Store Spørsmål Til Frokost

Jeg er på besøk ved Avdeling for rus- og avhengighets-behandling ved Sørlandet Sykehus. Tema er «Det gode liv». I forrige episode gikk jeg gjennom en del egenskaper som kjennetegner mennesker som lever meningsfulle og tilfredsstillende liv. I denne episoden skal jeg fortsette på listen over menneskelige egenskaper og tendenser som borger for et godt liv. Vi har hatt en liten pause med frukt og kaffe, og nå skal vi fortsette å reflektere over hva det vil si å være lykkelig. Det er viktig å påpeke at lykkelige mennesker ikke alltid er så opptatt av lykken. De er snarere opptatt av andre mennesker, har engasjement og interesse for noe, jobber mot mål, og mestrer hverdagens utfordringer. Slik sett blir opplevelse av lykke og tilfredshet en bivirkning. Dette er en viktig påminnelse om at konstant jakt på lykkeopplevelser kan være kontraproduktivt. Lykken kommer lettere av seg selv når man ikke leter intenst, men fokuserer på andre betydningsfulle ting i livet. Det var tema i forrige episode, og det er noe jeg også

Ansiktet vårt uttrykker mer enn vi tror. Vi speiler andre og de speiler oss. Vi formes i den andres øyne, og da er det avgjørende at vi omgir oss med mennesker som har kapasitet for omsorg.Vi har en rekke behov som må dekkes gjennom barndommen. Når vi ikke får det vi trenger, risikerer vi en psykisk mangel som hjemsøker oss senere i livet. I utviklingspsykologi snakker man om speiling. Det betyr at vi lærer å kjenne oss selv gjennom andres reaksjoner på oss. Vi speiler oss i andre, og denne prosessen danner grunnmuren i vår egen selvforståelse.Med andre ord er det i samspillet mellom mennesker at vi dannes som individer med vår unike personlighet. Vi er relasjonelle skapninger som speiler oss i hverandre, og dette er ikke bare noe som foregår mellom barn og foreldre. Det foregår i alle relasjoner, men det har mest innflytelse på våre psykologiske disposisjoner gjennom barndommen. Etterhvert som vi blir eldre, har mange etablert en mer solid selvfølelse, og da spiller andres vurderinger og oppfattelser en litt

Når forskerne undersøker mennesker som generelt har høy livskvalitet og hverdagslykke, finner de følgende kjennetegn:De har gode sosiale relasjoner, der kvaliteten er viktigere enn antallet relasjoner.De bruker tid og energi på venner, familie og parforhold – de kan gi og ta imot.De har livsmål, ambisjoner og drømmer.De er venn med seg selv, har god selvfølelse og evnetil å uttrykke takknemlighet.De har mentale album som inkluderer gode bilder frafortiden.De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer.De opplever mening og kontroll i eget liv, og foretar gode valg.De er til stede i livet, og i hverdagens øyeblikk.De har mer fokus på hva som er godt enn hva som er best.De har en iboende tendens til optimisme og evne til åoverse bagateller.De er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn.De er nysgjerrige, entusiastiske og interesserte i å lærenye ting.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykol

Noceboeffekten handler om hvordan vår frykt for sykdom fører til sykdom. Det er placeboeffektens onde tvilling.Noceboeffekten er placeboeffektens onde tvilling. Ved nocebo er det negative forventninger som avstedkommer en negativ effekt. De fleste medisisnke preparater kommer med et vedlegg hvor alle mulige og umulige bivirkninger er listet opp. Dersom man leser om alt man potensielt sett kan pådra seg ved å ta medisin, trenger man ikke være veldig nevrotisk for å kjenne en viss engstelse. I verste fall utvikler man symptomer som følge av bekymring, og dette er noceboeefektens finurlige vesen. Noceboeffekten kan med andre ord være fenomenet som tipper hypokonderens grunnløse bekymrimger over til faktisk sykdom.Bli medlem på PatreonDenne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg et

Vi har flere psykologer nå enn noen gang, men behovet i befolkningen er større enn dagens helsetilbud kan dekke. Jeg snakker med Svein Øverland om mulighetene innenfor «digital psykisk helse».For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mental

Tankefeller er mentale snarveier som hjelper oss å bearbeide informasjon raskt, men vi risikerer å gjøre grove feil. Tankefeller gjør oss skråsikre, selv om det vi tror er helt feil.Listen over tankefeller er lang, og kjennskap til disse karakteristiske feilslutningene kan hjelpe oss å unngå dem. Ved å bli kjent med de ulike mentale snarveiene, kan vi kjenne igjen vårt eget mønster, få distanse til negative tanker, endre vårt tankemønster og bestemme oss for å hente fram alternative betraktningsmåter. Vi kan øve oss i å bearbeide informasjon på mer nyanserte måter. Det kan bidra til at negative følelser dempes, og det åpner opp for fleksible og nyansert tenkning og mer konstruktive handlemåter.I denne korte episoden introduserer jeg et par typiske tankefeller som kalles for glorie- og horn-effekten. Denne episoden er ikke en fullverdig utsendelse fra SinnSyn, men snarere en litt kortere promo-episode hvor jeg vil si noe kort om et interessant tema, men også peke deg i retning av min Patreon-side hvo

En liten løgn for å unngå en ubehagelig samtale, irritasjon som ikke blir uttrykt, et skrått blikk, en subtilt nedlatende kommentar, gamle minner og alt sammen påvirke relasjonen mellom fire mennesker som står hverandre nær. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som sty

Mange tanker, som eksistensielt sett er tenkbare, er sosialt sett utenkbare fordi kulturen legger føringer for vår mentale utfoldelse. Det vi ikke kan artikulere, er vanskelig å tenke på, og det som er vanskelig å tenke på, er vanskelig å forstå.I denne episoden, som kun går ut til medlemmer av podcasten, skal jeg ta for meg geniet. Hva er egentlig et geni? Geniet er en person som bryter ut av de eksisterende forståelsene og forlater den ”språklig inneklemte virkeligheten”. Han berører et landskap som ligger utenfor menneskelig erkjennelse og det kan være farlig. Mennesker har den eminente egenskapen at de kan ”binde tid”. Erfaringer kan formidles i språket og føres videre, noe som gjør at vi ikke ene og alene er prisgitt nedarvede overlevelsesmekanismer. Vi kan tilegne oss verdens erfaring fordi den er tilgjengelig i språket og skriftspråket. Hvis Moses, Confucius, Buddha, Mohammed, Jesus og St. Paul kan betraktes som influensere, og det var de, er det bare fordi «signalene» deres er blitt viderefø

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Marlen Birkeland er en journalist i VG som ringer meg fra tid til anne. Denne gangen ville hun snakke om forelskelse. Hun lurer på hvorfor noen mennesker aldri forelsker seg. I mailen skriver hun følgende:«Jeg skal sette i gang med en sak med foreløpig tittel "derfor blir du ikke forelsket" der jeg vil utforske hva som er grunnen til at noen konstant blir forelsket - mens andre sjelden eller aldri opplever det.»For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell

Alt du tenker og føler er kanskje ikke helt feil, men som regel bare litt riktig. Vi er alle motivert av krefter som ligger utenfor vår bevisste oppmerksomhet, og derfor delvis uvitende om årsaken til det vi tenker, føler og foretar oss. Sigmund Freud gjorde oss oppmerksom på det ubevisste. Alt vi føler, tenker og foretar oss er i høy grad styrt av ubevisste krefter. Vi tror vi er rasjonelle og oppegående mennesker med et klart blikk på oss selv og verden, men her lurer vi oss selv. Ubevisste krefter styrer oss, og da er det interessant å bli litt bedre kjent med vårt ubevisste sjelsliv. I følge Freud er det drømmene våre som er inngangsporten til det ubevisste, men finnes det kanskje flere veier ned i vårt psykologiske dyp. Denne episoden fungerer som en teaser eller trailer for lengre episoder og videoforedrag som er tilgjengelig på min Patreon-Konto.I denne episoden spiller jeg altså kun av et lite utdrag fra en forelesning om Sigmund Freud. Alle forelesningene finner du i sin helhet som video på

En digital livsstil er uunngåelig, og mange opplever oppmerksomhetssvikt og stress foran skjermen. Kontakt med naturen kan revitalisere oss og styrke våre mentale evner. Hvordan og hvorfor?For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale m

Vi kan lære av kritikk eller bli såret. Vi kan gi konstruktiv kritikk eller kritisere andre fordi vi har uavklarte følelser i oss selv. Kritikk er et finurlig fenomen. Noen ganger vil ærlighet oppleves som kritikk, og da er spørsmålet om vi egentlig burde lyve for å skåne andres følelser. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker

Når noen stiller deg et spørsmål om ditt eget indre liv, må du reflektere over måten du tenker og føler på. I en slik posisjon kan man lære mye om seg selv, og det er noe av kjernen i samtaleterapi.Tirsdag 10. mars 2020 snakker jeg om utviklingspsykologi på Universitetet i Agder. I 1. time snakker jeg om teori og ulike innfallsvinkler til forståelsen av menneskets psykologi og menneskets mentale utvikling. Vi har en hjerne, men denne hjernen er full av holdninger og erfaringer som til sammen farger alle våre opplevelser av verden. Mennesket er et komplisert vesen, og dersom vi ønsker å få en så fullstendig forståelse som mulig, må vi dra veksel på ulike vitenskapelige disipliner. Menneskets psyke befinner seg både i naturvitenskap (hjerne og kropp), humanvitenskap (subjektive opplevelser) og samfunnsvitenskap (samhandlingen mellom mennesker). Dette er første time i en serie på 7 forelesninger om utviklingspsykologi. I denne episoden spiller jeg imidlertid kun av en lite utdrag fra den første forelesningen. Al

 Denne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Jeg er overbevist om at hjernen er en muskel som trenger trening, på lik linje med resten av kroppen. Har du sterke muskler i armer og bein, klare du kanskje å løfte tunge kasser. Har du solide mentale muskler, klarer du å stå i utfordringer, håndtere stress, lodde dybden i deg selv og skape et meningsfullt liv med gode relasjoner. På SinnSyns mentale helsestudio inviteres du

Noen klarer ikke å nyte livet, men lever under en konstant følelse av press. Det er gjennom prestasjoner de føler seg verdifulle, og symptomene er tvang, perfeksjonisme og arbeidsnarkomani. Hva gjør man?Perfeksjonisme er sjelden en en god holdning til livet. Dette er et tema jeg tok opp i episode 143som handlet om «Nyttårsforsetter og perfeksjonisme». I dag skal jeg tilbake perfeksjonisme i lyset av teoriene til Young og Klosko. De som følger SinnSyn har hørt om negative leveregler i flere tidligere episoder, og i dag skal vi til den negative leveregelen som handler om å være overdrevent kritisk og ha strenge standarder for seg selv. Når vi legger perfeksjonistiske krav på alt vi foretar oss, kommer vi til å føle oss mislykka. Dessuten er perfeksjonisme ofte en misforståelse av menneskets natur. For å lykkes med noe, må vi prøve og feile mange ganger. Det er vår evne til å tåle nederlag og middelmådighet som åpner muligheten for å utvikle seg og bli god. Dersom man forventer og krever gode og plettfrie r

Å skrive boken «Psykologens journal» er noe av det mest spennende jeg har gjort. Det var utfordrende og utviklende, både på et faglig og et personlig plan. Jeg har snakket mye om metaspill og evnen til å lodde dybden i seg selv her på SinnSyn. Jeg har snakket om å kultivere sitt indre liv, være mer oppriktig, våge å møte livets mørke sider, konfrontere vår egen dødelighet og så videre. Det kan høres ut som luftig «psykobabbel», og kanskje er det bare babbel, men «Psykologens journal» har vært mitt forsøk på å forankre fine ord i en konkret praksis. Hvordan jobb med seg selv? Hvordan etablere et meningsfullt livsspill? Hvordan gjøre «luftige selvutviklings-ideer» mer konkret? «Psykologens journal» har vært min vei. Jeg håper at den kan anspore andre til å finne en lignende vei.I dagens episode skal jeg tilbake til «Psykologens journal», som av ulike årsaka oppleves som noe av det viktigste jeg har gjort. Jeg skal til Ansgar Teologiske Høyskole og snakke med Kjell Pedersen. Han har jobbet som journalist i NRK i

Hjemmekontoret kan være en berikelse og en utfordring. De fleste hjemmekontor begynner som et vaklende prøveprosjekt, men kan ende opp som en effektiv og fleksibel løsning. Jeg ser på "hjemmekontorets (utviklings)psykologi".Mange har fått en brå erfaring med hjemmekontor siden mars 2020. Det er et interessant fenomen med klare fordeler og ulemper. I dagens episode gjester jeg en podcast som heter «På jobben», og tema er hjemmekontor. Jeg leste meg opp på tematikken, og jeg har litt erfaring med hjemmekontor fra før. Jeg vil innlede dagens episode men noen korte refleksjoner rundt hjemmekontorets spissfindigheter.Jeg synes selv det er spesielt inspirerende å høre Matt Mullenweg snakke om hjemmekontor. Han var blant grunnleggerne av WordPress - plattformen som drifter over 36% av alle hjemmesider du besøker på internett. WebPsykologen.no er også en WordPress side, og jeg er strålende fornøyd med denne fantastiske «open source» løsningen.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket

Det er rimelig å anta at psykologer og andre hjelpearbeidere bør ha empati. Ved hjelp av empati kan vi leve oss inn i andre menneskers følelsesliv, og kanskje er det fra et slikt perspektiv vi kan bistå med vår hjelp. Det er ikke uvanlig å anta at empati er et ubetinget gode. Empati er broen mellom mennesker og selve fundamentet for en god relasjon. Kan man imidlertid foreslå at empati også kan komme med visse bivirkninger? Kan man ha for mye empati? Kan det hende at veldig empatiske personer kan oppleves invaderende?I denne episoden skal jeg tilbake til Paul Bloom og boka som heter «Against Empathy». Først vil jeg gi en liten oppsummering av boka, og deretter tar vi turen til Mandal hvor jeg skal snakke om hvordan folk som jobber med andre mennesker, og gjerne med mennesker som sliter psykisk, kan ivareta seg selv. Mange mennesker som har sin jobb i hjelpe-rollen risikerer å ta med seg jobben hjem eller «gå ned med flagget» som følge av lidelse som egentlig ikke tilhører dem selv. Kan det tenkes at de som br

Noen mener patologisk narsissisme slår rot i mennesker som vokser opp med deprimerte eller fraværende omsorgspersoner, men psykoanalysen og selvpsykologien er uenige på dette området.Denne episoden begynner på en litt psykologi-nerdete måte. Jag skal snakke om utviklingen av narsissisme i lyset av selvpsykologi og teoriene til Heinz Kohut. Det er kanskje for spesielt interesserte, men deretter går jeg litt mer inn i hverdagslivet og forteller om en pasient som heter Pål. Han var ustelt, bitter, aggressiv og hatefull. Han brukte mesteparten av sin tid foran PCen som et nett-troll på jakt etter mennesker han kunne sjikanere. Utredningene jeg gjorde av Pål, som kom i terapi fordi han var deprimert, antydet at han hadde en dyssosial personlighetsforstyrrelse. Han var rett og slett ufordragelig, og jeg hadde problemer med å like ham. Når du får en pasient du over hodet ikke har sansen for, må du gjøre en ekstra innsats som terapeut. Det er ikke lett, og i siste del av denne episode skal jeg snakke om min forståels

Er avhengighet en sykdom eller et valg? Er det forårsaket av psykososiale faktorer, genetikk og/eller fysiologi? Er det stoffet eller våre avhengige disposisjoner og tilhørende oppførsel som gjør mennesker til slaver, eller har noen personer bestemte karaktertrekk som gjør dem mer sårbare for avhengighet og misbruk? Er avhengighet et symptom eller et uttrykk for psykologiske vanskeligheter? Skal det forstås som en destruktiv mestringsstrategi for å takle emosjonelle konflikter? Spørsmålene er mange, og svarene spriker i like mange retninger. Dette er tema i denne episoden av SinnSyn.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en