Store Spørsmål Til Frokost

Vi kan oppfatte oss selv eller andre som dumme, men ofte handler det ikke om intelligens, men om en dårlig kalibrert psyke. Den toneangivende måten vi tenker og føler på karakteriserer oss, men hvordan ble vi den vi er?Noen påstår at mennesker er dumme. Faktum er at 10 % av jordens befolkning befinner seg i nedre del av normalområdet når det kommer til intelligens, men det er ikke nødvendigvis hvor et menneske befinner seg på en normalfordelingskurve som bestemmer hvordan vi opplever vedkommende. Ofte er det vi kaller dumme mennesker, egentlig mennesker som har en normal intelligens, men forvalter sine følelser og tanker på en måte som virker forstyrrende inn på en relasjon. Det er også mulig å møte mennesker som objektivt sett skårer dårlig på en IQ-test, men som vi oppfatter som varme, imøtekommende, motorisk velitviklende, sosialt kompetente og og sånn sett vil bli vurdert som et menneske langt over gjennomsnittet, selv om de ikke får full uttelling på Wechsler Adult Intelligence Scale. Ofte er det hv

Moderne mennesker har sin oppmerksomhet plantet i smarttelefonen. Vi tar hundrevis av bilder av oss selv og legger det ut i sosiale medier. En stusselig form for samhandling. Sosiale medier gjør samhandlingen mellom mennesker fattig, og kanskje eskalerer en følelse av ensomhet og utenforskap i vår tid. I verste fall ender ensomhet og isolasjon på selvmordsstatistikken. Dette blir en ny episode i serien om selvmord, men den blir ikke like fokusert på selvmordet. Jeg kommer til å snakke om tilhørighet, narsissisme, selfier og selvmord. Men først og fremst vil jeg fokusere på et bestemt psykologisk aspekt som forårsaker selvmord og selvmordstanker, nemlig en følelse av å være utenfor fellesskapet. Noen føler aldri at de går i samme takt som andre, uansett hvor mange venner de har, er det en opplevelse av en usynlig vegg som hindrer nær kontakt. Selvmord er et trist tema, men det det er også et tema som setter oss på sporet av de psykologiske komponentene som fører mennesket på villspor, og i verste fall hel

Nytt år og nye muligheter. I tidligere episoder har jeg etterlyst et litt bredere fokus på menneskets helse. Jeg har blant annet foreslått at psykiske utfordringer ikke nødvendigvis bør diagnostiseres, men snarere betraktes som perioder med litt svak «mental kondisjon». Mange psykiske plager, stress, angst og depresjon er ikke sykdommer, men signaler vi må lytte til for å kalibrere vårt eget mentale maskineri. Det er signaler som forteller oss at vi ikke vedlikeholder og utvikler våre mentale muskler på en tilfredsstillende måte. Symptomer av psykisk karakter forteller oss at vi ikke har god nok mental kondisjon til å håndtere livets utfordringer,  men hva skal vi gjøre med det? Hvis jeg sliter med kondisjon, vet jeg at jeg må trene og vedlikeholde trening over lang tid for å gjenvinne pusten og unngå påfølgende livsstilssykdommer. På samme måte tror jeg at vi kan trene vår «mentale kondisjon» for å tolerere stress, følelser, konflikter og kriser av mer eksistensiell karakter. Det er imidlertid

Rett rundt juletider 2020 hadde jeg en hyggelig prat med en venn og kollega, Tor Åge Eikerapen. Han driver en podcast som heter lederpodden, og den er verdt å få med seg hvis man er interessert i arbeids- og organsisasjonspsykologi, lederskap og generelt sett menneskets psykologi in action. Tor Åge er en sprudlende og engasjert psykolog, og vis snakket litt om alt som falt oss inn på slutten av året. Jeg hadde akkurat kjøpt tidenes beste julegave, vi diskuterte status på Covid-19, digitale samværsformer, fraværet av nærkontakt, ensomhet, konspirasjonsteorier, menneskelige feilslutninger og alt annet som er verdt å snakke om på en onsdag i desember. Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle lyttere av SinnSyn et godt nytt år, og virkelig takke dere for følge så langt. Jeg håper dere henger med videre, for tradisjon tro kommer jeg med de viktigste psykologiske tipsene for 2021 i neste episode. Stay tuned! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: htt

Det er mulig å være ensom sammen med mennesker. Det er også mulig å være fremmed ovenfor seg selv. Isolasjon og ensomhet er ofte en vesentlig faktor ved selvmord.Selvmord er alvorlig, men teamtikken veier så tungt at det nesten er umulig å håndtere den uten at man lener seg på galgenhumor. Jeg spiller inn denne episoden i kjølvannet av Ari Behns Selvmord. Han tok sitt eget liv 1. juledag 2019, og for mange preget det hele romjulen og begynnelsen av det nye året. Det gjorde også et sterkt inntrykk på meg, kanskje fordi jeg også hadde lest Inferno - Et skrekkinnjagende manus hvor Ari Behn allerede i 2018 varsler sitt selvmord i en bok som blir mørkere og mørkere for hver side man leser. Jeg fikk et inntrykk av en mann som gjorde depresjonen og selvmordet om til performance kunst, og det vakte en viss uro i meg. Særlig fordi jeg så at dette selvmordet fikk enormt mye oppmerksomhet, og gjerne oppmerksomhet av typen forståelse og gode ord, noe som nesten virket inspirerende på enkelte skjebner som allerede gikk ru

Forrige episode handlet om ensomhet. Jeg var inne på ulike former for ensomhet og snakket så vidt om julen som ensomhetens høysesong. Det er ikke lett å være alene i en sesong som er bygd opp rundt fellesskap og familie. Følelsen av ensomhet kan være en skrekkinnjagende blanding av angst og tristhet og en slags desperat følelse av å være forlatt i en verden som tilsynelatende ikke bryr seg. I dag skal jeg snakke om det motsatte. Det er forferdelig vanskelig å være ensom, men det er ikke så lett å være i parforhold heller. Konflikter i et parforhold har ikke nødvendigvis samme høye temperatur på skalaen for eksistensiell angst som ensomhet, men det kan være tøffe tak mellom mennesker som egentlig liker hverandre, og spørsmålet er hvordan vi skal klare å vokse sammen, snarere enn å gli fra hverandre. Hvordan skal vi løfte parforholdet opp til stadig bedre nivåer, snarere enn å trekke hverandre ned? Når skal man jobbe videre med en vanskelig relasjon, og når skal man gi opp mens leken er god? Dette er også et ak

Ensomhet er et finurlig, dyptgripende eksistensielt og potensielt sett truende fenomen. Vi kan ikke leve uten andre mennesker. Vi trenger å bli sett, bekreftet, få hjelp, gi hjelp, ha betydning og dele opplevelser for å gi dem mening. Når vi mangler relasjoner, enten fordi vi omgås andre med en maske, eller fordi vi sliter med angst og isolerer oss, eller fordi det er en pandemi på gang som krever isolasjon eller av andre årsaker, er denne mangel på en genuin kontakt til andre mennesker alvorlig for vår psykiske helse. I dagens episode skal det handle om ensomhet. Hva er det? Hvorfor oppstår det, og hvorfor opplever mange å ha et stort sosialt nettverk, men likevel en sterk følelse av ensomhet.På Helsenorge står det flere artikler om ensomhet. Der står det at ensomhet dreier seg om en ubestemt lengsel eller et savn etter andre mennesker. Særlig høytider og begivenheter som forbindes med fellesskap og sosiale opplevelser kan bli vanskelige dersom du ikke har noen å dele dem med. Dette er høyst aktuelt akk

Aggresjon er en vanskelig følelse. Undertrykt aggresjon kan bli eksplosivt, enten utover eller innover. Innadvent aggresjon kan i verste fall kulminere i selvmord.Det er ikke noe enkelt svar på hvorfor noen plages av selvmordstanker. Årsaksforholdet bak et selvmord er som regel svært sammensatt. Likevel går det an å si noe om tendenser i forhold til psykologi og det selvmordstruede sinnelag. I denne episoden fortsetter jeg å utforske selvmordets psykologi. Jeg er overbevist om at kunnskap om dette tema i seg selv kan ha en positiv effekt dersom man befinner seg i en situasjon hvor man er langt nede eller kjenner noen som trenger hjelp og støtte. Midt i en krisesituasjon bør man først og fremst forholde seg til retningslinjene i artikkelen Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker, men det kan også hende vi stiller sterkere i en vanskelig situasjon dersom vi har mer kunnskap i bakhånd.Mange studier viser en sammenheng mellom aggresjon og selvmordsfare. De som er ”varmblodige” og lett affekterte har en

Av og til rammes jeg av en overveldende angst. Jeg er bevisst min plass i livets bokholderi, og denne innsikten har jeg visstnok arvet fra Adam og Eva. Denne selvbevisstheten er også en byrde, og med et team bestående av prest, psykolog og forfatter diskuterer vi denne tematikken.Troen på en dypere mening med livet kan være med på å sette hverdagslivets utfordringer og plager i perspektiv. I min jobb som psykoterapeut ved en psykiatrisk poliklinikk møter jeg ukentlig mennesker som først og fremst sliter med en følelse av meningsløshet. De kan ikke se at de selv eller livet har noen betydning, og de makter ikke å skape mening i eget liv. De preges av likegyldighet og har ofte tanker om at det kan være like greit å dø. Som terapeut er det ikke så lett å snakke den nihilistiske pasienten tilbake til livet. En del kristne teologer har hevdet at moderniteten representerer en avvisning av teisme, og at en slik avvisning innebærer en form for nihilisme. Noen forstår altså vår tids meningsløshet som et resultat av se

Jeg undersøker flere årsaker til selvmord. Når dette spilles inn, tar Ari Behn farvel med verden. Det blir også tema i en litt dyster episode av SinnSyn.Dette blir en ny episode i serien om ulike perspektiver på selvmord. Depresjon, fortvilelse, lav selvfølelse, overveldende skyldfølelse, kroniske smerter, tap av verdighet, jobb eller relasjoner er blant de utallige årsakene ti selvmord. I denne episoden skal vi ha fokus på en litt annen variant av årsakene bak selvmord. Ideer og ideologisk tankegods er også en årsak til selvmord som ikke er helt uvanlig. Vi kan rett og slett henledes til å tro fullt og fast på en idé som ansporer oss til å ta vårt eget liv. Kanskje kan man forstå det som et slags «virus på tanken».Virus og bakterier gjør mennesker syke, men det kan ofte behandles. Virus på tankegangen er vanskeligere å behandle, og selvmordsbomberen i Stockholm er bare ett eksempel på hvor galt det kan gå.Dette ble også en episode hvor jeg er nødt til å snakke litt om Ari Behn. For lyttere av SinnSyn vil Ari

Jeg mener at man risikerer å bli overfladisk, dum og ukonsentrert av å bruke for mye tid på raske sosiale medier, men likevel har SinnSyn en konto både på Facebook, Instagram, Twitter, Youtube og TikTok. Når jeg lager en episode på SinnSyn, bruker forholdsvis mye tid på research, og jeg skriver lengre tekster som inneholder de poengene jeg vil ha frem. Det er ikke plass til det jeg vil si på Facebook, Instagram, Twitter og TikTok, men kanskje kan du likevel få noe fornuftig ut av mine oppsummeringer på 1 minutt. Hvis du synes at en enkel tematikk er interessant, vil du også ha muligheten til å koble deg ut av det sosiale mediet og inn på en podcast-app for et dypere dykk i et lengre format som tar deg inn i menneskets psykologiske avkroker.Jeg synes faktisk det er ganske gøy å produsere korte videoer med et så konsist budskap som mulig. Dersom du følger SinnSyn på Facebook, Instagram, Twitter, Youtube og TikTok kan du få med deg dette innholdet hvor det visuelle også blir en viktig faktor. I dagens episode få

I hvilken grad menn og kvinner er forskjellige, er kanskje et åpent spørsmål, men mange vil mene at menn og kvinner forvalter vennskap på litt ulike måter. Kvinner er nære, går dypt og prioriterer relasjoner høyt, mens menn holder litt mer avstand og foretrekker konkurranser fremfor dype samtaler? Stemmer dette? Eller er det en villfarelse født av utdaterte stereotyper?I forrige episode kunne du høre journalist Kjersti Skotheim og meg diskutere vennskap. Samtalen varte i over én time, noe som ga Kjersti ganske mye redigeringsjobb. Hun sendte et utkast til meg, og jeg hadde behov for å gjøre en del endringer. I dagens episode skal du først få presentert Kjersti sin artikkelen som kom på trykk i Dagbladet. Det du sjal få høre her er en versjon hvor mine innspill er redigert av meg, noe som senere ble redigert videre av Kjersti. Hun hadde intervjuet flere fagfolk og gjort grundig research for å komme i dybden på dysfunksjonelle vennskap. Hun var altså interessert i venner som «tapper oss for energi». Med andre o

Noen venner tapper deg for energi og egger til konflikt. Noen kommer under huden på deg, dominerer eller styrer deg med skyldfølelse. Hva kan vi si om de dårlige vennskapene?Denne gangen har jeg snakket med journalist Kjersti Skotheim fra Dagbladet. Hun henvender seg med følgende mail:«Hei! - Jeg jobber med en sak om såkalte energityver, venner som utmatter deg og i verste fall «spiser» deg opp. I den forbindelse vil jeg gjerne intervjue Sondre eller Janne Risholm Liverød.»Jeg er på juleferie, men finner tid til å snakke med Kjersti. Det blir en lang samtale om vennskap. Hvordan blir man en god venn? Hva kjennetegner gode venner? Hva er det med mennesker som ikke fungerer som venner. Hvordan kan vi forstå mennesker som «bruker opp» vennene sine. Går det an å si noe generelt om dette? Kjersti kaller det for «energityver», og jeg har tidligere kalt det for «psykiske vampyrer». De fleste av oss har opplevd vennskap som tar mer enn de gir, og her finnes det mange mulige forklaringer. I dagens episode skal du

Selvmordet er ikke alltid forankret i en personlig tragedie. Det finnes selvmord som i langt større grad reflekterer kulturelle strømninger og ideologiske overbevisninger.Finnes det situasjoner hvor selvmordet representerer et godt valg? Har vi lov til å ta vårt eget liv? Selvmord handler ikke bare om personlige kriser og psykologi, men også om livssyn og sosiologi. Dette blir nok en episode i serien om selvmord. Jeg anser at tematikken er viktig fordi den pirker i menneskets eksistensielle grunnvilkår, og på verdensbasis er forekomsten av selvmord høy. Med andre ord er det en vanlig dødsårsak. Wikipediahar lister rystende data fra de litt usikre selvmordsstatistikkene:Verdens helseorganisasjon anslår at det blir begått i alt over en million selvmord i verden hvert år. Det er flere som dør av selvmord enn av krig, vold og kriminalitet til sammen. Selvmordsforsøk og selvskading er nært forbundet med selvmord og øker problemets omfang ytterligere. Et problem med å kartlegge antall selvmord, er at siden emn

Jeg har besøk av en forsker som skal kikke terapeuten i kortene. Hva tenker jeg om terapi, angst, mening og møte mellom mennesker. Mange har behov for noe som er større enn dem selv, men er det plass i terapirommet?I dagens episode skal jeg først lese et kort utdrag fra siste del av min bok som heter «Psykologens journal». Det er i denne boken jeg opptrer mest personlig, mest naken, og det er her jeg reflekterer mest over min egen rolle i møte med andre. Det er også i denne boken jeg reflekterer mest over livssyn, og hvordan det påvirker tanker, følelser og handlinger. Etter et kort utdrag fra «Psykologens journal», skal du få høre samtalen jeg hadde med Lars. Gjennom samtalen sikter vi i stadig større grad mot de eksistensielle sidene ved livet. Selv har jeg en type angst som er altoppslukende. Den rammer meg som en slegge, og fjerner alle farger fra livet. Den er så mørk og skrekkinnjagende at jeg er nødt til å flykte når den viser seg. Den gir meg kvalme og brekningsfornemmelser. Kanskje bør jeg bli kjent

For nye lyttere er dette en kort introduksjon til SinnSyn, og hva du kan forvente å finne på denne podcasten. For gamle lyttere blir dette en liten cocktail av innspill fra ulike episoder. Jeg kaller det shots av SinnSyn.Jeg er overbevist om at hjernen er noe som kan og bør trenes på lik linje som resten av kroppen, men hvordan gjør man det? Man bruker hodet sitt, og SinnSyn har som mål å utforske dette terrenget. På SinnSyn forsøker jeg å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på.SinnSyn handler om å se sitt eget sinn. Det er i slekt med begreper som mentaliseringsevne og selvbevissthet. Hjernen vår fabrikkerer alle våre opplevelser av oss selv og livet, og denne prosessen er påvirket av fortidens erfaringer, tilfeldige humørsvigninger, blodsukker, tendens til pessimisme eller optimisme og mye mer. Valøren i våre opplevelser bestemmer i høy grad hvilke valg vi tar, hvordan vi lever livet og vår livskvalitet. Derfor er det viktig å være litt opp

Noen mennesker har uforholdsmessig høye krav til seg selv. Kanskje tror man at høye ambisjoner er synonymt med et vellykket liv, men ofte er det motsatt. Man risikerer å løpe gjennom livet uten tid eller evne til å nyte det. Hva er vitsen med det?Noen mennesker knytter følelsen av egenverdi, indre fred og lykke opp mot prestasjoner. Da risikerer man at livet blir et pliktløp preget av et ustanselig press for å være god nok - På livets tredemølle uten pause. I dagens episode skal jeg innlede med noen tanker om perfeksjonisme, stress, krav og press. Dette er også en episode som skriver seg inn i serien om selvmord. Selv om mange menneske føler seg både presset og stresset, er det ikke nødvendigvis en mentalitet som ansporer til selvmord, men det kan representere en risikofaktor. I følge teoretikerne bak den såkalte skjematerapien, Young og Klosko, kan mennesker som føler et kronisk jag etter å prestere perfekt, være i faresonen for en rekke stressrelaterte sykdommer, samtidig som de selv er oppmerksomme på en f

Suicidologi er vitenskapen om selvmord, selvdød, frivillig død eller suicid. I denne episoden vil jeg se på psykologiske, sosiologiske og filosofiske perspektiver på en aktiv handling med døden til følge.Kanskje, men mange vil hevde at man kan leve forbi selv de mest håpløse livskriser og den dypeste smerten. Selvmord er ingen utvei. Dette er absolutt ikke et enkelt spørsmål, men i dagens episoden skal vi forsøke å tenke rundt denne tematikken. Dette blir nok en episode i serien om selvmord. Selvmordet er et komplisert fenomen med utrolig mange kompliserte spørsmål. Her på SinnSyn har jeg en ambisjon om å utforske selvmordet i en serie med flere episoder som kaster lys over tematikken fra ulike perspektiver. I dag skal vi undersøke om det egentlig finnes selvmord som kan begrunnes på en rasjonell måte. I prinsippet vil jeg påstå at det finnes få eller ingen rasjonelle grunner til å ta sitt eget liv, men når dette er sagt, så innser jeg at det finnes situasjoner hvor selvmordet kan fremstå som et rasjonel

Ved hjertestans trenger vi å vite noe om hjerte- og lungeredning. På samme måte bør vi vite litt om selvmord for å redde en venn eller oss selv i en mørk stund.I denne episoden skal jeg se på risikofaktorer og varseltegn på selvmord. Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker og hvordan vurdere selvmordsfaren? Dette er vanskelige spørsmål, og nærmest umulig å lage en fullverdig «oppskrift». Jeg gjør likevel et forsøk. I en serie kortere episoder har jeg valgt å sette selvmordet på agendaen. Hvert år er jeg på kurs i hjerte- og lungeredning, noe som gjør meg i stand til å starte gjenopplivning på en person med hjertestans. Imidlertid er det et faktum at verken trafikkulykker, overdoser eller kreft tar like mange liv som selvmord blant unge voksne i Norden. Kanskje er det like viktig å lære seg en type førstehjelp ved selvmordsfare. I alle fall kan det være lurt å ha tenkt litt på selvmordet før vi eventuelt møter fenomenet, enten hos oss selv eller hos noen andre. Det er ikke så uvanlig å ha selvmordstanker

Vi tror ikke lenger på Gud, og teknologiske fremskritt i naturvitenskapens navn har gitt kloden "feber". Vi er mette og vet ikke hva vi skal gjøre. Hva er meningen med livet nå?Hans-Martin Helle studerer journalistikk ved Mediehøyskolen på Gimlekollen. Han stakk innom mitt kontor for å snakke om livssyn. Han hadde hørt litt på SinnSyn og i den forbindelse hadde han noen spørsmål om mitt ståsted i ulike livsfilosofiske spørsmål. Gjennom årene har jeg tenkt mye på livssyn, men blir alltid litt usikker når jeg skal redegjøre for mitt eget ståsted. Jeg tror jeg vil kalle meg sekulær humanist, men jeg har også en viss sympati med religion og de store fortellingene. Jeg har i perioder lent meg på rasjonalitet, naturvitenskap og positivisme, men faget mitt er psykologi, og psykologien mister sin dybde i et rent naturvitenskapelig paradigme. Før Hans-Martin banket på døra, i slutten av november 2019, leste jeg en artikkel jeg selv har skrevet fra 2010. Den handlet om hvordan jeg tenke om livet og livssyn på den tiden