Krsbib - Podcast Fra Kristiansand Folkebibliotek

Tomm Kristiansen er en av norsk journalistikks fineste fortellere. I åtte år var han selve «stemmen fra Afrika» for norske radiolyttere og TV-seere. Men kjærligheten og engasjementet for det store kontinentet spenner over et mye lengre tidsrom. Han har tidligere skrevet åtte bøker med emne fra Afrika i tillegg til utallige kåserier, reportasjer og reisebrev. I 2019 startet Tomm Kristiansen en podkast på NRK med høydepunkter fra sine mange reportasjer. Den ble umiddelbart suksess. Boken «Afrikanske fortellinger» tar utgangspunkt i disse historiene. Leseren blir med gjennom ørkener, buskland og jungel. Opp langs de veldige Victoria Falls på jakt etter Livingston. Inn i Mandelas fengselscelle på Robben Island. Til barnesoldatenes hemmelige skjulesteder dypt i Ugandas skoger. Vi møter suksessrike advokater og vi møter jenter som må slåss for sin rett til å lære å lese og skrive. Det meningsløse folkemordet i Rwanda blir skildret gjennom både ofre og overgripere. Her møter vi en småforkjølet Tomm Kristiansen i s

Bjørn Olav Jahr omtales som Norges fremste true crime-skribent. Jahr skrev i 2015 boken «Hvem drepte Birgitte Tengs?». En av dem som omtales mest i boken, er mannen i 50-årene som politiet nå har pågrepet. I boken går han under det fiktive navnet «Kjell Dalstrøm». Jahr trekke ham frem som en mulig gjerningsmann. 30. september ble varetektsfengslingen hans forlenget med fire nye uker. Politiets etterforskning har vært gjenstand for massiv kritikk. Det er mye på grunn av Bjørn Olav Jahrs bok at det såkalte Cold Case-teamet i politiet som deres første sak gjenopptok etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs. Jahr medvirket også i TV2s dokumentarserie «Hvem drepte Birgitte». Forfatterens motivasjon for å skrive om mannen har hele tiden vært å vise frem politiets manglende etterforskning; at de lot være å etterforske ham. Psykologen hans, som han forsøkte å kvele, ringte politiet tre dager etter drapet og tipset om den nå sikrede mannen. Det gjorde også andre. Hvorfor gikk det så lang tid før han ble tatt inn

Hvordan var det mulig for to kvinner å bryte seg inn i den mannsbastionen som norsk sjøfart var ved forrige århundreskifte? Cecilie Enger hadde sitt store gjennombrudd med «Mors gaver». Nå er hun her med romanen «Det hvite kartet». Den bygger på virkelige skikkelser, Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs. Norges første kvinnelige skipsredere. De stakk seg ut som pionerer i sin samtid på slutten av 1800-tallet. Men de skjulte også privatlivet sitt. Historien dreier seg om de to butikkpikene som traff hverandre i et hardt og maskulint gruvesamfunn på Karmøy, ikledt herrehatt og frakk. De brøytet seg vei inn i mannsdominerte stillinger. «Mannedamene» ble de kalt. De to Torgersen og Brummenæs holdt kjærligheten skjult for omverdenen, foretok en uvanlig klassereise, men opplevde også elendighet i kjølvannet av sine livsvalg. Hvordan var det mulig for to kvinner å bryte seg inn i den mannsbastionen som norsk sjøfart var ved starten av forrige århundre? Enger har skrevet en bok som kritikerne hyller og som er på to

Da forfatteren Jens Bjørneboe fikk politiet på døren en dag i 1966 – fordi han hadde skrevet en bok – var han ikke den første som ble rammet av ytringsfrihetens grenser. Bjørneboe er foreløpig den siste som er blitt stilt for retten for sin bruk av ytringsfriheten her i landet, og han påpekte selv at han tilhørte en lang tradisjon av forfattere og dissidenter som myndighetene har forsøkt å målbinde ved hjelp av rettsvesenet. Hans Fredrik Dahl argumenterer for at vi også i Norge har en tradisjon for å kontrollere borgernes ytringer og handlingsrom både i og utenfor de rammene lovene setter. Dahl er pressemann, forfatter, historiker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært kulturredaktør i Dagbladet. Senere i år utgir han boken Fra Hauge til Bjørneboe. Rettsaker som rystet Norge. Her hører du ham i en samtale med professor Bjarne Markussen på Bjørneboedagene 2021.

India er et land hvor smaker, lukter og farger oppleves som sterkere enn noen andre steder. Landet er enormt, både geografisk og demografisk. Med en befolkning på rundt 1,4 milliarder blir det kalt for verdens største demokrati. Med rikdom, men også enorm fattigdom, og med et kastesystem som hindrer utvikling for dem nederst på rangstigen. India har også blitt sterkt rammet av koronapandemien. Norske medier henvender seg ofte til Torbjørn Færøvik for ekspertuttalelser når blikket rettes mot Asia. Han er cand.philol med hovedfag i kinesisk historie og tidligere journalist i NTB, Arbeiderbladet og NRK. Han har mottatt Brageprisen tre ganger og fått Cappelen-prisen. Nå er han aktuell med "India på 200 sider - fra de eldste tider til dagens stormakt".

"Forholdet mellom datter og mor kan knapt skildres mer tilspisset og hjerteskjærende enn Vigdis Hjorth gjør det i romanen Er mor død", skriver VG, og gir boka en sterk 5’er. Dagbladet triller terningkast 6, Inger Bentzrud mener Hjorth fortjener Nordisk råds litteraturpris: "Det er dypt rystende, brutalt ærlig og klokt tenkt". Johanna er kunstner og har tilbrakt de siste tre tiårene i USA sammen med mannen sin og sønnen deres. Etter at mannen dør, vender Johanna tilbake til hjemlandet. Hva gjenstår av livet Johanna etterlot seg i Norge for flere tiår siden? Hva forventer hun å finne når hun kommer tilbake? Hvordan skal hun greie å bygge bro mellom fortid og nåtid? I romanen følger vi Johannas selvransakelse, men også hennes forsøk på å forstå og nærme seg sin mor. Igjen skriver Vigdis Hjorth medrivende og dyptloddende om tidløs tematikk. Her i en samtale med Randi Berge Wandrup fra Bjørneboedagene 2020.

Hjernen er den mest fullkomne skapelsen vi har, erklærer Dagfinn Haarr. Når han forteller oss hvordan folk blir fanget av konspirasjonsteorier gjør han det gjennom nevrologien, i grundige forklaringsmodeller om hjernens oppbygning. Vi mennesker er flokkdyr, og er vant til å ta raske og følelsesstyrte konklusjoner. Når vi kobler oss opp mot digitale plattformer kan det være vanskelig å ta i bruk den langsomme delen av hjernen, som analyserer og skaper resonnementer. Dagfinn Haarr var kommuneoverlege i Kristiansand fra 2014 til høsten 2020. Han har vunnet en rekke priser i løpet av sin lange legekarrière, spesielt for sitt engasjement for rusavhengige. Haarr er nå bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Kristiansand.

Tore Renberg i en samtale med Vigdis Hjorth fra Bjørneboedagene 2020.

"Et valg til salgs", boka om Sørlandsnyhetene, ble lansert på biblioteket 25. august 2021. I denne podkasten hører du ordstyrer Eirik Vignes lede en kort samtale mellom forfatterne og politikerne Melissa Lesamana og Eirik Dåstøl Langeland, etterfulgt av en debatt. Medvirkende i debatten er sjefsredaktør i Fædrelandsvennen Eivind Ljøstad, høyrepolitiker og stortingsvara Haagen Poppe, demokratenes Vidar Kleppe, samt demokratene-politiker og redaktør for Sørlandsnyhetene, Nils Nilsen.

«Aldri har jeg holdt en så mektig bok i min hånd. Mektig, ikke bare på grunn av sitt omfang, og ikke bare fordi det dreier seg om makt, men fordi den forklarer den onde maktens vesen», skriver Johan Galtung i forordet til «Maktens historie» av Truls Øhra. Her prøver forfatteren å nyskrive vår sivilisasjons historie, en enorm oppgave som Øhra har gjort til sitt livsverk. Det er en overveldende kunnskapsmengde han legger til grunn når vi får presentert styresmaktenes overgrep og misbruk gjennom årtusener. Truls Øhra er Jens Bjørneboes svigersønn. Gjennom deres møter har etter hvert boka «Maktens historie» blitt hans fullendelse av Bjørneboes «Bestialitetens Historie». Truls Øhra møter forfatteren Terje Dragseth i samtalen.

"En bok om den viktigste kulturpersonligheten i de siste 2000 års vestlige historie". "Menneskesonen", Sylfest Lomheims siste roman - og han sier det blir hans siste - er fortellinga om rabbien Jeshua fra Nasaret, og hvordan livet hans var. På denne fredagslunsjen møter vi språknestor, oversetter og forfatter Sylfest Lomheim i en samtale med Randi Berge Wandrup.

Camilla Bøksle holder innledning om Sigrid Undsets selvbiografiske "Elleve år". Siv Holt og Tore Aune Fjellstad i studio.

Tove Nilsen har ofte et sterkt selvbiografisk tilsnitt i sin skriving. Denne gang er intet unntak, når hun tar for seg et traume fra sin egen nære slekt. I alle år var Tove Nilsens mor taus om sin bror. Leif Jakobssønn frøs i hjel på vei over fjellet til Sverige i 1942, bare 19 år gammel. Hvorfor dro han? Med stor dikterisk kraft gir Tove Nilsen liv til en virkelig gutt i en uvirkelig tid. Møt Tove Nilsen i samtale med Randi Berge Wandrup.

Eivind Hofstad Evjemos innledning til den omfangsrike romanen "Regnbuen" av D. H. Lawrence.

318.244 mennesker hever uføretrygd i Norge. En av dem er Marit Wilhelmsen. I "Mamma er trygda" forteller sønnen, den profilerte forfatteren, politikeren og samfunnsdebattanten Mímir Kristjánsson, den rørende historien om sin mor. En fortelling om tiår med en alvorlig kreftsyk mamma, om drømmer som brast, en familie som går i oppløsning og om å foreta en klassereise bratt nedover. Det er en fortelling om å leve med en mor som har så store smerter at tenåringssønnen ikke ser noen annen mulighet enn å kjøpe hasj til henne i skolegården. Varmt, inderlig og ofte humoristisk. Samtidig med den hardtslående politiske retorikken som kjennetegner forfatteren. "Mamma er trygda" er både en rystende familiehistorie og en innsideskildring av en samfunnsgruppe som ofte omtales, men som sjelden kommer til orde selv. Vi hører Mimir Kristjansson i samtale med Vidar Kvalshaug på Bjørneboedagene.

Vi feirer under Bjørneboedagene forfatterens 100-årsdag 9. oktober. Det de færreste av oss nordmenn vet er at på samme dag, i 1920, ble Ernst Herbeck født, en østerriksk forfatter. Fra 1940 tilbrakte Herbeck livet - med et lite avbrudd som Wehrmacht-soldat - på mentalsykehus. Han var outsideren som Bjørneboe hyllet, mentalt syk og psykomotorisk hemmet. Det er mange underlige paralleller mellom de høyst forskjellige livsløpene og forfatterskapene. Øyvind Berg er en prisbelønt lyriker, dramatiker, skuespiller og oversetter. I februar mottok han den høyt respekterte Gyldendalsprisen.

Ari Behn (1972-2019) skrev begeistret om oppturene og nådeløst om nedturene. Han fortalte mye av livet sitt gjennom skjønnlitteraturen. Det var trøblete, og det var fantastisk. Forfatter og journalist Vidar Kvalshaug ga ut sin biografi "Ari - bohemen og bøkene" den 15. oktober 2020. Uka før var vi så heldige å få ham til Bjørneboedagene for å snakke om boka, i en samtale med Tom Stalsberg. Boka handler om det Behn skapte og om hvordan han tok plass i offentligheten og iscenesatte seg selv som forfatter. Her skildres reisene og møtene med litterære forbilder, som beatforfatterne Paul Bowles og Jack Kerouac, og pariser-amerikanerne Ernest Hemingway og F. Scott Fitzgerald. Som Kvalshaug selv uttrykker: «Dette én versjon av Ari Behn. Det finnes mange. Et menneske er ikke bare hva man tror eller klarer å se. Også det lærte Ari Behn oss.»

100 år har gått siden Knut Hamsun fikk Nobelprisen i litteratur for Markens grøde, romanen om «markgreven» Isak og nybyggerne på gårdene Sellanrå, Breidablikk og Måneland. Et «varsko til mit Slegtled», kalte Hamsun den, og et krigstrett publikum tok vel imot det store eposet om naturen og jordbruket – som for øvrig ble skrevet ferdig i en villa i Larvik. Alt ved Markens grøde har siden vært omdiskutert – kvinnesynet, sivilisasjonskritikken, biopolitikken og jordbruksidyllen. I dag strides økokritikerne om verket: Er den ekspansive nybyggingen på Sellanrå et bilde på en bærekraftig utvikling, eller tvert imot et uttrykk for en idé om stadig økende vekst? Markens grøde rommer både humor, naturlyriske skildringer og famøse utfall. Sentralt i verket står to barnedrap. Den satiriske skildringen av rettssaken er Hamsuns siste ord i en avisdebatt han hadde startet flere år tidligere, den såkalte «barnemordsdebatten». I dette foredraget gir litteraturprofessor Bjarne Markussen oss et innblikk i – og bakom – Hamsuns

Hvordan kommer USA seg videre etter denne thrilleren av et valg? Førstelektor og journalist Erik Mustad setter oss inn i tingenes tilstand, i samtale med Randi Berge Wandrup på denne fredagslunsjen fra fredag 13. november 2020.

DEN festivalen er en kunst- og litteraturfestival AV og FOR ungdom. Som en del av festivalens digitale tilbud har Nora og Hermine spilt inn et bokbad med Neda Alaei, forfatteren bak "Dette er ikke oss". Like etter innspillinga vant Neda også Uprisen for årets ungdomsbok!