Nasjonalbiblioteket

DEL 1/3 | FAGSEMINAR 11.10.2017 00:00:13: Intro 00:02:54: Toril Moi 00:59:02: Vigdis Hjorth 01:21:06: Anniken Greve I sin seneste bok «Revolution of the ordinary. Literary studies after Wittgenstein, Austin, and Cavell» hevder litteraturprofessor Toril Moi at lesning kan forandre livene våre. Boken går i kritisk dialog med det dominerende postmoderne, monolittiske litteraturbegrepet i humaniora, som har redusert lesning til formalisme og mistankens hermeneutikk. Ved å vende tilbake til den hverdagsfilosofiske tradisjonen etter Ludwig Wittgenstein, talehandlingsteoretikeren J. L. Austin og den amerikanske filosofen Stanley Cavell, presenterer Moi nye svar på grunnleggende litteraturkritiske spørsmål om forholdet mellom tekst, verden og lesning. Etter Mois foredrag blir det innlegg og diskusjon fra forfatter Vigdis Hjorth, professor i litteraturvitenskap Anniken Greve (UiT), professor i kulturhistorie Helge Jordheim (UiO), professor i nordisk Christine Hamm (UiB) og forskningsbibliotekar Trond Haugen (NB). See

Arrangement tirsdag 5. september. Camilla Colletts Amtmandens Døttre fra 1854–55 regnes som Norges første moderne roman. For ettertiden står den støtt i en stolt tradisjon av bøker som belyste kvinners erfaringer, som George Sands Lettres d’un Voyager (1834–37)Charlotte Brontës Jane Eyre (1847) og George Eliots Middlemarch (1872). Hvordan ble romanen lest da den kom? Diskusjon ved forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg, professor Tone Selboe fra Universitetet i Oslo og professor Erik Bjerck Hagen fra Universitetet i Bergen. Arrangementet er en del av serien «Litteraturkritikkens historie». See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement fredag 8. september. Hvordan vi nedtegner verden forteller mye om samfunnet vi lever i. Gamle kart kan si noe om hva folk en gang trodde på, hva vi visste og hva vi drømte om den gangen verden fortsatt var ubeskrevet. Hvilke byer var viktige nok til å tegne inn på kartet? Og hvordan så man for seg det som lå bortenfor havene og landene man kjente til? Sjøfolk, handelsreisende og eventyrere tegnet inn fjord etter fjord, fjell etter fjell langs norskekysten og verdenshavene, før kartene lenge etter fant veien til arkivet. Nå har Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre invitert med seg Nasjonalbibliotekets kartekspert Benedicte Briså til en samtale om verden slik den så ut for folk som kom før oss. Arrangementet er en del av serien «Arkivert». Dypt inne i hvelvene åtte meter under bakken på Solli plass finner man de mest fantastiske ting fra den norske kulturhistorien. Bøker, musikk, kart, bilder og trykk som forteller historien om oss. I Nasjonalbibliotekets nye programserie «Arkivert» snuser nysgjerrigpe

Da bind én av «Min kamp» kom ut i 2009, insisterte Karl Ove Knausgård på at alt i boken er sant. Samtidig kalte han boken en roman. Hva er en roman, og hva er «Min kamp» om den ikke er en roman? Kan dagens debatter omkring forholdet mellom fiksjon og sakprosa – som memoarsjangeren, historieskriving og personlige essay – hjelpe oss til å forstå Knausgårds prosjekt i «Min kamp»? Og hvordan bidrar Knausgårds verk til disse debattene? Litteraturprofessor og forsker II ved Nasjonalbiblioteket Toril Moi viser i dette foredraget at «Min kamp» utfordrer veletablerte dogmer omkring forholdet mellom språk og virkelighet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement torsdag 23. mars «Essayet er den viktigste litteraturformen i vårt samfunn», skrev Georg Johannesen. «Det er den jeg tror mest på.» Essayet er en litterær sjanger som vekker sterke meninger – ikke bare for sitt innhold, men også for sin funksjon og form. Hva er det med essayet som gjør at det virker så sterkt? I Ole Robert Sundes sprenglærde tekster trekkes selvrefleksjonen inn i historien og kulturen. Sammen med litteraturprofessor Kjersti Bale møter de litteraturviter og forfatter Kaja Schjerven Mollerin til samtale om det norske essayet før og nå. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens mot

Arrangement torsdag 23. februar Dramatikk var lenge ein av dei heilt sentrale litterære sjangrane i Noreg. Gjennom dialogar blei sjela granska, samfunnet kritisert og lesarane opplyste. Kva rolle spelar den dramatiske teksten i det offentlege i dag, og kva forhold har samtidsdramatikarane våre til kjempene frå fortida? Arne Lygre og Cecilie Løveid er blant dei mest tonegjevande og anerkjende dramatikarane våre, som på kvar sine vis har utforska og utfordra dramatikktradisjonen. Therese Bjørneboe er teatermeldar og redaktør for tidsskriftet Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, og dei tre møter no Alfred Fidjestøl til samtale om den litterære sceneteksten. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt lit

Arrangement torsdag 9. mars Med Amtmandens Døttre (1854–55) fikk Norge sin første moderne roman. Siden har den vent seg bort fra samfunnsrealismen, inn i det psykologiske, gjennom modernismen, mellom det politiske og tilbake til virkeligheten. Hvilke verk har vært viktige for sjangerens utvikling, og hvordan virker romanen i Norge i dag? Romanens mulighet til å utforske relasjoner mellom mennesker var noe av det Tone Selboe undersøkte i sin bok Hva er en roman?. Sjangerens kjennetegn og funksjoner blir også tema når hun møter Rune Christiansen og Johan Harstad, to romanforfattere som på ulike vis nærmer seg den språklige innsikten sjangeren kan gi. Møt de tre i samtale med redaktør i Bokmagasinet Karin Haugen. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte d

Arrangement måndag 13. februar Fortetta røyndom, klarsyn og konsentrasjon er ord som ofte blir brukte til å skildre den norske novella. I nyare tid har også den fabulerande og ekspanderande stilen vore sentral. Den moderne forma for noveller braut ikkje gjennom i Noreg før mot slutten av 1800-talet, men har vore viktig for mange av dei fremste forfattarane våre. Kvar står sjangeren i dag? Gunnhild Øyehaug og Hans Herbjørnsrud har begge fordjupa seg i moglegheitene og tradisjonane for novella, og har vore viktige for utviklinga av sjangeren. Saman med prof.em i litteraturvitskap Hans H. Skei møter dei Kaja Schjerven Mollerin til samtale om kva vegar desse korte tekstane har teke gjennom litteraturhistoria. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den mo

Arrangement onsdag 1. februar Litterær sakprosa skal skildre virkeligheten med særlig grad av etterrettelighet. Men hva er sant og virkelig? Og er skillet mellom fiksjon og ikke-fiksjon tilstrekkelig som sjangerdefinisjon? Ivo de Figueiredo er en av dem som har utforsket sakprosaens muligheter i en tid der virkeligheten stadig oftere skildres med skjønnlitterære og subjektive virkemidler. Kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås har den siste tiden rettet pennen mot nettopp disse grensene, mens Anders Heger også kan belyse diskusjonen fra et forleggerperspektiv. Sammen med Cathrine Sandnes diskuterer de sakprosasjangerens utvikling og fremtid. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vend

Arrangement torsdag 26. januar Fra drottkvætt, heltedikt og stev via barokke salmer av Dorothe Engelbretsdotter til Henrik Wergelands brudd med klassisismen. Sigbjørn Obstfelders fremmedgjøring, Arnulf Øverlands sosiale engasjement og Rolf Jacobsens moderne byer. Etterkrigstid med Olav H. Hauge og Halldis Moren Vesaas. Triztan Vindtorns surrealisme. Bærer samtidslyrikken med seg sin litterære sjangerhistorie, og hvilke muligheter og grenser finner vi i poesien i dag? Øyvind Rimbereid og Inger Elisabeth Hansen har allerede skrevet seg inn i litteraturhistorien som to av våre mest innflytelsesrike poeter. De møter litteraturviter Trond Haugen, som nylig bidro i NRKs kåring av Norges beste dikt, til en samtale om poesien som sjanger, ledet av Cathrine Strøm. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten a

Arrangement 16.11.2016 Jazzmusikeren Arve Henriksen har vokst opp mellom vestlandske fjell og fjorder. Nylig oppdaget han familierøtter som strekker seg langt mot nord, helt til det kvenske og finsknorske, og har nå lett i Nasjonalbibliotekets folkemusikkarkiv etter sin kvenske musikkarv. Hvordan forandrer folkemusikken seg fra fjordene i vest til finnene i nord? Den prisbelønte Henriksen har spilt med blant andre Supersilent, Trygve Seim Ensemble og David Sylvian, han står bak en rekke soloprosjekter og har bidratt til mer enn 140 plateutgivelser. Nå snakker han med Kari Slaatsveen og forskningsbibliotekar Hans-Hinrich Thedens om å nærme seg et nytt klangbilde, og gir oss smakebiter på mer ukjente folketoner. Foto: Moers C. Oliver Heisch See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 22.11.2016 Dei særprega og vakre mellomalderballadane ber med seg dramatiske historier om alt frå død, valdtekt og blodhemn til vakker kjærleik og erotisk humor, frå religiøse visjonar og historiske hendingar til havfruer og snakkande dyr. Utstillinga «Piri mitt mitt parian» (22.11.–14.1.) trekkjer fram tre sentrale balladar – «Draumkvedet», «Villemann og Magnhild» og «Tordivelen og flua». Kva kan dei fortelje oss om korleis vi har levd før i tida, og kva vi har vore opptekne av? Prof.em. Olav Solberg er balladeforskar og har vore knytt til balladeprosjektet. Saman med kvedar Øyonn Groven Myhren, stortingspresident og kulturpolitikar Olemic Thommesen og musikar Knut Reiersrud samtalar han med redaktør i Bokmagasinet Karin Haugen om mellomalderballadar og arven dei ber med seg. Arrangementet er del av Nasjonalbiblioteket si lansering av tolv bind med mellomalderballadar: «Kråkevisa», «Bendik og Årolilja», «Per spelemann» og hundrevis av andre typar mellomalderballadar har bergteke og mora oss i fle

Arrangement 12.10.2016 Dei levde på kant med lover og reglar og fekk aldri noka gate eller nokon staseleg plass kalla opp etter seg. Dei kunne kanskje håpe på ei lita vise, der livet og levemåten deira blei skildra med nokolunde rettvise. Det er utskota i samfunnet det skal handle om denne kvelden, både fiktive og ekte. Hilde Louise Asbjørnsen er musikar, låtskrivar, skodespelar og kabaretartist, og gav i 2015 ut sitt tiande studioalbum Don’t Stay for Breakfast. No vier ho kvelden til viser om fyll, kriminalitet, prostitusjon og anna fanteri, i samspel med programleiar Kari Slaatsveen og forskingsbibliotekar Liv Kreken. Arrangementet er ein del av programserien Støv og stjerner. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 16.9.2016 Visste du at då kong Karl Johan døydde i 1844, komponerte Emma Dahl melodien til ei nyskriven vise av Henrik Wergeland på berre ein time? Eller at Petter Dass skreiv «Det hender seg ofte» som ei bryllaupsvise til gode vener i 1703? Leilighetsviser er meir enn naudrim på rosa papir, og i visearkivet til Nasjonalbiblioteket finn du haugevis av slike ført i pennen av kjende forfattarar og gamle tanter, skrivne til jubilé, firmafestar eller rakefisklag. Eldar Vågan syng som regel om livet ved Mjøsa saman med Vazelina Bilopphøggers. No framfører han leilighetsviser og samtalar med Kari Slaatsveen og forskingsbibliotekar Liv Kreken. Arrangementet er ein del av Oslo Kulturnatt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 7.11.2016 Språk er makt. På Eidsvoll i 1814 var det ord, og ikke våpen, som grunnla den nye norske nasjonalstaten. Etter dansketid og reformasjon i de fire forrige århundrene handlet revolusjonen på 1800-tallet også om språket og om hvem som skulle definere den nye norske identiteten. Mona Ringvej er forfatter og historiker, og har blant annet skrevet boken "Makten og ordene. Demokrati og ytringsfrihet fra Athen til Eidsvoll." Hun møter språkforsker og direktør for Språkrådet Åse Wetås til en samtale som ledes av journalist Jens Kihl. -- Samtalen er del av en arrangementsrekke om språk og historie på Nasjonalbiblioteket i høst. Språk viser hvem vi er og hvor vi kommer fra. Utviklingen av det norske språket er også historien om Norge. Hvordan har historiske hendelser påvirket språket vårt? Og kan måten vi skriver og snakker på, endre samfunnet? I tre arrangementer på Nasjonalbiblioteket i høst har en språkforsker og en historiker møttes for å snakke om samspillet mellom språk og historie. Samtalene

Arrangement 20.10.2016 Då reformasjonen kom til Noreg i 1536, fekk kyrkja ei hand på daglegliv, moral og samfunn. Gudstenester og skule fann stad på latin, og dansk blei det administrative språket. Samstundes gjorde boktrykkjarkunsten sitt inntog, bønder lærte å lese og skrive, og kontinentet kom nærare. Erling Sandmo er historikar med dansketida som eit av spesialfelta sine. Han har arbeidd med mange av dei same skriftlege kjeldene som det språkforskar Agnete Nesse har gjort, når ho dei siste åra har jobba med hanseatane og forholdet mellom skrift, tale og samfunn. No snakkar dei med Jens Kihl om korleis språk og identitet endra seg i tida før og etter reformasjonen. Samtalen er ein del av ei arrangementsrekkje om språk og historie på Nasjonalbiblioteket denne hausten: Språk viser kven vi er, og kvar vi kjem frå. Utviklinga av det norske språket er òg historia om Noreg. Korleis har historiske hendingar påverka språket vårt? Og kan måten vi skriv og snakkar på, endre samfunnet? I tre arrangement på Nasjonalbi

Arrangement 22.9.2016 Noreg og Island stod i eit sterkt kultur-fellesskap i mellomalderen. Nordmenn hadde teke med seg språk og skikkar då dei busette seg på øyane i vest rundt år 870, og handel med norske kjøpmenn var naudsynt for Island. Men då dei svarte skipa kom med pesten til Bjørgvin i 1349, tok dei tette banda slutt. Og når konge og verdsleg makt blei samla i Danmark nokre tiår etter, tok det ikkje lang tid før islendingar og nordmenn ikkje lenger forstod kvarandre. Kva skjedde med språket då kontakten blei broten? Historikar Jón Viðar Sigurðsson og språkforskar Arne Torp møter Jens Kihl, politisk journalist i Klassekampen og mållagsmann, til samtale om språk og samfunn i mellomalderen. Arrangementet er ein del av Nasjonalbiblioteket si arrangementsrekkje om språk og historie hausten 2016: Språk viser kven vi er, og kvar vi kjem frå. Utviklinga av det norske språket er òg historia om Noreg. Korleis har historiske hendingar påverka språket vårt? Og kan måten vi skriv og snakkar på, endre samfunnet? I t

Arrangement 26.5.2016 Europa er midt i den største flyktningkrisa og folkevandringa sidan den andre verdskrigen. Det er denne røyndomen visesongar Lars Bremnes har som bakteppe når han tek oss med på ei reise inn i emigrantvisene si verd og visearkivet til Nasjonalbiblioteket, i følgje med forskningsbibliotekar Liv Kreken og programleiar Kari Slaatsveen. Emigrantviser kan enten beskrive sjølve reisa til fjerne land, fortelje om hardt arbeid og tapte draumar i det håpefulle landet, eller om heimlengt og sakn. I Nasjonalbiblioteket sitt visearkiv finn ein fleire hundre slike meir eller mindre ukjende viser om emigrasjon frå Noreg. «Emigranten» frå byrjinga av 1900-talet er ei av dei, som Bremnes i kveld spelar med heilt ny melodi særskild laga for anledninga. Bremnes har sjølv skrive om det å vere flyktning, i visa «Elias sang», som i løpet av nokre månader blei kjent over store delar av verda. Bremnes syng «Elias sang» denne kvelden, men ho vil óg bli urframført på arabisk av Noregs første fribymusikar Abazar

Arrangement 29.4.2016 What happens when a contemporary musician delves into the Norwegian folk music archives? It is perhaps not traditional music and typical Norwegian tones one first thinks of when one hears works by composer Maja S. K. Ratkje. With electronic musical instruments and her own voice, she has performed around the whole world as a solo artist and with art installations in groups, such as SPUNK. Now Ratkje meets program host Kari Slaatsveen and research librarian Hans-Hinrich Thede to talk about what she found in the National Library's folk music archive, before she shows what can happen when the present meets the past. The event is a part of the concert series Dust and Stars (“Støv og stjerner”). ----------------------------- Kva skjer når ein samtidsmusikar dykkar ned i det norske folkemusikkarkivet? Det er kanskje ikkje tradisjonsmusikk og rotnorske tonar ein fyrst tenkjer på når ein høyrer verka til komponist Maja S. K. Ratkje. Med elektroniske musikkinstrument og eiga stemme har ho spela ov

Arrangement 10.3.2016 Dette er historien om den norske motkulturen på trykk, fortalt av en som var et helt annet sted. Var motkulturen for eller mot kultur? Kan man være ikke-røykende hasj-sympatisør? Var pønkerne frikere med kort hår? Sånne ting. I en serie foredrag denne vinteren kåserer, funderer, spør, forteller og viser Knut Nærum hva han har funnet i Nasjonalbibliotekets kjeller. Mimring garantert. Usammenhengende rør kan forekomme. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.