Littpod

Føredrag med Marta Norheim. Nordmenn er dei aller lykkelegaste folka i verda, i følgje eit FN-utval som undersøkte stoda i fjor. Den norske samtidslitteraturen kjem med kraftige korrigeringar. Ikkje det at dei nyaste forfattarane sutrar og klagar; dei går tvert imot inn i si tid og finn klimakrise, eldrebølgje og naturlegvis nettet, der einsame sjeler, sinnabloggarar og nettroll deler på plassen. Mange romanpersonar slit med at dei ikkje er lykkelege når dei har alle gode grunnar til å vere det. Det skal sterk rygg for å bere gode dagar i verdas lykkelegaste land. Marta Norheim har arbeidd med litteratur i NRK i ei årrekkje. I 2007 gav ho ut boka Røff guide til samtidslitteraturen. I haust kjem oppfølgjaren: Oppdateringar frå lykkelandet. Røff guide til samtidslitteraturen 2. I dette første av to føredrag på Litteraturhuset går ho først og fremst inn på dei aller nyaste trekka.

Psykologspesialist Haldor Øvreeide møter psykolog Anne-Beth Grøndahl til samtale. De siste tiårene har barnet fått en stadig høyere og mer selvstendig status i psykologien: Barnets stemme skal høres, og barnet gis medbestemmelse. Går vi mot en utvikling hvor relasjonen mellom voksne og barn blir symmetrisk? Hva mener vi egentlig når vi sier vi skal høre på barnet? Og hva kan den voksne være for barnet som barnet ikke kan være for seg selv? Haldor Øvreeide er psykologspesialist og har skrevet flere bøker om barn og unge i psykoterapi. Han møter psykolog Anne-Beth Grøndahl til samtale.

Aksel Kielland (Morgenbladet) og Emilio Sanhueza (BT) m.fl. tar pulsen på norsk film, filmnæring og kulturpolitikk i 2017. Hva er status på norsk film i 2017? Er nordmenn flinke nok? Eller er vi så nasjonalromantiske at det blir kjedelig? Hvorfor måler vi sluttresultatet med begrepene suksess eller flopp, og aldri noe i mellom? Mye er bra, men hva skal til for å gjøre det bedre? Filmkritikerne Aksel Kielland (Morgenbladet) og Emilio Sanhueza (Bergens Tidende) tar pulsen på norsk film, filmnæring og kulturpolitikk i 2017. Med seg i panelet har de Lars Marøy fra Zefyr, et av Nordens største investeringsfond for film og TV.

Om diktning og gjendiktning. Det finnes bøker som kan få deg til å se kjente steder på en helt ny måte. Plutselig er ikke Paris lenger alvorlig og romantisk, men rølpete og morsom. Veiene i Gudbrandsdalen er ikke lenger kjedelige, men følsomme og dramatiske. Anna Kleiva skriver bøker som får deg til å undre: på steder, men også på mennesker og på språket. Hun debuterte med Ti liknande versjonar i 2011, og ga ut sin foreløpig siste diktsamling, Drikkeviser frå Paris, i 2016. Hun har også gjendiktet Ariana Reines og Asta Olivia Nordenhof. Anna Kleiva kommer til Lyrikksalong for å snakke med Fredrik Hagen om diktning, gjendiktning, verden og språket. Lyrikksalong er støttet av Fritt Ord, Forfattersentrums medlemsfond og Litteraturhuset.

Wencke Mühleisen og Margunn Vikingstad om mødre og døtre i livet og litteraturen. Finnes det en mer potent relasjon i vår kultur enn den mellom mødre og døtre? Likevel er det gjerne farsarv, farskompleks og fadermord som er tema i mange av de bøkene vi kaller verdenslitteratur.

Med Kåre Johan Mjør, Per Egil Hegge og Ingunn Lunde. Gjennom 1900-tallet var det få revolusjoner som var så levende som den russiske. Ikke bare oppstod Sovjetunionen som et resultat av hendelsene i 1917, revolusjonen utgjorde også sovjetstatens ideologiske fundament og ble hyllet med storslagne parader på revolusjonsdagen 7. november hvert år. Denne ideologien fikk nådestøtet med Sovjetunionens sammenbrudd i 1991, men hva var egentlig den russiske revolusjonen? Spiller den fortsatt noen rolle for russerne? Og hva er sterkest i Russland i dag: arven etter revolusjonen, eller arven etter Det russiske imperiet? For å svare på disse spørsmålene har vi invitert Per Egil Hegge, som kommer med boka Russland 1917 nå i høst. Han møter Kåre Johan Mjør (Uppsala Universitet), som nylig har gitt ut en bok om arven etter det russiske imperiet i dagens Russland, til samtale ledet av Ingunn Lunde.

Finn Olstad og Jan H. Landro trekker de store linjene i norsk etterkrigshistorie. De første tiårene etter andre verdenskrig var for store deler av den norske befolkningen en uavbrutt opptur. Velferdssamfunnet vokste frem, trygdeordninger kom på plass, og de fleste fikk muligheten til å kjøpe sin egen bolig. Men så kom oppbruddet, vendingen mot mer marked og «den globale utopien». Å forstå denne utviklingen er helt nødvendig for å orientere seg i samtiden, mener professor Finn Olstad. I denne samtalen med Jan H. Landro trekker han de store linjene i norsk etterkrigshistorie, samtidig som han forsøker seg på noen tanker om hva som vil være viktig og riktig å gjøre i fremtiden.

Silje Stavrum Norevik møter Lene Julsen og Victoria Durnak til samtale. Mellom 10 og 15 prosent av norske mødre opplever fødselsdepresjon hvert år. Mangel på tilknytning til barnet, nedstemthet og tomhetsfølelse etter fødselen regnes som klassiske kjennetegn. Men de aller fleste nybakte mødre som opplever depressive plager har hatt dem både mens de gikk gravide og videre i barseltiden. For noen markerer fødselen slutten på nedstemtheten – for de færreste starten, viser nyere forskning. Hvordan er det å gå gjennom et fysisk krevende svangerskap når du samtidig er utmattet og lider av depresjon? Er fødselsdepresjon fortsatt et tabu? Og hvordan kan helsevesenet bidra til best mulig svangerskapsomsorg også for den gravide mammaen? Lene Julsen skriver om å være gravid og deprimert i Naturmannen og jeg mens Victoria Durnak utforsker depresjon etter fødsel i romanen Senteret.

Med Ida Lórien Ringdal, Julie T. Stangebye og Runa Fjellanger. Finnes det ukompliserte relasjoner? Det finnes i alle fall en overflod av kompliserte. I en kjærlighetsrelasjon kan identitet og integritet settes på prøve. Dette blir tema for høstens første Debutanttripp med Ida Lórien Ringdal (Dette skjer ikke), Julie T. Stangebye (Lufte gaupene) og Runa Fjellanger (På motorveiene). Intervjuer: Elise Winthertun. vi kan ikke fortsette å ikke møtes på denne måten Ida Lórien Ringdal, Dette skjer ikke

Kristin Sørsdal i samtale med litteraturkritiker Janneken Øverland. Samtalen ledes av litteraturkritiker Carina Elisabeth Beddari. Napoli-kvartetten har gjort pseudonymet Elena Ferrante til en av samtidens mest leste forfattere. I Norge er Kristin Sørsdal blitt forfatterens ansikt utad. Tidligere i år mottok oversetter og forfatter Sørsdal Kritikerprisen for beste oversettelse for arbeidet med kvartetten. Hvordan er det å oversette Ferrante til norsk? Og hvordan ble egentlig en napolitansk forfatter en bestselgende prisvinner på nynorsk?

Samtale med Herbjørg Wassmo. Det har gått tyve år siden Herbjørg Wassmo fullførte Dina-trilogien og med det satte punktum for det som er blitt stående som et av hennes hovedverk. Nå har den prisbelønnede og folkekjære forfatteren begått en ny bok i serien om den egenrådige Dina Grønelv og hennes etterfølgere. Den som ser forteller historien om Karna, Dinas barnebarn. På mange måter er hennes liv styrt av farmorens skjebne og handlinger. Vi inviterer til en samtale med forfatteren og arbeidet med den siste boken, og hvordan det har vært å leve med romanskikkelsen Dina i snart 30 år. Intervjuer: Bjørn Ivar Fyksen

Hvordan henger kroppen og psyken sammen? Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad møtes til samtale. Alle som selv har vært syke vet det: sykdom krever sterke mentale muskler. En styrket psyke gjør det lettere å stå opp mot plagene og problemene som følger med sykdommen – slik at vi også kan ta vare på livet. Hvordan henger kroppen og psyken sammen? Og hva kan psykologene bidra med som legene ikke kan å by på? Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad ved Diakonhjemmet Sykehus er opptatt av psykologiske hjelpemidler for å leve best mulig med sykdom. De har skrevet bøkene Lev godt med sykdom og Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag.

Med kvartettgjest Susanne Christensen. Kritisk kvartett er Litteraturhusets faste forum for litteraturkritikk. Panelet består av Carina Elisabeth Beddari, Eirik Vassenden og Frode Helmich Pedersen (alle kritikere i Morgenbladet). Hver gang får de besøk av en ny gjest, og tar opp fire bøker til kritisk og begeistret diskusjon. Den kritiske kvartetten gir en annerledes litteraturkritikk der den livlige kafésamtalen løftes opp på podiet og gjøres tilgjengelig for et større publikum. Samtalen vil bli som alle gode samtaler om litteratur: noen ganger rosende, andre ganger nedsettende. Men alltid klar og tydelig. Aktuelle bøker: Identitet (Thure Erik Lund), Dette livet eller det neste (Demian Vitanza), Dam (Claire-Louise Bennett), Natteskær (Pablo Llambías).

Manusforfatter Thomas Seeberg Torjussen i samtale med Trond-Viggo Torgersen om NRK-serien ZombieLars. Med fortellingen om Lars, som er levende ulevende, har manusforfatterne Thomas Seeberg Torjussen og Thomas Moldestad laget en annerledes historie om det å være annerledes. Hva skal til for å fange barns oppmerksomhet i dagens medievirkelighet, der skjermflatene konkurrerer om plassen? Møt Thomas Seeberg Torjussen i samtale med barne-tv-pionéren Trond-Viggo Torgersen.

(Discussion in English) Palestinas fremste forfatter Raja Shehadeh i samtale med Kjersti G. Berg. Kan – og bør – du bevare et vennskap på tvers av politiske og fysiske skillelinjer? I tre tiår har forfatter og advokat Raja Shehadeh skrevet om konflikten mellom Israel og Palestina. Nylig kom boken Where the Line is Drawn, der han skildrer hvordan okkupasjonen påvirker hverdagslivet på det mest intime vis. Litteratur kan skape endring, hevder Shehadeh. Men litteraturen kan aldri være bitter. Raja Shehadeh er Palestinas fremste forfatter. Han kommer til Verden i Bergen for å snakke om fedrelandet, litteraturens kraft og et helt spesielt vennskap. Han møter palestinaforsker ved Universitetet i Bergen, Kjersti G. Berg, til samtale.

Møt en av Norges mest interessante filmskapere. Gjennom filmer som Hud, Løperjenten og Åpenbaringen satte regissør Vibeke Løkkeberg sitt tydelige preg på det norske kulturlivet. Denne kvelden får vi anledning til å bli bedre kjent med hennes karriere og hennes refleksjoner rundt arbeidsforholdene – og mottagelsen hun måtte forholde seg til. Ikke alt var saklig. Filmkritiker i Bergens Tidende, Emilio Sanhueza, intervjuer Løkkeberg på scenen.

(Discussion in English) Med Siri Hustvedt og Karolina Ramqvist. Hva er forskjellen på å være forfatter og en som skriver? Å skrive er en ensom akt, mens forfatteren gjør offentlige opptredener, lar seg intervjue og snakker om det hun har skrevet. Karolina Ramqvist og Siri Hustvedt møtes for å snakke om det paradoksale forholdet mellom å skrive, og å innta rollen som forfatter. Og ikke minst; å innta rollen som kvinnelig forfatter. Hvilke føringer kan det legge på skriften, både for den som skriver og den som leser? Litteraturviter og forsker, Kari Jegerstedt, leder samtalen på scenen.

(Lecture in English) Foredrag med Siri Hustvedt om kjønn, skrift og litteratur. Da Siri Hustvedt intervjuet Karl Ove Knausgård på hans første USA-turné i 2012, avsluttet hun seansen med å spørre ham hvorfor han bare nevner én kvinnelig forfatter blant de mange litterære referansene i bøkene sine. Han svarte kort og kontant: No competition. Svaret har hjemsøkt Hustvedt i ettertid, og blitt utgangspunkt for et mye omtalt essay i hennes siste bok, A Woman Looking at Men Looking at Women. Hustvedt undersøker hva Knausgård kan ha ment, og hvordan kjønn spiller en rolle for skrivingens status og resepsjon.

Med Anne Karin Sæther og Jan H. Landro. Vi har alle hørt fortellingen om oljeeventyret og den rene norske oljen og gassen. Men hva om det fantes en alternativ historie? Anne Karin Sæther har bakgrunn som journalist i ulike medier og kommunikasjonssjef i miljøstiftelsen Bellona. I boka De beste intensjoner spør hun om norsk klimapolitikk er blitt skreddersydd etter oljen, om hvorfor Statoil ikke tar konsekvensene av at mer klimavennlige energikilder vokser frem – og om hvorfor våre «grønne» politikere ikke tar grep om selskapet de selv eier. Nå kommer hun til Historisk lunsj, hvor hun møter Jan H. Landro til samtale.

Med Harald Alfsen og Ingelin Morken Gundersen. Advokat Harald Alfsen inviterer gjester med særskilt erfaring fra ulike rettsområder. Både bakgrunn for reglene, hovedregler, eksempler og utviklingstrender vil bli berørt innenfor hvert rettsområde. Vi diskuterer hva som er forskjellen på ekteskap, samboerskap og partnerskap, økonomiske sider ved inngåelse og brudd, formuesordninger i ektepakt og deling av formue og gjeld. Vi diskuterer også regler for fordeling av omsorg for barn etter samlivsbrudd, hva som er «barnets beste» og betydningen av barnets mening. Kveldens gjest er Ingelin Morken Gundersen.