Filmfrelst

Venezia 2024: Montages er tilbake på verdens eldste filmfestival, og i denne første av årets podkastepisoder fra Lido snakker vi om Vox Lux-regissør Brady Corbets nye film, The Brutalist, samt Bodies Bodies Bodies-regissør Halina Reijns erotiske thriller Babygirl. Montages var vel nesten alene i verden om å kåre popstjernefabelen Vox Lux til årets beste film (norsk kinopremiere 2019), så man kan trygt si at vi har høye tanker om Brady Corbets filmkunstneriske kapasitet. The Brutalist har vært et slags evighetsprosjekt for Corbet og hans norske medmanusforfatter Mona Fastvold; produksjonen måtte utsettes under pandemien og store deler av rollebesetningen ble byttet ut. Den ferdige filmen er skutt på formatet VistaVision og dens varighet er blitt hele 3 timer og 35 minutter, inkludert en intermission. Det skal med andre ord ikke stå på ambisjonene. Klarer filmen å leve opp til sin planlagte storhet? Før vi forsøker å svare på dét, starter vi samtalen med å sette fokus på Babygirl, et annet høydepunkt på festiva

I denne episoden av Filmfrelst presenterer vi en ny utgave av Regirommet – en serie samtaler der to norske regissører i dialog fordyper seg i regifaget med en ny norsk film i fokus. Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i tidligere episoder har vi tatt del i møter mellom regissører som blant annet Aurora Gossé/Mona J. Hoel, Ole Giæver/Franciska Eliassen og Erik Skjoldbjærg/Hans Petter Moland. I denne nye samtalen står spillefilmen A Happy Day av regissør Hisham Zaman i fokus, og Zaman møter Eskil Vogt til dialog om sitt arbeid. «A Happy Day handler om hvordan uvisshet og isolasjon huler ut et ungt sinn, om å se eller ikke bli sett», skrev professor Gunnar Iversen i sin analyse her på Montages. «Filmen tematiserer hvordan forelskelse og det eksistensielle møtet med et annet menneske river alt i stykker.» A Happy Day gikk på kino høsten 2023, men kan nå strømmes digitalt og er Amanda-nominert i hele fem kategorier. Regirommet-samtalen mellom His

I denne andre delen av listepodkasten vår med kåringen av 80-tallets beste filmer presenterer vi et utvalg av filmene fra 150.–121. plass. Vi begynner episoden med å snakke litt om (og takke for) alle tilbakemeldingene vi har fått etter at den første delen (om 200.-151. plass) ble publisert i vår, og om hvorfor vi tar utgangspunkt i litt færre filmer i denne episoden – som likevel er enda lenger enn den forrige, bare så det er sagt (fire og en halv time). Videre diskuterer panelet et utvalg av filmene fra den aktuelle av listen, i rangert rekkefølge. Denne gangen begynner vi med en Evil Dead-dobbeltplassering og avslutter med to japanske åttitallsklassikere. Neste del av listepodkasten (om 120.-101. plass) vil følge samme oppskrift, og fortsettelsen følger om ikke så lenge. Som en bonus til tålmodige lyttere har vi valgt å ha premiere på plasseringene 130-121 i denne episoden; resten av samtalen er basert på artiklene om 150.-141.- og 140.-131. plass. Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meini

I denne episoden av Filmfrelst byr vi på del 2 av prosjektet som startet i episode #490, hvor vi ser nærmere på en av Hollywoods ikoniske regissører – den myteomspunne Nicholas Ray (1911-1979) – som er mest kjent for Johnny Guitar (1954), Rotløs ungdom («Rebel Without a Cause», 1955) og Bigger Than Life (1956). Ray spillefilmdebuterte med They Live By Night (1948), og i den første delen av denne podkast-diptyken – publisert på Montages i februar 2022 – snakket vi oss gjennom store deler av hans biografi og filmene han laget i første del av karrieren, frem til og med Johnny Guitar. Hør episoden her. Nå i del 2 plukker vi opp tråden der vi slapp i første samtale, og i praten nedenfor følger vi Ray fra 1955 og gjennom de to store kunstneriske høydepunktene Rotløs ungdom og Bigger Than Life, via en periode i Europa med bl.a. krigsfilmen Bitter Victory (1957) frem til og med karrieren i Hollywood imploderer under innspillingen av 55 Days at Peking (1963). Mot slutten av episoden diskuterer vi også den siste fasen

Cannes 2024: Under årets filmfestival i Cannes ble det arrangert spesielle seanser for å feire to av årets mottakere av Æres-Gullpalmen: Studio Ghibli og George Lucas. I denne podkastepisoden ser vi tilbake på våre opplevelser fra da vi kom nært disse storhetene i Cannes. Kunstnerne i det japanske animasjonsselskapet Studio Ghibli er det første fellesskapet som mottar

For to år siden presenterte vi en spesialutgave av Filmfrelst, med den norske Hollywood-regissøren Joachim Rønning som gjest, og i denne ferske episoden returnerer han til podkasten for å snakke med oss om sin nye film Young Woman and the Sea. Rønning snakket i detalj om sin egen karriere og «reisen til Hollywood» da han sist besøkte Filmfrelst (i episode #497), så da vi nå skulle ha ham som gjest igjen – nøyaktig hundre episoder senere – ble enige om å fokusere på hans siste arbeid, det biografiske sportsdramaet Young Woman and the Sea, som i disse dager vises én uke eksklusivt på kino i Oslo, før den får strømmepremiere på Disney+ til sommeren – mest sannsynlig i anledning OL i Paris. Daisy Ridley spiller hovedrollen som Trudy Ederle, den første kvinnen som svømte over den engelske kanal, og i samtalen nedenfor forteller Rønning bl.a. om hvilken betydning historien har for ham personlig, om viktigheten av å ha en dedikert skuespiller til å gestalte den fysisk og emosjonelt krevende rollen, og om sin kjærlig

Cannes 2024: I denne podkastepisoden fra filmfestivalen i Cannes snakker vi om særlig to filmer, Kevin Costners Horizon: An American Saga - Chapter 1 og Paolo Sorrentinos Parthenope. Årets utgave av Cannes-festivalen er nå avsluttet, men vi har fortsatt noen inntrykk å formidle. Vårt panel på Croisetten ser blant annet nærmere på første del av Kevin Costners massive westernepos Horizon – en filmserie tiltenkt fire kapitler, der de to første delene er ferdig innspilt og premiereklare i løpet av sommeren (på norske kinoer slippes de henholdsvis 28. juni og 16. august). I tillegg kaster vi et blikk på Paolo Sorrentinos nye Napoli-skildring Parthenope, som er en mer nedskalert film enn regissørens mesterverk Den store skjønnheten («La grande bellezza», 2013), men likevel et veldig interessant arbeid å diskutere. Vi snakker også kort om Miguel Gomes' Grand Tour, som vant regiprisen da juryen delte ut sine priser på siste festivaldag. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Hedda Robertsen og Benjamin Yazdan, og ep

Cannes 2024: Årets festival er nå avsluttet, og prisene delt ut, men vi har fortsatt mye å formidle på Filmfrelst, og i denne episoden ser vi nærmere på Sean Bakers Anora, som vant Gullpalmen, og går samtidig gjennom de andre filmene som juryen ga priser til. Som vanlig spekulerer kritikere og andre festivalgjengere vilt rundt hvilke valg juryen vil ta mot slutten av Cannes-festivalen, og for årets president Greta Gerwig virker oppgaven å ha vært både lystbetont og inspirerende (her er pressekonferansen). Det var i det hele tatt en harmonisk og glad jury som fra scenen i festivalpalasset delte ut Gullpalmen og de andre prisene lørdag kveld. I vår samtale nedenfor – spilt inn på flyplassen i Nice dagen etter festivalen ble avsluttet – diskuterer vi både Anora, Jacques Audiards Emilia Pérez, Mohammad Rasoulofs The Seed of the Sacred Fig og Payal Kapadias All We Image as Light, i tillegg til å lufte våre tanker om juryens prioriteringer, idet solen gikk ned for årets Cannes-festival. Ved mikrofonene sitter Lars

Cannes 2024: I årets andre podkast fra Cannes, diskuterer vi Coralie Fargeats grenseoverskridende festivalsensasjon The Substance og David Cronenbergs The Shrouds. Selv om filmene er svært forskjellige, kan begge kategoriseres som body horror. I The Substance møter vi den avdankede stjerneskuespilleren Elisabeth Sparkle (Demi Moore). I en årrekke har hun ledet et treningsprogram på TV, men etter en periode med synkende seertall blir hun avskjediget. Like etter tilbys hun å starte med «The Substance», en eliksir som gjør at brukeren kan vende tilbake til «den beste versjonen av seg selv» annenhver uke. Hun lar seg friste og får livet snudd oppned. I The Shrouds er Karsh (Vincent Cassel) i en sorgprosess etter å ha mistet kona si, og har skapt en hypermoderne kirkegård der etterlatte kan iaktta likene i en virtuell kiste, koblet til en app. Historien springer ut av Cronenbergs personlige erfaring med å miste sin kone, Carolyn Cronenberg, i 2017. Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich, Hedd

Cannes 2024: I denne første episoden fra årets utgave av filmfestivalen i Cannes, diskuterer vi Francis Ford Coppolas mye omtalte nye film Megalopolis, før vi også streifer innom titler som Pigen med nålen, Rumours og The Surfer. Vi har sett et stort spenn av ulike filmer på Cannes-festivalen, og sprer som vanlig våre diskusjoner utover en serie podkastepisoder fra Croisetten. Grovt sett kan man si at hovedkonkurransen i år har gitt oss de fleste høydepunktene, mens sideseksjonene på nesten litt uvant vis har frembragt færre perler enn vanlig. Coppolas selvfinansierte drømmeprosjekt Megalopolis er episodens centerpiece, men panelet har også mye å fortelle om sine øvrige opplevelser fra festivalløypa. Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Pernille Middelthon, Truls Foss, Sveinung Wålengen og Mads Outzen. God lytting!

Skuespiller Sydney Sweeney (Euphoria) er for tiden aktuell på norske kinoer med nunsploitation-grøsseren Immaculate, og opplevde nylig stor suksess med den romantiske komedien Anyone But You. Vi har sett begge filmene og diskuterer multitalentet Sweeney i lys av hennes nyanskaffede star power. Regissør Michael Mohan jobbet med Sweeney første gang i Netflix-serien Everything Sucks! (2018) og deretter i Amazon Prime-thrilleren The Voyeurs (2021), før de nå igjen har samarbeidet om Immaculate – et prosjekt skuespilleren selv har produsert. Duoen kan virke å være i gang med et langsiktig kunstnerisk samarbeid, som gjør det ekstra interessant å snakke om om deres nyeste film. Den Shakespeare-inspirerte romantiske komedien Anyone But You er en studiofilm regissert av Will Gluck (Easy A), produsert av Columbia og lansert av Sony Pictures, med Sweeney og hennes leading man Glen Powell i hovedrollene. Med kun $25 millioner i budsjett har Anyone But You blitt et veldig profitabelt prosjekt, som i løpet av sitt liv på k

I denne podkastepisoden snakker vi om regissør Luca Guadagnino, som har laget sin mest påkostede og kommersielle film med det sexy trekantdramaet Challengers – en triumf for alle involverte. Challengers utspiller seg stort sett på tennisbanen, der vi blir kjent med de tre talentfulle, unge utøverne Patrick (Josh O'Connor), Art (Mike Faist) og Tashi (Zendaya). Fortellingen spretter frem og tilbake i tid, som en ball mellom racketer, idet Guadagnino skildrer hvordan hovedpersonenes relasjoner bølger og utvikler seg over en periode på tretten år. Vi diskuterer filmens visuelle uttrykk, (for det meste) påkledde erotikk og generøse underholdningsverdi, og forklarer hvorfor den av og til minner oss om noe det beste med film fra 80-tallet. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen. God lytting!  

I denne episoden av Filmfrelst presenterer vi en ny utgave av Regirommet – en serie samtaler der to norske regissører i dialog fordyper seg i regifaget med en ny norsk film i fokus. Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i tidligere episoder har vi tatt del i møter mellom regissører som blant annet  Nataša Urban/Charlotte Røhder Tvedt, Ole Giæver/Franciska Eliassen og Erik Skjoldbjærg/Hans Petter Moland. I denne nye samtalen står dokumentarfilmen Bunadsgeriljaen av regissør Mari Nilsen Neira (og co-regissørene Helen Komini Knudsen og Aslaug Holm) i fokus, og Nilsen Neira møter Håvard Bustnes til dialog om sitt arbeid. «Bunadsgeriljaen er først og fremst et portrett av ildsjelen Anja Cecilie Solvik,» skrev professor Gunnar Iversen i sin analyse her på Montages. «[Den er] på mange måter typisk for moderne norsk dokumentarfilm. Portrettet er nærgående og komplekst. Vi kommer tett inn på et enkeltmenneske, og større samfunnsmessige spørsmål, utford

Den vietnamesisk-franske filmkunstneren Tran Anh Hung (Duften av grønn papaya om morgenen) har returnert til det store lerretet med det som må være tidenes mest ustoppelig kulinariske film. Å snakke om Pot-au-feu – Veien til hjertet uten å samtidig flire litt over filmens dønn inderlige skildringer av gleden ved å både lage og spise mat, er vanskelig – det er simpelthen altfor fristende å slikke seg på fingrene med ironiske ordspill, til at man klarer å la være. Men i denne sammenhengen er det ikke vondt ment! For sannheten er at to i podkastpanelet vårt anser dette for å være en av fjorårets aller beste Cannes-filmer (den deltok i hovedkonkurransen og vant prisen for beste regi) – like emosjonelt gripende som sansestimulerende. Ved mikrofonene sitter imidlertid også en skeptiker, som riktignok er like imponert over matpornografen Tran Anh Hungs detaljerte fremstilling av kjøkkenaktiviteter. For Pot-au-feu er en film som bokstavelig talt står over grytene, i forbausende lange strekk av sin spilletid. Men for

Med Pi («π», 1998) og Following (1998) fikk de to regissørene Darren Aronofsky og Christopher Nolan sine respektive gjennombrudd, og i anledning Cinematekene sine visninger av førstnevnte, i sin nyrestaurerte prakt, henter vi frem begge disse markante debutfilmene for et tilbakeblikk. Darren Aronofsky hadde verdenspremiere på Pi ved Sundance-festivalen i januar 1998, og vant prisen for beste regi. Noen måneder senere, i april 1998, hadde Christopher Nolan sin første visning av Following på San Francisco International Film Festival – og i begge tilfellene kan vi bruke uttrykket «og resten er historie». Aronofsky og Nolan har på hver sin måte dyrket frem kompromissløse kunstnerskap, og selv om de har fulgt litt ulike veier – Aronofsky tidvis fortsatt litt indie i ånden, Nolan trygt plassert innenfor mainstream-filmens rammer – er det mange fellestrekk i hvordan de har tatt Hollywood-maskineriet i bruk til å virkeliggjøre distinkte, visjonære ideer. Etter Pi og Following kom begge med «den vanskelige andrefilmen

I denne tradisjonsrike episoden av Filmfrelst diskuterer vi alle årets Oscar-nominerte i samtlige kategorier. Panelet kommer med sine tips til både hvem de tror vinner, og hvem de ønsker at skal vinne Oscar under showet i Hollywood natt til mandag. Oscar-sesongen har vært ekstra lang i denne omgang, ettersom den kickstartet allerede i fjor sommer, med kinofenomenet «Barbenheimer». Christopher Nolans Oppenheimer kom raskt i posisjon som forhåndsfavoritt, og endte til slutt opp med 13 nominasjoner. Greta Gerwigs Barbie kan skilte med 8, men i likhet med Martin Scorseses Killers of the Flower Moon, har filmen forsvunnet litt inn og ut av Oscar-samtalene, og etter hvert gitt mer og mer plass til titler som Fritt fall, Poor Things og The Holdovers i flere kategorier. De gjeveste prisene – for beste film og regi – virker allerede avgjort (Christopher Nolan skal omsider anerkjennes), men det er fortsatt uklart hvilke skuespillere som skal ta imot prisene for beste kvinnelige og mannlige hovedrolle. Vi krysser fingre

I denne første podkasten om vår kåring av 80-tallets beste filmer forteller vi om hvordan prosjektet startet og utviklet seg, før vi presenterer et utvalg av filmene fra 200.–151. plass. I episoden snakker vi til å begynne med inngående om det omfattende arbeidet som ligger bak 80-tallslisten, og hvordan dette este i takt med stadig høyere ambisjoner. Vi forteller om hvilke prioriteringer vi har gjort underveis, tanken bak utvalget og kurateringsprosessen. Er det mulig å rangere så mange filmer, og er selve sammensetningen viktigere enn de faktiske plasseringene? Videre presenterer panelet et stort utvalg av de femti første filmene som er presentert i kåringen, i rangert rekkefølge, fra Purple Rain (200. plass) til Zelig (151. plass). Neste del av listepodkasten vil følge samme oppskrift, mens episodene om topp 100-listen vil ta for seg samtlige hundre plasseringer. Samtalen nedenfor tar utgangspunkt i disse artiklene: 80-tallets beste filmer: 200-191 80-tallets beste filmer: 190-181 80-tallets beste filmer:

I denne Filmfrelst-episoden presenterer vi et nytt kapittel i vår podkast-serie Fysisk format, og denne gangen setter vi fokus på spesialvisningen av Jacques Rivettes Out 1 i Oslo 2.-3. mars, og utgivelsen av en ny essaybok om Rivette. Under etiketten Fysisk format retter vi blikket mot filmkulturens fysiske formater, og diskuterer de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. I tidligere episoder har vi snakket mest inngående om fysiske utgivelser av film på Blu-ray/DVD, men i denne episoden utvider vi fokuset vårt ved å løfte frem et fysisk arrangement (med «ekstramateriale») og en ny bokutgivelse. En av de mest kjente enhjørningene i europeisk filmkanon – som aldri har vært vist på kino i Oslo, før nå! – nybølgeregissøren Jacques Rivettes trettentimers filmserie Out 1 (1971) blir endelig vist på Cinemateket i Oslo. Arrangementet går av stabelen lørdag 2. mars kl. 13.00 i Tancred-salen, og fortsetter gjennom søndag 3. mars helt til kl. 19.40, da hele filmen er

I denne podkastepisoden reiser vi tilbake til Dune-universet, og diskuterer kinoaktuelle Dune: Part Two, der regissør Denis Villeneuve fullfører sitt science fiction-storverk som startet med Dune: Part One (2021). Planeten Arrakis er hovedarenaen for det mektige dramaet som utspiller seg i del 2 av denne filmatiseringen av Frank Herberts innflytelsesrike roman Dune (1965), når arvingen til House Atreides, Paul Atreides (Timothée Chalamet), skal hevne sin familie og fortsette sin kamp mot de ondkapsfulle medlemmene av House Harkonnen, gjennom å alliere seg med Fremen-folket som lever i pakt med ørkenen der det verdifulle mineralet bare omtalt som spice tiltrekker seg planetens grådige herskere. I Dune: Part Two utvikles forholdet mellom Paul og hans «drøm» fra Part One, Fremen-krigeren Chani (Zendaya), som i denne filmen trer mye tydeligere frem som en sentral og tredimensjonal rollefigur. Pauls mor, Lady Jessica (Rebecca Ferguson), driver også mye av handlingen, i sin stadig mer makthungrige rolle i den mysti

Berlinalen 2024: I denne tredje og avsluttende podkastepisoden fra filmfestivalen i Berlin, snakker vi om noen av våre favoritter fra årets utgave. Den første Berlinale-rapporten (hør episoden her) fokuserte på noen av de norske bidragene, mens den andre samtalen (hør episoden her) tok for seg internasjonale oppdagelser fra ulike festivalseksjoner, inkludert Gullbjørn-vinneren Dahomey. I denne tredje festivalpraten løfter vi frem noen av høydepunktene fra årets program. Blant filmene vi snakker om nedenfor finner vi den østerrikske regiduoen Veronika Franz og Severin Fiala (Goodnight Mommy og The Lodge) sin nye film Des Teufels Bad, som ble vist i hovedkonkurransen, de amerikanske indieproduksjonene Sasquatch Sunset (Zellner-brødrene) og Between the Temples (Nathan Silver), vist i henholdsvis Berlinale Special- og Panorama-seksjonene, før vi også streifer innom noen store opplevelser fra Berlinalens alltid solide retrospektiv bestående av nyrestaurerte klassikere. Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen,