Skravleklassen

Kristoffer Borgli og Anders Danielsen Lie forteller om historienes kraft, og hvordan fortelle fantastiske historier uten å bryte kontrakten med seerne. Hvorfor gidder vi ikke å se House of Cards etter at Zoe Barnes blir dyttet foran Metroen? Finnes det noen naturgitte måter å fortelle en historie på som vi må forholde oss til for at tilskuerne skal godta historien vår? Kristoffer Borgli (som feirer bursdagen sin ved å være med på podcast) liker å overskride grensene for historiefortelling, for å presisere ovenfor seerne at dette faktisk bare er en histroie. Og hva er inputs i hans kreative prosess? Dette er en maratonepisode der renessansemenneskene Anders og Kristoffer gir oss deres poetikk. Men hvorfor må Anders stikke abrubt etter bare 2 timer?