Store Spørsmål Til Frokost

Trakassering, mobbing eller vold går utover selvfølelsen og rammer personens selvrespekt. I verste fall utvikles et mønster hvor man identifiserer seg med en følelse av mindreverd, og forholdet kan bli et fengsel.Nesten én av ti kvinner, 9,2 prosent, har vært utsatt for alvorlig vold fra partneren sin, ifølge rapporten «Vold og Voldtekt i Norge» fra 2014. Fra 1992 til 2018 har over 100.000 personer oppholdt seg på et av landets krisesenter. Årlig har krisesentre i Norge om lag 20.000 henvendelser.Vold og overgrep i et livsløpsperspektiv ser ofte annerledes ut for kvinner og jenter, enn for menn og gutter.Partnerdrap, seksuell trakassering, grov partnervold, seksuell vold og voldtekt, omfattende kontroll, personforfølgelse og trusler rammer kvinner i langt større grad menn. Statistikk viser at vold mot kvinner i nære relasjoner er fysisk mer alvorlig enn vold mot menn i nære relasjoner. Ifølge en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sier altså 1 av 10 nors

Man kan være genetisk disponert for rusmisbruk, men det finnes også andre faktorer som fører mennesker inn i avhengighet.I denne forholdsvis korte episoden skal jeg skrape litt mer i overflaten på avhengighet. Spørsmålet er hvordan og hvorfor mange blir avhengige av rusmidler. Rus er alltid komplisert, og det rammer mennesker fra mange ulike miljøer. Det er også slik at de fleste kulturer vi kjenner har ruset seg på en eller annen måte. Det er noe som har fulgt menneskeheten siden tidenes morgen, og det er åpenbar ikke et ubetinget onde. Mye har blitt skapt og oppdaget ved hjelp av rusmidler, men mange flere mennesker har gått i døden på grunn av rus.”Lykkelige familier er alle like; hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte.” Leo Tolstoy, åpningslinjene i Anna Karenina.Historier om avhengighet er unike og personlige. Det er minavhengighet. Jeg eier den og den eier meg. Vi er nennsomme partnere som reiser gjennom livet sammen. Det er et dårlig ekteskap, et forferdelig og skadelig forhold, men

For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for

Når det gjelder en god psykoterapeut, bør vedkommende altså ha gode empatiske evner som kan trenge gjennom til andres perspektiver, og dette er forutsetningen for å bedrive akseptabel terapi. Men det holder ikke å forstå og akseptere (grønn). Terapeuten må også ha modighet og handlekraft nok til å utfordre den depressive posisjonen når alliansen er såpass sterk at den tåler forslag og kommentarer av en mer dirigerende karakter. I dette øyeblikket vil det sannsynligvis bli ganske høy temperatur i terapirommet fordi den konfirmerende terapeuten plutselig tar stilling i pasientens anliggende. «Jeg forstår at du er nedtrykt, føler at alt og alle har sviktet deg, men du trekker deg også unna alt og alle. Det er ikke lett å møte deg når du alltid forventer at andre uansett vil svikte deg. Det er som om du dømmer andre før de får en sjanse. Du har også et ansvar i disse relasjonene» En slik intervensjon er ikke lenger nøytral, men snarere statuerende og dermed verdiladet. Pasienten kan føle seg utfordret og muligens

I denne episoden skal jeg innledningsvis snakke om «hvilehjemmet». Det er et begrep jeg har fra den svenske psykiateren Johan Cullberg. Det dreier seg om familier hvor et av medlemmene betraktes som syk. Siden personen er syk, må man behandle vedkommende med omhu. Hvis det dreier seg om psykisk sykdom, kan det hende at man føler seg forpliktet til å si ting som ikke gjør personen følelsesmessig opprørt. Man må liste seg rundt vedkommende, trå forsiktig og ikke si ting som kan forverre angsten eller depresjonen. Det betyr videre at man egentlig ikke kan gi direkte utrykk for hva man selv tenker og føler, og sakte med sikker har man skapt seg et familiesystemet hvor alle ubehagelige følelser og meninger undertrykkes for å skåne personen som sliter med angst. På sett og vis er det et slags stilltiende angrep på ytringsfrihet, og det medfører at familiemedlemmene må holde mye av det de tenker og føler for seg selv, og ofte må de lyve for husfredens skyld. I et klima som ikke tolererer alle medlemmens oppriktighet

I denne episoden skal jeg tilbake til et tema jeg har behandlet tidligere. Det dreier seg om det jeg anser som en grunnleggende misforståelse av psykisk helse. Mange forstår seg selv som syke når de har det vanskelig i livet. Vi kaller angst og depresjon for sykdommer, noe jeg mener er misvisende. Det legger opp til en veldig snever forståelse av psykisk helse. Og dersom vi har en snever forståelse av fenomenet, er det sannsynlig at behandlingen reflekterer den snevre forståelse. I verste fall fungerer ikke det vi driver med i det hele tatt. I denne episoden forsøker jeg å overbevise legene ved Sørlandet Sykehus om den store misforståelsen av psykisk helse. Det er onsdag morgen 28. august 2019 kl. 08.00 og legene fra ulike avdelinger samles for undervisning. Jeg har en halvtime på meg for å si noe fornuftig om psykisk helse. Når jeg har stramme tidsfrister, fungerer jeg ikke helt optimalt. Jeg gjorde likevel så godt jeg kunne, og du skal få høre argumentene mine i første del av denne episoden. Til deg som har

Det sosiale livet er fullt av koder og spilleregler. Noen blir så fanget av spillet at de glemmer å kjenne etter på hvem de er bak masken. Utfordringen er å bli mer seg selv, istedenfor å leve som en sosial refleksjon. Hvordan gjør man det?Blant de bøkene som har fulgt meg fra første gjennomlesning, er «Walden» eller «Livet i skogen» av Henry D. Thoreau. Av en eller annen grunn ble jeg nesten besatt av hans kjærlighet for naturen, roen ved innsjøen i Concord, Massachusetts, og ikke minst hans underliggende kritikk av forbrukersamfunnet. Samtidig ble jeg opptatt av hans tanker om hvordan kulturen gjennomsyrer oss og påvirker alle våre holdninger og opplevelser av livet. For å finne tilbake til egne preferanser og en renere opplevelse av oss selv og livet, måtte man ut av den kulturelle smeltedigelen, og Thoreau gjør dette ved å flytte alene ut i skogen. Jeg har tre barn og kan ikke flytte ut i skogen for meg selv. Men selv om jeg ikke har muligheten til å leve som en eremitt utenfor allfarvei, så har jeg

Jeg var innom Norges Glasset på NRK P1 for å snakke om dr. Phil. Jeg hadde akkurat hørt ham på podcasten til Joe Rogan, og jeg innrømmer at dr. Phil er en mann som har interessert meg i mange år. Jeg har dessverre sett få av sendingene på TV, men jeg har lest boken hans som heter «Life strategier». Det var en interessant bok av en forfatter og psykiater som snakker «rett fra levra». Dr. Phil er en konfronterende terapeut, og i visse henseende kjenner jeg meg litt igjen i en slik terapeutisk stil eller holdning. I denne episoden skal du først få høre et utdrag fra Norges Glasset hvor vi drøfter dr. Phil, og deretter skal jeg gjøre litt rede for kognitiv psykologi, og hvordan det kan avhjelpe depresjon. Jeg skal rett og slett gjengi hovedpoengene fra en av de første og mest toneangivende bøkene innenfor den kognitive terapien, nemlig boken til Albert Ellis og Robert Harper som kom i 1961 og heter «A guide to rational living».Dr. Phil tilhører også den kognitive skolen når det kommer til mange av hans terap

Barn må leke for å utvikle seg både mentalt og fysisk. Kan det hende at voksne også må finne en måte å leke på for å unngå at livet blir gravalvorlig, bekymringsfullt og stressende? Kanskje er det også avgjørende for parforhold?Jeg har tidligere påstått at det motsatte av lek er engst og depresjon (se episode 115 på SinnSyn). Lek er noe vi assosierer med barn og barndom, og utviklingspsykologien påstår at barns lek er helt avgjørende for deres utvikling. Leken er det rommet hvor kreativitet, fantasi og barnets indre liv kan møte virkeligheten i en ufarlig sone. Det er i leken vi utforsker livet og våre egne tilbøyeligheter, og de som aldri får leke, mister seg selv. Leken har kanskje visse paralleller til drømmen. I drømme har vi også en slags kreativ og utforskende arena hvor vi både bearbeider og forbereder livet i den ytre verden. Leken er imidlertid noe som foregår i bevisst tilstand, og gjerne noe vi initierer av egen vilje og lyst. I så måte skiller det seg fra drømmeland. Hovedgrunnen til at barn

Mange har hodet fullt av stemmer som snakker dem ned. Evnen til å holde en respektfull takt og tone i sitt eget hode, er det samme som god psykisk helse. Selvkritikk er noe de fleste av oss driver med i ganske stor utstrekning. Mange har indre stemmer som poengterer feil og mangler i tiden og utide, og noen har stemmer som forteller oss at vi kommer til å mislykkes uansett, og noen har stemmer som påstår at vi er mindre verdt enn andre eller ute av stand til å fungere som en normalt menneske. Å ha en viss porsjon selvkritikk er ikke uten verdi. Vi kan lære av feil og forebygge fremtidige feil med en slags pågående evaluering av oss selv, men når denne selv-evalueringen antar en mer ufyselig og nedlatende tone, som om vi mobber oss selv, begynner vi å leve i frykt for våre indre kritikere. Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring alle stemmene som snakker til oss fra vårt indre liv. Vårt indre liv er fullt av karakterer og tilbøyeligheter

Vi kjenner ikke alltid vår egen motivasjon, og veldig ofte tar hjernen snarveier som forkludrer vår oppfattelsesevne. Alle våre opplevelser er beheftet med mentale feilkoblinger. Er det et problem?Jeg har skrevet på en bok i nesten 10 år. Jeg har skrivet nå og da, men i januar 2019 begynte jeg å forhandle med forlaget. Jeg begynte å bli ferdig med manus, og boken skulle handle om hvordan hjernen lurer oss til å se oss selv og verden på en feilaktig måte. Jeg tenkte at boken kunne hete «Hjernen er en løgnhals» eller «Alt du tenker og føler er feil». «Bullshit» var også en tittel jeg tenkte på. Akkurat nå vet jeg ikke hva boken kommer til å hete, men når denne podcasten kommer på lufta, håper jeg at boken er til salgs i min bokhandel på WebPsykologen.no. I første segment av dagens episode skal jeg lese et lite utdrag fra boka. Det handler om våre mentale feilslutninger og hvordan de påvirker livet vårt i ymse retninger. I andre segment skal jeg poste et foredrag som blir repetisjon. De som ikke liker repet

Det er alltid noe du burde ha gjort, men uansett hvor mye du gjør, dukker det alltid opp nye gjøremål. Hvis du ikke slapper av før du har gjort alt på lista, kommer du aldri til å senke skuldrene.Dersom man tenker at livet skal nytes så snart man har fått gjort alt på listen over ting som skal eller bør gjøres, har man sannsynligvis gått i en av de vanligste livsfellene. For de fleste blir listen over gjøremål aldri tom. I fjord på disse tider begynte jeg en serie med korte episoder med konkrete tips for å unngå de vanligste livsfellene. Siden den gang har jeg sporadisk publisert episoder i denne sjangeren, men nå er det en stund siden. Her kommer imidlertid en ny typisk «selvhjelpsepisode». Jeg tilstreber en kort og konsis argumentasjon for å overbevise deg om at lange lister over ting du må få gjort kan være en dårlig livsstrategi.I serien episoder om ”Tips for et rikere liv” har jeg altså kommet til et ganske utbredt fenomen: Nemlig ideen om at livet dypest sett handler om å få gjort alt vi skal. Mange lev

Det finnes enkelte karaktertrekk som forbindes med selvmord. Impulsivitet, aggresjon og introversjon er blant disse. Hvordan henger dette sammen med tanker og handlinger som fører til død?Rent overordnet sett opererer litteraturen med noen overordnede årsaksforklaringer men hensyn til selvmord. Det er snakk om det planlagte selvmordet, det impulsive selvmordet og de selvmordene som befinner seg et sted mellom impuls og mer reflekterte overveielser. I løpet av denne episoden skal vi utforske denne tematikken litt grundigere.Flere studier knytter impulsivitet til selvmordsfare. I en innledende vignett fra et gammelt foredrag snakker jeg om forholdet mellom impulsivitet og selvmord. Evnen til affektregulering, og evnen til å koble inn refleksjon mellom impuls og handling, er en viktig markør i forhold til psykisk sunnhet. Å handle på en impuls i håpløshetens navn kan være dødelig.Denne episoden er basert på følgende artikkel:Karaktertrekk og selvmordsfareSpørsmålet er om noen mennesker er mer utsatt for selvmord

Dette er den tredje episoden med shots av SinnSyn. Jeg håper at disse forholdsvis korte episodene med poengterte budskap i raskt tempo kan fungere som en repetisjon for faste lyttere og som en introduksjon til nye lyttere. Materialet er hentet fra mine stunts i de raske sosiale mediene. I høst etablerte jeg en Instagram konto hvor jeg blant annet lager korte filmer hvor jeg ved hjelp av video gir budskapet fra SinnSyn en visuelle dramaturgi, noe jeg synes er litt gøy. Av og til trenger man også en visuell fremstilling av poengene jeg forsøker å formidle. Det visuelle har alltid vært viktig for meg. I mine to første bøker, Selvfølelsens Psykologi og Jeg, meg selv og selvbildet er det bilder på nesten hver side. Meningen er at hvert bilde skal fungere som en liten oppsummering i seg selv, eller som en knagg hvor den aktuelle tematikken kan henge. Jeg henger selv mye av mine tanker på visuelle knagger i hodet, og derfor har jeg bygd opp bøkene mine på samme måte. En podcast er først og fremst lyd, selv om jeg le

Vi kan oppfatte oss selv eller andre som dumme, men ofte handler det ikke om intelligens, men om en dårlig kalibrert psyke. Den toneangivende måten vi tenker og føler på karakteriserer oss, men hvordan ble vi den vi er?Noen påstår at mennesker er dumme. Faktum er at 10 % av jordens befolkning befinner seg i nedre del av normalområdet når det kommer til intelligens, men det er ikke nødvendigvis hvor et menneske befinner seg på en normalfordelingskurve som bestemmer hvordan vi opplever vedkommende. Ofte er det vi kaller dumme mennesker, egentlig mennesker som har en normal intelligens, men forvalter sine følelser og tanker på en måte som virker forstyrrende inn på en relasjon. Det er også mulig å møte mennesker som objektivt sett skårer dårlig på en IQ-test, men som vi oppfatter som varme, imøtekommende, motorisk velitviklende, sosialt kompetente og og sånn sett vil bli vurdert som et menneske langt over gjennomsnittet, selv om de ikke får full uttelling på Wechsler Adult Intelligence Scale. Ofte er det hv

Moderne mennesker har sin oppmerksomhet plantet i smarttelefonen. Vi tar hundrevis av bilder av oss selv og legger det ut i sosiale medier. En stusselig form for samhandling. Sosiale medier gjør samhandlingen mellom mennesker fattig, og kanskje eskalerer en følelse av ensomhet og utenforskap i vår tid. I verste fall ender ensomhet og isolasjon på selvmordsstatistikken. Dette blir en ny episode i serien om selvmord, men den blir ikke like fokusert på selvmordet. Jeg kommer til å snakke om tilhørighet, narsissisme, selfier og selvmord. Men først og fremst vil jeg fokusere på et bestemt psykologisk aspekt som forårsaker selvmord og selvmordstanker, nemlig en følelse av å være utenfor fellesskapet. Noen føler aldri at de går i samme takt som andre, uansett hvor mange venner de har, er det en opplevelse av en usynlig vegg som hindrer nær kontakt. Selvmord er et trist tema, men det det er også et tema som setter oss på sporet av de psykologiske komponentene som fører mennesket på villspor, og i verste fall hel

Nytt år og nye muligheter. I tidligere episoder har jeg etterlyst et litt bredere fokus på menneskets helse. Jeg har blant annet foreslått at psykiske utfordringer ikke nødvendigvis bør diagnostiseres, men snarere betraktes som perioder med litt svak «mental kondisjon». Mange psykiske plager, stress, angst og depresjon er ikke sykdommer, men signaler vi må lytte til for å kalibrere vårt eget mentale maskineri. Det er signaler som forteller oss at vi ikke vedlikeholder og utvikler våre mentale muskler på en tilfredsstillende måte. Symptomer av psykisk karakter forteller oss at vi ikke har god nok mental kondisjon til å håndtere livets utfordringer,  men hva skal vi gjøre med det? Hvis jeg sliter med kondisjon, vet jeg at jeg må trene og vedlikeholde trening over lang tid for å gjenvinne pusten og unngå påfølgende livsstilssykdommer. På samme måte tror jeg at vi kan trene vår «mentale kondisjon» for å tolerere stress, følelser, konflikter og kriser av mer eksistensiell karakter. Det er imidlertid

Rett rundt juletider 2020 hadde jeg en hyggelig prat med en venn og kollega, Tor Åge Eikerapen. Han driver en podcast som heter lederpodden, og den er verdt å få med seg hvis man er interessert i arbeids- og organsisasjonspsykologi, lederskap og generelt sett menneskets psykologi in action. Tor Åge er en sprudlende og engasjert psykolog, og vis snakket litt om alt som falt oss inn på slutten av året. Jeg hadde akkurat kjøpt tidenes beste julegave, vi diskuterte status på Covid-19, digitale samværsformer, fraværet av nærkontakt, ensomhet, konspirasjonsteorier, menneskelige feilslutninger og alt annet som er verdt å snakke om på en onsdag i desember. Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle lyttere av SinnSyn et godt nytt år, og virkelig takke dere for følge så langt. Jeg håper dere henger med videre, for tradisjon tro kommer jeg med de viktigste psykologiske tipsene for 2021 i neste episode. Stay tuned! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: htt

Det er mulig å være ensom sammen med mennesker. Det er også mulig å være fremmed ovenfor seg selv. Isolasjon og ensomhet er ofte en vesentlig faktor ved selvmord.Selvmord er alvorlig, men teamtikken veier så tungt at det nesten er umulig å håndtere den uten at man lener seg på galgenhumor. Jeg spiller inn denne episoden i kjølvannet av Ari Behns Selvmord. Han tok sitt eget liv 1. juledag 2019, og for mange preget det hele romjulen og begynnelsen av det nye året. Det gjorde også et sterkt inntrykk på meg, kanskje fordi jeg også hadde lest Inferno - Et skrekkinnjagende manus hvor Ari Behn allerede i 2018 varsler sitt selvmord i en bok som blir mørkere og mørkere for hver side man leser. Jeg fikk et inntrykk av en mann som gjorde depresjonen og selvmordet om til performance kunst, og det vakte en viss uro i meg. Særlig fordi jeg så at dette selvmordet fikk enormt mye oppmerksomhet, og gjerne oppmerksomhet av typen forståelse og gode ord, noe som nesten virket inspirerende på enkelte skjebner som allerede gikk ru

Forrige episode handlet om ensomhet. Jeg var inne på ulike former for ensomhet og snakket så vidt om julen som ensomhetens høysesong. Det er ikke lett å være alene i en sesong som er bygd opp rundt fellesskap og familie. Følelsen av ensomhet kan være en skrekkinnjagende blanding av angst og tristhet og en slags desperat følelse av å være forlatt i en verden som tilsynelatende ikke bryr seg. I dag skal jeg snakke om det motsatte. Det er forferdelig vanskelig å være ensom, men det er ikke så lett å være i parforhold heller. Konflikter i et parforhold har ikke nødvendigvis samme høye temperatur på skalaen for eksistensiell angst som ensomhet, men det kan være tøffe tak mellom mennesker som egentlig liker hverandre, og spørsmålet er hvordan vi skal klare å vokse sammen, snarere enn å gli fra hverandre. Hvordan skal vi løfte parforholdet opp til stadig bedre nivåer, snarere enn å trekke hverandre ned? Når skal man jobbe videre med en vanskelig relasjon, og når skal man gi opp mens leken er god? Dette er også et ak