Krsbib - Podcast Fra Kristiansand Folkebibliotek

Biografien «Hun skrev for å kunne leve - Min mor Marie Takvam» er en personlig og bevegende historie om en sønn som går opp sin mors spor, der hver side er fylt av kjærlighet til henne. Det er også et fascinerende kunstnerportrett av en av våre største diktere. 25 år gammel og bare noen måneder etter at sønnen Magnus ble født i 1952, ga Marie Takvam ut sin første diktsamling. Hun flyttet fra en liten bygd på Sunnmøre til storbyen rett etter krigen, etablerte seg raskt som en sentral nynorsk dikterstemme og ble en del av kunstnermiljøet i hovedstaden. «Det er historien om den sanselige lyrikeren. Historien om den frodige bohemkvinnen fra Theatercafeen, Casino og Club 7. Den modige dama som våget å kle av seg på filmlerretet. Og tragedien Marie Takvam som gikk i hundene av fyll og nerver. For Magnus Takvam er det selvsagt også mor-sønn-historien.», skriver Inger Bentzrud i Dagbladet til terningkast 5. Kritikerne over hele landet hyller boken. Janneken Øverland, litteraturviter, redaktør og forfatter, leder s

"Etikk for profesjonelle" er tittelen på Paul Leer-Salvesens nyeste bok. Den har klokskap til oss alle uavhengig av profesjon. Her spør han hvem som har ansvaret når noe går galt på jobben. Det blir stadig viktigere at ulike yrkesgrupper gjør seg kjent med hverandre og øver seg opp til å samarbeide. Dette ble ikke minst tydelig i koronakrisen. For Leer-Salvesen er dette også blitt en personlig bok. Tolv av hans doktorgradsstipendiater er stemmer i den. De er blant representer i yrkesgruppene lege, psykiater, advokat og politi. I mange år har Paul Leer-Salvesen undervist og veiledet studenter som forbereder seg til et yrkesliv der de kommer tett på andre mennesker fordi de har noe å gi dem: kunnskap, ferdigheter, helsetjenester, omsorg, råd og beskyttelse. I slike forhold er etikk og etisk refleksjon helt nødvendig. Vi bærer alle det moralske ansvaret for det vi gjør mot andre, også på jobben. I denne boken, og i dette foredraget, deler han kunnskapen og erfaringene i det arbeidet. Paul Leer-Salvesen har sk

Misjonærbarns fortelling har ikke alltid stemt overens med misjonens solskinnshistorier. Flere tusen barn har levd adskilt fra familien på grunn av foreldrenes misjonskall. Med omsorgssvikt og overgrep. I Lene Asks kritikerroste bok «O bli hos meg» møter vi ti av dem. Nå er de i alderen tretti til godt over nitti. Flere har opplevd at det å fortelle om sine erfaringer kan oppfattes som illojalt mot misjonen, foreldrene eller Gud. «Den ser uskyldig ut, den nye boken til Lene Ask, når du betrakter forsiden og naiviteten den fremstiller. Men O bli hos meg inneholder sprengstoff», skriver Anne Cathrine Straume i sin anmeldelse av boken. Og fortsetter: «Bare den med et hjerte av sten, kan forbli uberørt av denne boken.» Lene Ask i samtale med Randi Berge Wandrup på Fredagslunsj.

Da forfatter Bjarte Breiteig og kona ventet barn i 2008 flyttet de til Tøyen. Det var der de hadde råd til å kjøpe leilighet. Der viser det seg å være et nærmiljø, blant annet med narkosalg i bakgården. Familien har spanere fra politiet på soverommet, mens sønnen på ett år lå i senga og småpludret. De opplevde slåssing og skudd ute i gata og den lokale skolen slet. I dag har stedet et godt rykte og et mangfoldig miljø. Men ressursmennesker med lavere inntekt risikerer å bli kastet ut av kommunale leiligheter. I romanen «Tøyeneffekten» møter vi familiemedlemmene Mona, Jostein og sønnen deres, Kalle. De har i flere år drevet en nabolagskafé. Rundt den er det et nettverk av folk fra vidt forskjellige kulturer, som hjelper hverandre og tar vare på nærmiljøet. Men hva skjer når det åpne og rause nabolaget forandres? Når noen fremstilles som bedre enn andre? Hvor det ikke lenger er plass til alle? Jostein mister gnisten. Mona kjemper mot en hemmelig lengsel bort fra ham og Tøyen. Når Jostein ikke kommer hjem fra

I den øverste etasjen i departementet sitter de fremste og de beste, klare til å utøve den politikk som landets øverste myndighet til enhver tid måtte ønske seg. Ingrid er en av dem. Hun er taleskriver for statsråden, som bare sitter noen kontorer nedenfor. Birger Emanuelsen har også selv hatt den jobben som har gjør nytte av i romanen «Statsråden kommer». Ingrids arbeid består i å fortelle historier om et stadig sterkere fellesskap, en stadig lysere fremtid. Men hva skjer når språket smuldrer opp, og hennes egen tillit forsvinner? Hvilke svar har politikken på ønsket om en høyere himmel? Og hvorfor er det slik at jo nærmere makten hun kommer, jo mer maktesløs føler hun seg? Statsråden kommer er en roman fra innsiden av det gode selskap, sett gjennom øynene til en som bare ønsker seg ut. Det er en fortelling om subsidierte kantiner og skidager, om statsråder som melker geiter foran kamera, og den radikale troen på at en annen verden tross alt er mulig. Birger Emanuelsen debuterte i 2012 med den kritikerros

TV2-journalisten Kadafi Zaman har levd et eventyrlig liv. Det skriver han om i sin nyeste bok «Den norske drømmen - om bestefars Punjab, nyhetsjakt i farlige farvann og kjærligheten til landet vårt». Han har jaget gangstere og blitt overfalt under revolusjoner, han har dekket de grusomste katastrofer og blitt kastet på cella i sin evige jakt etter nyheter. I denne fargerike og personlige beretningen forteller Kadafi med varme og innlevelse om det han kommer fra og det han brenner for: å formidle nyheter til det norske folk. Det er en fortelling om livets tilfeldigheter og en sterk kjærlighetserklæring til det norske samfunnet. Kadafi Zaman i samtale med Erik Mustad på Bjørneboedagene 2021.

I 2002 ble Viggo Kristiansen dømt til 21 års forvaring for drap og voldtekt. Han var sannsynligvis Norges mest forhatte mann – inkarnasjonen av monster og ondskap. Viggo Kristiansen selv har hele tiden hevdet sin uskyld, og i nesten femten år har han prøvd å få saken gjenopptatt. 18. februar 2021 ble den det – med knappest mulig flertall i Gjenopptakelseskommisjonen. Altså er det juridisk svært delte oppfatninger om saken. Spørsmålet er om dommen mot Viggo Kristiansen kan være Norgeshistoriens groveste justismord? I oppfølgeren til «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet» går den prisbelønte journalisten og forfatteren Bjørn Olav Jahr inn på det som skjedde etter dommen i Agder lagmannsrett i 2002 og frem til i dag. «Prosessen mot Viggo Kristianssen» inneholder ny informasjon om saken og aktørene. Dette er historien om Viggo Kristiansens kamp for gjenopptakelse og livet på Ila fengsel og forvaringsanstalt, der hans psykolog Atle Austad ble en redningsbøye. Det er også historien om forsvarernes, famili

30 år etter verdenssuksessen «Sofies verden» har Jostein Gaarder skrevet en personlig, vakker historie, et forsøk på å forstå verden, en livsfilosofi med boken «Det er vi som er her nå». Det er første gang Gaarder skriver sakprosa i jeg-form. I denne fabulerende fortellingen vender han tilbake til tanker som har opptatt ham bestandig. Fra han som barn en dag så verden, liksom for første gang, og spurte seg: Er det ikke rart at vi lever? Er det ikke rart at verden finnes? Eller da han noen år eldre, i skogen under åpen himmel, kjenner at han virkelig tilhører denne verden, at han ikke bare er i naturen, men selv er natur. Ikke minst holder han oss fast med det viktigste av alle spørsmål: Hvordan skal vi, sammen, klare å ta vare på vår sivilisasjon, selve livsgrunnlaget på Jorden? Jostein Gaarder møter Randi Berge Wandrup til samtale.

Jostein Gaarder har et enormt engasjement for klima. Han mener det er grotesk at vi som verdens rikeste land skal grave oss ned etter mer olje mens isen smelter. Og er i det hele tatt svært opptatt av verdens fremtid. Er det mulig å redde kloden vi bor på, spør han. Han deler engasjementet med teolog og professor i etikk, Paul Leer-Salvesen. De møtes til dialog, og vi stiller spørsmålet: "Går alt til helvete?" NB! På grunn av manglende samtykke er spørsmål fra publikum i salen klippet vekk, og samtalen fremstår derfor noe avkortet.

Tomm Kristiansen er en av norsk journalistikks fineste fortellere. I åtte år var han selve «stemmen fra Afrika» for norske radiolyttere og TV-seere. Men kjærligheten og engasjementet for det store kontinentet spenner over et mye lengre tidsrom. Han har tidligere skrevet åtte bøker med emne fra Afrika i tillegg til utallige kåserier, reportasjer og reisebrev. I 2019 startet Tomm Kristiansen en podkast på NRK med høydepunkter fra sine mange reportasjer. Den ble umiddelbart suksess. Boken «Afrikanske fortellinger» tar utgangspunkt i disse historiene. Leseren blir med gjennom ørkener, buskland og jungel. Opp langs de veldige Victoria Falls på jakt etter Livingston. Inn i Mandelas fengselscelle på Robben Island. Til barnesoldatenes hemmelige skjulesteder dypt i Ugandas skoger. Vi møter suksessrike advokater og vi møter jenter som må slåss for sin rett til å lære å lese og skrive. Det meningsløse folkemordet i Rwanda blir skildret gjennom både ofre og overgripere. Her møter vi en småforkjølet Tomm Kristiansen i s

Bjørn Olav Jahr omtales som Norges fremste true crime-skribent. Jahr skrev i 2015 boken «Hvem drepte Birgitte Tengs?». En av dem som omtales mest i boken, er mannen i 50-årene som politiet nå har pågrepet. I boken går han under det fiktive navnet «Kjell Dalstrøm». Jahr trekke ham frem som en mulig gjerningsmann. 30. september ble varetektsfengslingen hans forlenget med fire nye uker. Politiets etterforskning har vært gjenstand for massiv kritikk. Det er mye på grunn av Bjørn Olav Jahrs bok at det såkalte Cold Case-teamet i politiet som deres første sak gjenopptok etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs. Jahr medvirket også i TV2s dokumentarserie «Hvem drepte Birgitte». Forfatterens motivasjon for å skrive om mannen har hele tiden vært å vise frem politiets manglende etterforskning; at de lot være å etterforske ham. Psykologen hans, som han forsøkte å kvele, ringte politiet tre dager etter drapet og tipset om den nå sikrede mannen. Det gjorde også andre. Hvorfor gikk det så lang tid før han ble tatt inn

Hvordan var det mulig for to kvinner å bryte seg inn i den mannsbastionen som norsk sjøfart var ved forrige århundreskifte? Cecilie Enger hadde sitt store gjennombrudd med «Mors gaver». Nå er hun her med romanen «Det hvite kartet». Den bygger på virkelige skikkelser, Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs. Norges første kvinnelige skipsredere. De stakk seg ut som pionerer i sin samtid på slutten av 1800-tallet. Men de skjulte også privatlivet sitt. Historien dreier seg om de to butikkpikene som traff hverandre i et hardt og maskulint gruvesamfunn på Karmøy, ikledt herrehatt og frakk. De brøytet seg vei inn i mannsdominerte stillinger. «Mannedamene» ble de kalt. De to Torgersen og Brummenæs holdt kjærligheten skjult for omverdenen, foretok en uvanlig klassereise, men opplevde også elendighet i kjølvannet av sine livsvalg. Hvordan var det mulig for to kvinner å bryte seg inn i den mannsbastionen som norsk sjøfart var ved starten av forrige århundre? Enger har skrevet en bok som kritikerne hyller og som er på to

Da forfatteren Jens Bjørneboe fikk politiet på døren en dag i 1966 – fordi han hadde skrevet en bok – var han ikke den første som ble rammet av ytringsfrihetens grenser. Bjørneboe er foreløpig den siste som er blitt stilt for retten for sin bruk av ytringsfriheten her i landet, og han påpekte selv at han tilhørte en lang tradisjon av forfattere og dissidenter som myndighetene har forsøkt å målbinde ved hjelp av rettsvesenet. Hans Fredrik Dahl argumenterer for at vi også i Norge har en tradisjon for å kontrollere borgernes ytringer og handlingsrom både i og utenfor de rammene lovene setter. Dahl er pressemann, forfatter, historiker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært kulturredaktør i Dagbladet. Senere i år utgir han boken Fra Hauge til Bjørneboe. Rettsaker som rystet Norge. Her hører du ham i en samtale med professor Bjarne Markussen på Bjørneboedagene 2021.

India er et land hvor smaker, lukter og farger oppleves som sterkere enn noen andre steder. Landet er enormt, både geografisk og demografisk. Med en befolkning på rundt 1,4 milliarder blir det kalt for verdens største demokrati. Med rikdom, men også enorm fattigdom, og med et kastesystem som hindrer utvikling for dem nederst på rangstigen. India har også blitt sterkt rammet av koronapandemien. Norske medier henvender seg ofte til Torbjørn Færøvik for ekspertuttalelser når blikket rettes mot Asia. Han er cand.philol med hovedfag i kinesisk historie og tidligere journalist i NTB, Arbeiderbladet og NRK. Han har mottatt Brageprisen tre ganger og fått Cappelen-prisen. Nå er han aktuell med "India på 200 sider - fra de eldste tider til dagens stormakt".

"Forholdet mellom datter og mor kan knapt skildres mer tilspisset og hjerteskjærende enn Vigdis Hjorth gjør det i romanen Er mor død", skriver VG, og gir boka en sterk 5’er. Dagbladet triller terningkast 6, Inger Bentzrud mener Hjorth fortjener Nordisk råds litteraturpris: "Det er dypt rystende, brutalt ærlig og klokt tenkt". Johanna er kunstner og har tilbrakt de siste tre tiårene i USA sammen med mannen sin og sønnen deres. Etter at mannen dør, vender Johanna tilbake til hjemlandet. Hva gjenstår av livet Johanna etterlot seg i Norge for flere tiår siden? Hva forventer hun å finne når hun kommer tilbake? Hvordan skal hun greie å bygge bro mellom fortid og nåtid? I romanen følger vi Johannas selvransakelse, men også hennes forsøk på å forstå og nærme seg sin mor. Igjen skriver Vigdis Hjorth medrivende og dyptloddende om tidløs tematikk. Her i en samtale med Randi Berge Wandrup fra Bjørneboedagene 2020.

Hjernen er den mest fullkomne skapelsen vi har, erklærer Dagfinn Haarr. Når han forteller oss hvordan folk blir fanget av konspirasjonsteorier gjør han det gjennom nevrologien, i grundige forklaringsmodeller om hjernens oppbygning. Vi mennesker er flokkdyr, og er vant til å ta raske og følelsesstyrte konklusjoner. Når vi kobler oss opp mot digitale plattformer kan det være vanskelig å ta i bruk den langsomme delen av hjernen, som analyserer og skaper resonnementer. Dagfinn Haarr var kommuneoverlege i Kristiansand fra 2014 til høsten 2020. Han har vunnet en rekke priser i løpet av sin lange legekarrière, spesielt for sitt engasjement for rusavhengige. Haarr er nå bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Kristiansand.

Tore Renberg i en samtale med Vigdis Hjorth fra Bjørneboedagene 2020.

"Et valg til salgs", boka om Sørlandsnyhetene, ble lansert på biblioteket 25. august 2021. I denne podkasten hører du ordstyrer Eirik Vignes lede en kort samtale mellom forfatterne og politikerne Melissa Lesamana og Eirik Dåstøl Langeland, etterfulgt av en debatt. Medvirkende i debatten er sjefsredaktør i Fædrelandsvennen Eivind Ljøstad, høyrepolitiker og stortingsvara Haagen Poppe, demokratenes Vidar Kleppe, samt demokratene-politiker og redaktør for Sørlandsnyhetene, Nils Nilsen.

«Aldri har jeg holdt en så mektig bok i min hånd. Mektig, ikke bare på grunn av sitt omfang, og ikke bare fordi det dreier seg om makt, men fordi den forklarer den onde maktens vesen», skriver Johan Galtung i forordet til «Maktens historie» av Truls Øhra. Her prøver forfatteren å nyskrive vår sivilisasjons historie, en enorm oppgave som Øhra har gjort til sitt livsverk. Det er en overveldende kunnskapsmengde han legger til grunn når vi får presentert styresmaktenes overgrep og misbruk gjennom årtusener. Truls Øhra er Jens Bjørneboes svigersønn. Gjennom deres møter har etter hvert boka «Maktens historie» blitt hans fullendelse av Bjørneboes «Bestialitetens Historie». Truls Øhra møter forfatteren Terje Dragseth i samtalen.

"En bok om den viktigste kulturpersonligheten i de siste 2000 års vestlige historie". "Menneskesonen", Sylfest Lomheims siste roman - og han sier det blir hans siste - er fortellinga om rabbien Jeshua fra Nasaret, og hvordan livet hans var. På denne fredagslunsjen møter vi språknestor, oversetter og forfatter Sylfest Lomheim i en samtale med Randi Berge Wandrup.