Store Spørsmål Til Frokost

Forrige episode handlet om ensomhet. Jeg var inne på ulike former for ensomhet og snakket så vidt om julen som ensomhetens høysesong. Det er ikke lett å være alene i en sesong som er bygd opp rundt fellesskap og familie. Følelsen av ensomhet kan være en skrekkinnjagende blanding av angst og tristhet og en slags desperat følelse av å være forlatt i en verden som tilsynelatende ikke bryr seg. I dag skal jeg snakke om det motsatte. Det er forferdelig vanskelig å være ensom, men det er ikke så lett å være i parforhold heller. Konflikter i et parforhold har ikke nødvendigvis samme høye temperatur på skalaen for eksistensiell angst som ensomhet, men det kan være tøffe tak mellom mennesker som egentlig liker hverandre, og spørsmålet er hvordan vi skal klare å vokse sammen, snarere enn å gli fra hverandre. Hvordan skal vi løfte parforholdet opp til stadig bedre nivåer, snarere enn å trekke hverandre ned? Når skal man jobbe videre med en vanskelig relasjon, og når skal man gi opp mens leken er god? Dette er også et ak