg? Kan det være en mulighet for at nettopp du er kollegaen andre har lyst til å kline til? Arketyper som primadonnaer og pragmatikere kan fort gå hverandre på nervene, samtidig som de begge har verdifulle kvaliteter som trengs for å få jobben gjort. I denne episoden ser vi på både ledelse og kollegialitet, sammen med en som reiser land og strand rundt for å åpne en ny dialog på arbeidsplasser.

Det hersker en god del forvirring rundt personlighetsforstyrrelser, og hvordan de skiller seg fra hverandre. Det er et vidt spekter; fra schizoid til histronisk, tvangspreget og emosjonelt ustabil, blant annet. Vi kan alle ha drag av disse, men det er først når de overtar livet at de blir kalt forstyrrelser. Her får du en oversikt, fra en av Norges fremste eksperter.

Demens er skremmende for den som blir rammet, og for de som står rundt. Det kan oppleves som skamfullt å begynne å miste kontrollen, dermed finner man gode strategier for å skjule hva som skjer, noe som igjen kan føre til at det tar lang tid før pårørende oppdager sykdommen. Som så ofte ellers er god informasjon og en åpen dialog gode verktøy for å gjøre livet lettere for alle de involverte. Vår gjest jobber på Demenslinjen; hun snakker daglig med mennesker som er i eller rundt sykdommen.

Hun angrer ikke på fasadeoppsussingen, men mener at man heller burde bruke tid og krefter på å pusse opp innsiden. Hun tenker faktisk at operasjonene kan ha bidratt til å svekke selvtilliten hennes. Etter seks år i offentligheten lurer hun på hvordan livet ville vært hvis hun ikke var kjent, og er kanskje aller mest redd for at det ville være kjedelig.   

Den stille skammen som gjerne følger i kjølvannet av krenkelser spiser på livsgleden hvis den får lov til å ligge og ulme. Forsoning og selvmedfølelse er glitrende motgift, og orker man å lytte til hva skammens stemmer faktisk sier har man den beste muligheten for å slippe unna det klamme grepet. Vår gjest er psykolog og forsker hos Modum Bad, og fordyper seg i blant annet spiseforstyrrelser og perfeksjonisme.

Det er en vanlig feilslutning å tro at PTSD bare blir utløst av en traumatisk hendelse. Langvarig stress, spesielt hvis det også er uforutsigbarhet inne i bildet, kan også føre til posttraumatisk stressslidelse. Dessverre kan mennesker føle at de nærmest ikke fortjener denne diagnosen, fordi deres opplevelser ikke var sterke nok. Legger man til et lag med skam på toppen, så får man en god ide av hva vår gjest har balet med etter at hun tjenestegjorde som tolk i Afghanistan.

Dagens ungdommelige pensjonister, oppblåste egoer, vonde nedbemanninger, overgang og visesang er noe av det vi er innom i denne episoden med TV2s tidligere programleder og nyhetsanker.

Ivaretakelsen av barn handler om så uendelig mye mer enn å produsere samfunnsnyttige borgere. Barndommen har en rikdom vi skal hegne om, og noe av det viktigste vi kan gjøre er å la hvert eneste lille barn få rom til å være det unike vesenet det er. Det er slik vi skaper trygge voksne; mennesker som står støtt i sitt eget selvbilde.

Det er vi, samfunnet, som definerer hva som er normalt og hva som er galskap; samtiden avgjør hvor grensene går. Kanskje kunne vi alle puste lettere hvis normalen ble utvidet, og hvis undringen fikk større plass. Vi kaster noen blikk både bakover og fremover, og filosoferer rundt psyken gjennom tidene.

Barnevernet får ofte pepper i media. Om kritikken er berettiget eller ei, så er uansett jobben de gjør med å verne barn uhyggelig viktig. Det kan hende at våre fordommer mot denne instansen faktisk ikke holder stikk. Vår gjest har jobbet i Barnevernet i mange år, og han hjelper oss med å kaste lys inn i noen av de mørke krokene.

Det kan være slitsomt å være et barn med ADHD, blant annet fordi du innimellom kan få skylda for noe andre har gjort. Men hvis de rundt er flinke til å lytte, er det mye som kan gjøre dagene lettere. Det er for eksempel ikke sikkert at det er en god ide å knuse drømmer: Kristoffer fikk beskjed om at han aldri ville kunne delta i lagsport, fordi han hadde ADHD. Det ga han faen i, så nå er han keeper, og drømmer om å bli verdens beste.(Kristoffers mamma var tilstede under innspillingen.)