Viten + Snakkis

De siste årene har Ungdata vist oss at ungdommer har blitt mer skikkelig. Men noe er i ferd med å skje. Anders Bakken I denne episoden av Viten + snakkis har vi med forsker Anders Bakken som forteller om den siste, og helt rykende ferske, Ungdataundersøkelsen. Vi snakker om skulking, cannabis, fremtidstro, kriminalitet, skoletrivsel, psykiske plager og mye annet…. Mer Ungdata: Sjekk ungdatatall for din kommune eller fylke - ungdata.no Ungdata på Facebook - facebook.com/ungdata/ Ungdata 2018. Nasjonale resultater OsloMet: Norske ungdomar er meir involvert i problemåtferd og trua på framtida har blitt svekka, viser årets nasjonale tal. Aftenposten: Undersøkelse: Skikkeligheten blant norske ungdommer flater ut Min mote: Syv av ti unge opplever press om å ha fin kropp NRK: Ungdommen er bekymret: – De voksne ødelegger verden NRK: Flere gutter melder om psykiske helseproblemer

Oppgave: La oss si at klassekassen har 5 000 kroner som kan brukes helt fritt. Hvordan vil du sørge for at alle elevene får være med på å bestemme hva pengene skal brukes til? Omtrent den øvelsen har delstaten Rio do Sul i Brasil drevet med siden 90-tallet. Sveinung Legard har vært der, studert hvordan direkte, deltakende demokrati fungerer når det gjøres i stor skala - og skrevet en doktoravhandling om det. Sveinung Legard Rio do Sul har mer enn 11 millioner innbyggere og et areal på størrelse med Italia. Likevel har altså politikerne gitt innbyggerne myndighet til å bestemme hva budsjettmidlene skal brukes til. Siden slutten av 1990-tallet har innbyggerne i Rio Grande do Sul kommet med egne budsjettforslag på kommunale allmøter, valgt egne representanter som syr budsjettforslagene sammen, og stemt over budsjettprioriteringene i en endelig folkeavstemning. Nyslått doktor Sveinung Legard er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet her på OsloMet, og gir Hallvard og Katrine en liten oppdatering av O-fags

Verden er avhengig av god forskning for å løse fremtidens utfordringer – men kan vi stole på at forskere gjør en solid jobb? At de følger reglene for god forskningspraksis og ikke jukser? Og hvem har egentlig ansvaret for fuskfri forskning? Ellen-Marie Forsberg Vi spør dr. Ellen-Marie Forsberg, som leder forskergruppen for ansvarlig innovasjon ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI her på OsloMet, og har vært sentral i den norske delen av et stort europeisk forskningsprosjekt om forskningsetikk, PRINTEGER-prosjektet. Ellen-Marie har, sammen med forskere, stipendiater og forskningsadministratorer fra 8 land, nylig kommet frem til et sett felles anbefalinger for forskningsorganisasjoner som vil jobbe med forskningsetikk. Målet er å bedre arbeidsbetingelsene for god og redelig forskning – og da handler det ikke bare om å unngå overlagt juks, av typen vi har sett i Macchiarini-saken nylig, men også å motvirke slurv og «sjusk», altså gråsone-uredelighet, som gjerne handler om dårlig håndverk og uvitenhet snarer

Viten og snakkis er i feriemodus og du skal derfor få høyre oppatt ein tidligare episode. Tidligare i år fekk Kjersti og Stig god dataspelråd av Kyrre Begnum. Mange foreldre riv seg i håret av tidsbruken framfor skjermen, men Kyrre har nokre andre innfalsvinklar til det heile. Episoden vart fyrste gong publisert 9. mars 2018.

Mens podkastredaksjonen har tatt sommarferie skal du få høyre oppatt litt gammalt podgull. I denne episode kjem Nina Misvær med gode søvnråd til småbarnsforeldre som ikkje får ungane til å sove når dei skal. Episoden vart fyrste gong publisert 11. juni 2015

Det er sommar og podkastredaksjonen ligg på ei strand og solar seg. Mens dei blir brune skal du få høyre oppatt ein eldre podkastepisode der Jostein Riiser Kristiansen fortel om det usynlige og mørke universet. Etterpå kan hende du forstår litt meir av alt det vi ikkje ser?

Kva gjer du hvis straumen blir vekke over lenger tid? Har du nok vatn? Korleis kjem du i kontakt med familie utan internett og mobilnett? Ardis Storm-Mathisen Ardis Storm-Mathisen og Nina Heidenstrøm er i ferd med å avslutte forskningsprosjektet HOMERISK der dei har sett på kriseberedskap i norske, svenske og islandske husholdningar. Nina Heidenstrøm I denne episoden fortel dei om korleis det står til i norske heimar og korleis du bør forberede deg på ein krisesituasjon. Les meir: www.kriseinfo.no www.sikkerhverdag.no Den svenske beredskapssida med inspirasjonsvideoar: https://www.dinsakerhet.se/ Nokre kommunar har utviklet eigne sider for eigenberedskap: https://www.kristiansand.kommune.no/generelt/samfunnssikkerhet-og-beredskap/#egenberedskap Aftenposten: Hvor forberedt er vi på omfattende strømbrudd? Teknisk museum: Strømbrudd - er du forberedt? Viten og praksis: Nordmenn er dårlig forberedt på strømbrudd Heidenstrøm, Nina Vatvedt;Storm-Mathisen, Ardis (2017). Reconnectio

Det er for lite fisk til at hele verden kan få det de trenger av den viktige omega-3 fettsyren.  Kan krill være et sånt alternativ og hva er forskjellen på omega-3 fra krill og fisk? Amanda Rundblad For to år siden besøkte Amanda Rundblad podkasten vår og fortalte om studien hun var i gang med. Nå har Amanda disputert med en doktoravhandling om marine omega-3 fettsyrer fra forskjellige kilder og effekten av disse. I denne episoden forteller Amanda om resultatene fra forskningen sin og forskjellene mellom de ulike kildene til fiskefett. I tillegg forteller Amanda om hvordan omega-3 påvirker genene våre og blodsukkeret vårt. En ting er fortsatt sikkert, spis fisk  minst tre ganger i uken! Les mer: High-quality fish oil has a more favourable effect than oxidised fish oil on intermediate-density lipoprotein and LDL subclasses: a randomised controlled trial Effects of krill oil and lean and fatty fish on cardiovascular risk markers: a randomised controlled trial Effects of fish and krill oil on gene expressi

Kan forskere gi menneskelige egenskaper til dyr? Espen Sjøberg Skal vi lære noe om dyr, kan vi ikke anta hva de føler og tenker. I denne episoden skal du få lære om det greske ordet Antropomorfisme. Espen Sjøberg er stipendiater ved Institutt for atferdsvitenskap og bruker rotter i forskningen sin. Les mer: Aftenposten viten 5. juni 2018: Å gi menneskelige egenskaper til dyr kan være problematisk Logical fallacies in animal model research - om hvordan dyreforsøk må være veldig grundige metodisk, og antropomorfisme berøres noen ganger (et godt eksempel på antropomorfisme der er når papegøyer snakker så blir det feil å anta at papegøyene forstår språket vårt - de bare gjentar ordene). Ascending vs. descending delays: A delay discounting experiment on an animal model of ADHD Empathic behavior in animals – Can rodents show empathy? Dyr hjelper hverandre

Blir veiene tryggere når sjåførene erstattes av datamaskiner? Eller er vi naive i vår tro på teknologien? Harald Throne-Holst Harald Throne-Holst forsker på ansvarlig teknologiutvikling. I denne episoden forteller han om hvilke nye problemer selvkjørende kjøretøy kan skape. Hvor skal for eksempel alle de selvkjørende bilene stå når de skal lades eller fylle på drivstoff? Les mer: Livet med gressklipper-roboten Roberta - https://forskning.no/meninger/kronikk/2017/12/livet-med-gressklipperroboten-roberta Kunsten å arbeide tverrfaglig - https://www.forskerforum.no/kunsten-a-arbeide-tverrfaglig/ Vi trenger en mer ansvarlig forskning - https://forskning.no/meninger/kronikk/2016/04/onsker-en-mer-ansvarsbevisst-forskning

Kan du og jeg egentlig bidra til et bærekraftig samfunn? Torvald Tangeland , SIFO Torvald Tangeland fra SIFO forsker på oss forbrukere og våre valg og holdninger. I denne episoden forteller Torvald om de mange problemene som møter oss på veien mot en grønnere hverdag og hvordan våre små valg kan være med å hjelpe. Les mer: Forbruk og det grønne skiftet - Kunnskapsoppsummeringer forbrukerpolitikk 2018

Lars E. F. Johannessen Hvorfor må noen sitte og vente med brukket finger på legevakten, mens andre uten synlige skader kommer rett inn? Lars E. F. Johannessen har forsket på hvordan sykepleiere bruker prioriteringssystemet Manchester Triage System i møte med pasienter på legevakten. Han har sett spesielt på hvordan sykepleiere bruker systemet sammen med eget skjønn. Les mer: Johannessen, L.E.F. (2017). Beyond guidelines: Discretionary practice in face-to-face triage nursing. Sociology of Health & Illness 39(7): 1180-1194. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/1467-9566.12578 Johannessen, L.E.F. (2018). Workplace assimilation and professional jurisdiction: How nurses learn to blur the nursing-medical boundary. Social Science & Medicine 201: 51-58. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0277953618300522 Johannessen, L.E.F. (2018). Narratives and gatekeeping: Making sense of triage nurses’ practice. Sociology of Health & Illness. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/1467-956

Kirsten Ribu I podkasten blir det sagt at vi ikke lenger bruker Asperger, men Asperger er fortsatt en diagnose. Takk til Foreningen Spekter og andre som har gitt tilbakemeldinger til oss. Kirsten Ribu underviser på institutt for informasjonsteknologi og har engasjert seg spesielt for studenter med det vi kaller Asperger syndrom eller autismespekterforstyrrelsene. Studenter med denne diagnosen har spesielle utfordringer, men med tett oppfølging og tilpasset undervisning kan de komme gjennom studiet og ut i yrkeslivet. I denne episoden forklarer Kirsten kjennetegn, utfordringer og hvordan hjelpe disse studentene i hverdagen. SE KOMMENTARFELT FOR INFORMASJON OM ASPERGER OG DIAGNOSE Les mer: Autismeforeningen Norsk helseinformatikk om asberger Hvordan er jenter med aspergers syndrom? Voksne med aspergers syndrom

Gjennom åpenhet og personlige historier lærer Carina Carlsen oss å reflektere rundt kropp og seksuell helse. Carina er utdannet vernepleier og er nå i gang med en master i empowerment og helsefremmende arbeid. Ved siden av studiene reiser hun landet rundt for å snakke om kroppspositivisme. Klar for @gmn/God Morgen Norge! Skal snakke om kropp og kroppsaktivisme sammen med @camillalor. #kroppsaktivist #kroppspositivisme A post shared by Carina (@fetmenfattet) on May 1, 2018 at 11:25pm PDT Les mer: Kunnskapshull om seksuell helse (Dagsavisen) Carina på Instagram PUST UT - Skeive personer med utviklingshemning treffes trygt og sosialt www.kroppspositivisme.no

Jan Messel Selv om OsloMet bare er noen måneder gammel strekker historien seg 200 år tilbake. I dagens episode forteller Jan Messel om de første utdanningene, kvinnene som etablert profesjonsutdanninger, kjønnsubalanse, akademisering, sammenslåing, ivrige politikere, Gudmund Hernes og mye mer. Velkommen til en lærerik historietime. Les mer på "Rom for historien" Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket

Norske kommuner ønsker flere flyktninger velkommen mens nasjonale myndigheter strammer inn. Susanne Søholt I 2015 opplevde Norge og Europa en flyktningekrise og det norske mottakssystemet var under press. Norske kommuner skulle bosette og integrere flyktninger som fikk oppholdstillatelse. Dette klarte kommunene veldig godt. Gjennom solidaritet med flyktninger og lokalt engasjement bosette kommunene mange flere enn tidligere. Marit Owren Nygaard Susanne Søholt og Marit Nygaard fra NIBR har skrevet rapporten «Flere flyktninger bosatt raskere» og forklarer i denne episoden om denne kommunale glasaken. Les mer: Flere flyktninger bosatt raskere Frivillighetens ressurser langs asylsøkerkjeden Bosettingsklare flyktninger og avtalt selvbosetting Avtalt selvbosetting blant flyktninger Podkast: Hvem er en flyktning? Podkast oktober 2015: Hvorfor har vi fått en flyktningkrise?

Erik Børve Rasmussen Nær en tredjedel av fastlegenes pasienter har tilstander legene ikke har noen formelt anerkjent forklaring på. Slike tilstander omtales som såkalte diffuse lidelser. Erik Børve Rasmussen forsker på fastlegenes tilnærming til diagnoser og diagnostisering av pasienter med diffuse lidelser. I denne episoden forteller han om definisjonen på sykdom, forskjellen mellom nye og erfarne leger og ikke minst hvordan diagnosen fungerer. Les mer: Rasmussen, Erik Børve (2017). Balancing medical accuracy and diagnostic consequences: diagnosing medically unexplained symptoms in primary care. Sociology of Health and Illness. Vol. 39. doi: 10.1111/1467-9566.12581 Album, Dag;Johannessen, Lars E. F.;Rasmussen, Erik Børve (2017). Stability and change in disease prestige: A comparative analysis of three surveys spanning a quarter of a century. Social Science and Medicine. Vol. 180. doi: 10.1016/j.socscimed.2017.03.020 Grue, Jan;Johannessen, Lars Emil Fagernes;Rasmussen, Erik Fossan (2015). Prestige rankin

Hvor skal vi plassere barn og unge som ikke lenger kan bo hjemme med familien sin? I denne episoden forklarer dosent Jan Storø forskjellen mellom barnevernsinstitusjon og fosterhjem. Over flere år har fosterhjem vært primærtilbudet, mens institusjoner er bygget ned. Dette bekymrer Jan Storø. Det er ikke alle barn som passer hos en fosterfamilie. Les mer: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/XwdVEg/Feilslatt-politikk-om-barnevern--Jan-Storo-og-Vigdis-Bunkholdt

Mari Myhrstad, Vibeke Telle-Hansen og Line Gaundal søker deltakere til en forskningsstudie om helseeffekter av fett. Foto: OsloMet/ Marit Christiansen Hva påvirker blodsukkeret ditt? Og hva er sammenhengen mellom blodsukker og diabetes? I dagens episode forklarer Mari Myhrstad og Line Gaundal alt vi trenger å vite om blodsukkeret vårt, hva vi bør spise og tenke på. Mari og Line forsker på blodsukker og jobber i disse dager med å finne mer ut om sammenhengen mellom fett og blodsukker. Les mer: Meta-analysen på fett og blodsukker (for de veldig interesserte) Diabetes type 2 (Diabetesforbundet)

Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Pedersen Dalland Det blir stilt mange spørsmål i løpet av ein skuledag. Nokre spørsmål er lukka og legg bare opp til eitt rett svar. Andre er meir åpne. Kva for type spørsmål du stiller påverkar kva for type svar du får. Emilia Andersson-Bakken har observert lærarar og forsøkt å kategorisere dei ulike spørsmåla dei stiller. Har elevane føresetnad til å organisere seg sjølv og eigen læring etter ei vekeplan over fleire veker i strekk? Cecilie Pedersen Dalland har sett på korleis elevar organiserar eigen læring gjennom observasjoner i ein mengde klasserom. Les mer: Doktoravhandlingen til Emilia Andersson-Bakken: Læreres bruk av spørsmål og responser i helklasseundervisning på ungdomstrinnet. Kappa: Når åpne spørsmål ikke er åpne: Hva karakteriserer lærerspørsmål i en litterær samtale?  Bok: Spørsmål og interaksjon i klasserommet Doktoravhandlingen til Cecili Pedersen Dalland: Elevaktive arbeidsformer : hvordan påvirker arbeidsplaner og muntlige framføringer elevers strate